BarniMagen.com

husk ingen fødsel er lik. jeg har menssmerte fødsel og det er ikke halvparten så vondt som jeg trodde. mamma sa til meg- ta vekk halvparten av det folk sier til deg så nærmer du deg en ordnetlig fødsel.-
fler er enige i dette. ikke la andre skremme deg. fødsel skal ikke forbindes med frykt og smerte-- men med glede:)

hilsen 22 år.

tusen takk for svar:) nå ble jeg litt mindre beskymra:)

slike mens-smerter har jeg aldri opplevd.... men den lille murringen (mens smerten).. som er ubehagelig (ikke vond) .....slik var det for meg på tidlig stadium av fødselen...

Syntes heller ikke at fødselen var så gal, som jeg hadde trodd den skulle bli... Ventet hele tiden på at den ble verre... Og det ble den aldri...

Men bare så det er sagt så gruer jeg meg skikkelig denne gangen også... Er redd for at det skal være vondere denne gangen... og bli like ille som så mange sier...

En liten ting til: De sier at kvinner med sterke mens-smerter har lette fødsler... ;) vet ikke om det stemmer... men har hørt det fra flere...

Jeg har menssmerter som er slik: dritvonde tak i korsryggen og i nedre del av magen, så vondt at jeg klarer ikke å krøke meg sammen, men kroppen er som i en spent bue. Må holde pusten når takene kommer, og klarer meg ikke uten store doser Narpoxen/Ibux.

Riene under fødselen min kan dessverre ikke sammenlignes med menssmertene mine. Det var helt andre smerter, helt forferdelig og så intenst at jeg ville bare forsvinne.
Det ironiske er at smerteterskelen min ellers er svært høy, jeg tåler MYE smerte uten å reagere noe særlig. Trener kickboxing og er vandt med å få spark og slag, fått 3 gradsforbrenning på armen osv

Men trøst deg med at mange kvinner får ikke så vonde rier under fødselen. Mange sier at de kunne født om igjen dagen etterpå.
Kanskje du er en av de heldige?

Du bør nok være forberedt på at å føde er det vondeste du vil oppleve. Men likevel overlever vi, og likevel gjør vi det gang etter gang :)
Smerten er til å overleve fordi den kommer og går. Den er ikke konstant, og den er borte når barnet er ute. I tillegg finnes det jo hjelp. Lystgass har jeg selv brukt og det var godt, videre har du epidural som mange mener sender deg rett til himmels.
Men å tro at det ikke er så vondt som alle sier tror jeg vil være å lure seg selv. Vi er alle forskjellige, men vondt er det.

Min fødsel var desverre mye mye mye mye vondere enn jeg hadde trodd. Jeg visste at det skulle være vondt, men det ble enda verre enn jeg hadde forestilt meg. Alle fødsler er forskjellige da. Noen har omtrent ingen smerter (veldig skjeldent) og de fleste får dritvondt. Heldigvis finnes det epidural og lystgas for å dempe smertene. Jeg skal ikke lyve for deg, men vil du ha et barn må du gjennom det. Det er prisen du må betale for å få barn rett og slett. Det er viktigere å spørre deg selv om du vil ha et barn, framfor om du vil gjennom en fødsel. Det ordentlige arbeidet begynner etter fødselen!

Det du forresten beskriver som menssmerter virker mer som rier enn menssmerter. Jeg har aldri opplevd slike menssmerter som du beskriver. Så rier er nok ikke 100 ganger verre enn det du opplevde, det høres veldig lik ut som rier. Høres ut på meg som om du har mistet.

