Det er ikke alltid mannen og kvinnen får det samtidig - ønsket om å få barn.
Ofte må nok jentene jobbe litt og vente litt før de får mannen sin på gli... Her er forumet for de som venter på at mannen skal bli klar.
Kanskje du har noen gode råd til andre?
Vennlig hilsen jordmor Siri
jeg vil,jeg vil,jeg vil.......
22:38 7.02.2008
Vet ikke helt om dette er den rette plassen,men nå trenger jeg å få det ut!!!!!
Har en herlig samboer,men han vil ikke ha flere barn...Vi har en herlig gutt på 10 mnd sammen,og når jeg snakker om at "når han får en søster eller bror"får jeg bare til svar at vi ikke skal ha flere barn,eller at da får jeg finne meg en annen mann....
Har spurt hvorfor det ikke er aktuelt,men får bare til svar at han vil ikke ha flere barn,det får være nok med han vi har..
Når det er sagt,må det vel sies at han vi har ikke akkurat var planlagt...eller......jeg sluttet med pillen pga migrene og han ville ikke bruke kondom,så da ble det baby....gutten vår er som sagt herlig og pappaen elsker han masse..
Men,da kommer vi til mine følelser.....Jeg ønsker at sønnen min skal få en bror eller søster....
Jeg vil gjerne jobbe en stund før jeg eventuelt skulle bli gravid igjen,men det er så utrolig sårt at mannen jeg elsker sier at han ikke vil ha flere,at det ikke er åpent for diskusjon....
Vet ikke helt hva jeg skal tro eller føle,men det har resulter i at jeg er utrolig deppa og klarer nesten ikke å glede meg over de gode nyhetene når venner kommer med sine gode nyheter...blir nesten litt sjalu..(går seg selvfølgelig til etterhvert)
Jeg gråter av og til en liten skvett når jeg ser små babyer,og tenker at jeg aldri skal få føle den usigelige gleden av å holde en liten baby som er min igjen...
Jeg er klar over at jeg høres helt kokko ut,men slik er det nå bare....
For det forste vil jeg si at jeg har empati med deg. Her har jeg alikevel noen synspunkter. A) Hvis du fortsatt har migrene og han ikke bruker kondom vil det bli flere barn. B) Du onsker deg ikke barn naa. Masing paa dette tidspunktet er helt ufruktbart. Vent til I allefall DU er klar. Folelser og livet generellt har det med aa by paa overaskelser og variasjon- noen gode, andre daarlige. Kjemp ikke som Don Q med vindmoller. C) Naa vet jeg ingenting mere om deg enn det du selv pressenterte I dette korte innlegget, men om du graater og er uendelig trist til tross for deilig baby og mann du elsker bor du kanskje prove aa finne ut om du har en fodselsdepresjon. Hores nesten litt saann ut paa meg. Det er GOD hjelp aa faa for dette. Takk for at du delte historien din.
kjære my'en
Ble litt frustrert da jeg leste svaret du hadde fått over her! Ikke bry deg om det, selvfølgelig trenger du ikke å ha fødselsdepresjon!
Jeg har det på nøyaktig samme måte som deg! Forskjellen er at min mann har tre barn fra tidligere ekteskap. Han har de veldig sjelden pga at de bor veldig langt unna. Vi har et felles barn sammen som nå er 1,5 år gammelt. Jeg har hatt det sånn som deg siden jeg dro hjem fra sykehuset. Jeg syns opplevelsen å være gravid, føde og få en liten baby er et mirakel, og jeg blir dårlig når jeg tenker på at jeg aldri skal få oppleve dette igjen. Det værste med hele greia er at barnet mitt er helt alene, uten søsken! (Mulig enkelte her mener at det ikke stemmer pga halvsøsken, men h*n vet ikke hvem de er en gang og kommer heller aldri til å få noe særlig med dem å gjøre.)