Dere to som skrev her den 18. februar kl. 10.38 og 14.05, jeg blir like forbanna hver gang jeg leser folk påstå at fødselen kommer nok til å bli det vondeste du får oppleve og hvis du ikke tør å gjennomgå voldsomme smerter så får du la være å få barn. Det der er nemlig ikke lenger en evig sannhet at man er nødt til å lide i fødsel. Hvis man er veldig redd for smertene, går det an å be om smertestillende hjelpemidler underveis, er man heldig og kommer borti de rette medgjørlige jordmødre og leger - så kan man få smertestillende fra ganske tidlig i fødselen og til barnet er ute. Jeg har født tre barn og har hatt epidural fra tidlig i fødselen alle tre gangene. Når riene ble skikkelig vonde, fikk jeg epidural. Det hjalp meg veldig. Jeg har født med epidural alle tre gangene, i tillegg har jeg brukt lystgass for å slappe av. Når jeg skulle presse ut barnet fikk jeg i tillegg mast meg til lokalbedøvelse nedentil, slik at det ikke gjorde så vanvittig vondt da jeg pressa ut ungen. Jeg fikk også påfyll med lokalbedøvelse da jeg ble sydd. Så det er faen meg ingen selvfølge at en fødsel MÅ være et smertehelvete. Det går an å be om god smertelindring hvis man er veldig redd for smertene. Jeg ser ikke tilbake på mine fødsler som det vondeste jeg har opplevd i mitt liv, selv om veldig mange andre påstår det. Jeg blir fly forbanna hver gang jeg hører noen si at "man bør la være å få barn, hvis man ikke tør å føde i store smerter". Jo det går an å få barn, selv om man er redd for smerter. De fødselsmertene må ikke være helt uutholdelige. Jeg har hatt epidural fra 3-4 cm åpning hver gang. Siste gangen jeg fødte så hadde jeg epidural til ungen var ute, så jeg har født uten enorme smerter. Det kan andre også!

Jeg har hatt så lite menssmerter i mitt liv, at jeg kan ikke uttale meg noe særlig om det. Men jeg vil si at de aller første riene minner om vanlige menssmertene, slik jeg husker det.

Jeg er litt uenig i dette.... Jeg skulle faktisk ønske at noen hadde fortalt meg hvor grusomt vondt det er å føde. Jo, folk sa at det var vondt.....men min fødsel var mye verre enn jeg kunne forestille meg i min villeste fantasi. Jeg trodde jeg var forberedt psykisk på smertene, men det var jeg nok ikke.

Når det gjelder smertelindring: jo, det går ann å få epidural...men ikke alltid. Div. tilstander gjør at det ikke blir satt epidural

Jeg er anonym 10.38 og jeg tror du bør lese innlegget mitt en gang til! Jeg sier de fleste opplever det som svært vondt og å tro man skal gå gjennom en fødsel uten smerter er utopi! Men jeg sier også at det er god hjelp i smertestillende.
Du sier det jo selv i ditt eget innlegg, sitat "Når riene ble skikkelig vonde, fikk jeg epidural."
Det er nok også sånn at ikke alle får tilbud om epidural. Raske fødseler er som regel mer intense og riene hardere enn når fødselen tar lengre tid. Men desverre er det nettopp ved disse fødslene man må klare seg uten epidural. Epiduralen kunne gitt et litt roligere fødselsforløp, og dempet noe på de intense riene.

Jeg kan skrive under på at raske fødsler er IKKE synonymt med mer intens eller mer smertefull fødsel enn under lange fødsler! Det er en MYTE at man venner seg til smertene fordi det skjer så gradvis. Det som skjer, er nemlig at man blir UTSLITT og MOTLØS samtidig som en har sterke smerter.
Jeg hadde rier med 3 min mellomrom i 19 timer, i 10 av de timene var det bare 1 min mellom og de var GRUSOMME!

Takke meg til en 4 timers fødsel hvor det er vondt mens det står på men man blir iallfall fort ferdig, fremfor å pines i det uendelige!

Man må vel ha opplevd begge deler før man kan vurdere hva som er verst? De jeg snakker med som har opplevd begge deler sier at de raske er MYE vondere, men at man blir veldig sliten av de lange. Så hva gjelder selve riesmerten og styrken, er nok de raske vondere og epidural kunne være nødvendig. Det er ikke heldig når det går for raskt. Barnet skal rekke å rotere skikkelig og alt skal være ferdig tøyd og klart nedentil.

Du får i hvertfall tid til smerte-lindring...
Pga styrt-fødsel som 1.gangs har overlege og jordmødre rådet meg å løpe til sykehus på første ri. Og de har anbefalt meg å forberede meg på at det kan bli vanskelig å gi meg noe som helst lindring, om det går fortere enn sist.

Så hvordan kan du skrive under på at en lang fødsel er verre enn en kort? Og hvem er du som sitter på den fasiten om hva som er en myte eller ikke?

synes fødsels smerter er mer likt mageknip smerter jeg da + ryggen da... fødsels smerter er noe alle jenter klarer, vi er jo skapt for det!! ja, det er jo ikke deilig, men du takler det!! lykke til

Til nr3?!?:

Du er ikke lite arrogant i uttalesene dine..
Det at du sier at smertene du hadde under fødselen din ikke var verre enn mageknip, forteller meg at du ikke hadde grusomme smerter, som noen av oss andre absolutt hadde.
Greit å uttale seg om sin EGEN fødsel, men ikke kom å uttal deg om noe du ikke har peiling på: nemlig andres smerter under fødselen!
Du er tydeligvis en av de mange arrogante kvinnene som har vært heldige med fødselen sin, og som ikke innser det. Du tror bare at du var flinkere enn andre kvinner som ikke har vært like heldig.