Tenk når jeg (og faren) dør osv, så blir barnet mitt helt alene! Syns det er grusomt å tenke på! Trist at h*n skal vokse opp alene også, uten noe søsken å være glad i, leke med, slåss med, knytte bånd med! Men mannen min er urokkelig. jeg elsker ham utrolig høyt, men jeg har vurdert å gå fra ham bare fordi jeg ikke vet om jeg kan leve uten å få flere barn! Dette gjør meg så deprimert at jeg syns det er vondt å se barn bli født på tv, gravide osv. Blir så trist når ALLE venninnene mine snakker om "den neste". Til og med venninner som er i samme situasjon og er sammen med en som har barn i fra før.
Huff:-(
Anonym
Sv: jeg vil,jeg vil,jeg vil.......
23:00 29.02.2008
tusen tusen takk...ble litt frustrert jeg også...
takk for at du gadd å svare meg,for det er uendelig vondt..
Hjelper på en måte litt å vite at det er andre i min situasjon,at det ikke bare er min mann som er litt ....hmm hva skal jeg si....teit!!!!
Vet ikke om jeg bør fortsette og mase på ham jeg, når han sier klart fra at det ikke kommer til å endre seg senere heller. Men det er jo veldig vanskelig å skjule det også da! Jeg har så lyst til at barnet mitt skal få søsken, og å få oppleve graviditet og fødsel en gang til! Første gang man er gravid er man liksom ikke så bevisst på hva som skjer når man er garvid og sånn, siden man ikke har opplevd mirakelet før, så jeg er sikker på at andre gangen kanskje blir enda mer spennende fordi man vet hvor fantastisk det er! Tror man setter pris på graviditeten på en helt annen måte. Er ikke det at det trenger å skje nå, men om et år eller noe har jeg så lyst på et nytt lite under.
Anonym
Sv: jeg vil,jeg vil,jeg vil.......
21:52 3.03.2008
jeg er helt med...forstår hva du mener 100%
For å være helt ærlig likte jeg ikke så veldig godt å være gravid(følte meg liksom litt invadert på en måte),men nå når jeg vet hvor fantastisk det er å ha barn,gjør jeg det med glede en gang til..og,som du sier tror jeg at jeg hadde nytt det og satt pris på det!!!
Jeg tenker kanskje at du burde prøve å nyte gutten dere allerede har, og vente litt med masingen. Utfra situasjonen dere er i nå er det jo tydelig at han ikke er klar for flere akkurat nå, men selv om han sier at det er uaktuelt i framtiden også, så kan det jo være at han kommer til å se annerledes på det etterhvert, og jeg tror det i hvert fall vil være mer fruktbart for deg å "spare" masingen til det er aktuelt for DEG.
Jeg skjønner at det er vanskelig, men jeg synes det er utrolig synd om du ikke prøver å nyte den herlige babyen du allerede har!!! Du må huske på at du er på et forum hvor mannen ikke er klar, og for noen av oss innebærer det å være godt over 30 og fortsatt ikke ha noen barn (eller en mann som er klar for barn). Om du ender opp med ett barn, så er det ett mer enn ingen... og mannen din har blitt med på å lage barn før, så forhåpentligvis vil han med tiden innse hvor viktig dette er for deg og bli med på å lage søsken til sønnen deres. Jeg håper det ordner seg for dere, men prøv å nyt tilværelsen slik som den er akkurat nå likevel.
Hilsen en sniker på mannen ikke klar-forumet som velger å holde seg anonym foreløpig
Anonym
Sv: jeg vil,jeg vil,jeg vil.......
21:46 3.03.2008
jeg nyter gullet mitt,men er i bakhodet hele tiden at han ikke skal få noen søsken,og det er vanskelig å innfinne seg med....selv om jeg har han,og det finnes andre som ikke har barn,betyr ikke det at fordi jeg har en er savnet etter en til mindre enn deres....
Jeg holder forresten klokelig kjeft til min bedre halvdel,for jeg vet at om jeg maser blir det hvertfall aldri søsken til lillegull!!!
Var ikke meningen aa vaere frekk. Og en dep er heller ingen skam- du skriver selv at du forelopig ikke onsker flere barn ... Ting forandrer seg for deg og ham. Ps halvsosken kan du jo prove aa jobbe for kontakt med. Faar du nytt barn med ny mann blir jo disse ogsaa halvsosken.