"Vi er jo skapt for det"....herregud jente, våkn opp og få deg litt kunnskap om barnefødsler på verdensbasis.

Hva er problemet dittm anonym 22:52 21,02.2008?!

Takler du ikke at kvinner skriver om hvordan deres fødselsopplevelse var, uten at du tyr til hets og trakassering av dem, bør du jamen meg slutte å skrive her i utgangspunktet!
Det er ikke bare de som har hatt spesielt vonde fødsler som har "lov" til å skrive her skjønner du! Skjerp deg! DU er ikke bedre enn andre selv om du hadde en grusom fødsel.

Jeg har hatt slike menssmerter som hovedinnlegg her, noen få ganger. Har hatt kjempevondt og besvimt og greier.

Menssmertene er også regelmessige når jeg har denne typen smerter, de kommer i skikkelige tak i mage og rygg, så avtar de veldig og kommer så tilbake igjen, men etterhvert blir de svakere og skjeldnere helt til smertene er så og si over, bare litt murringer igjen.

Har tenkt litt på om dette likner på rier, bare motsatt :)

Hei hei.

Tenkte bare at jeg skulle skriv ett lite innlegg til deg. Jeg har ikke opplevd sånne menssmerter som du beskriver.. men svigermor fortalte meg i julen at hennes menssmerter var verre enn hennes fødsels-smerter. Siden jeg ikke har hatt slike kraftige menssmerter ble det litt vanskelig for meg å sette eg inn i. De du beskriver høres veldig ekstremt ut, og det minner om hennes opplevelse.
Ivertfall så sa hun at hennes menssmerter var verre enn hennes to fødsler.. jeg tror faktisk hun beskrev dem som mye verre!!

Uansett fins det alternativ og hjelp og få til å bearbeide fødselsangst.

lykke til

Hei anonym!
Det der kunne like gjerne vært mitt innlegg! Hadde en liknende opplevelse i sommer (har vanligvis ikke så voldsomme menssmerter men...) Jeg kaldsvettet, hyperventilerte, kastet opp og klarte slett ikke snakke. Så vondt var det. Anser ikke meg selv som noen pyse heller. Moren min (sykepleier), var tilfeldigvis på besøk den morgenen det skjedde. Hun trodde jeg hadde en spontanabort, eller extrauterint svangerskap. Hun stod med mobilen i hånden og ville ringe ambulanse. ALDRI har jeg hatt så vondt før. Hun hadde nok ringt også dersom jeg ikke hadde forsikret henne om at gravi-testen jeg tok 3 dager tidligere var negativ. Oppdaget heldigvis selv at jeg hyperventilerte, slik at jeg unngikk å besvime. Etter en drøy halvtime slapp smertene litt, og etter en time var jeg fin igjen, om enn litt skjelven. Tok kontakt med legen min etter dette, og fikk komme til gynekolog for en sjekk, men han fant ikke noe galt med meg. Han sa det likevel KUNNE vært en spontanabort, selv om jeg har vondt for å tro det siden sambo var på ferie de 3 siste ukene før denne episoden. Så jeg forstår du er litt redd. Jeg hadde heldigvis bare denne ene episoden, neste mens var helt som vanlig, dvs med lite smerter. Har også tenkt at dersom fødsel er tilnærmelsesvis like vondt, da vil jeg helst slippe.... Litt sent for meg som er 20 uker på vei! Heldigvis finnes det smertestillende, og rier kommer i tak, så innimellom får man vel bittelitt pause ;-) Og ikke minst: Jeg vet hva det er, og at smertene ikke er farlige.

hei hei:)
Må si det var kjekt å se at du kjente deg igjen her i mitt tilfelle!
Lurte på om du planela å bli gravid?? Hvor mange dager hadde du gått over IKM? Jeg hadde gått 6 dager over, og syntes det va veldig rart siden jeg alltid har hatt regelmessig mens.
Du snakket noe om extrauterint, hva er det?
Mine smerter gikk over etter ja, kanskje en halv time slik om du. Men da hadde jeg jo tatt to paraceter. Men når gynekologen skulle sjekke meg, fikk jeg kjempe vondt igjen. Kasta opp igjen som sagt.
gratulere så mye med baby i magen:)

hei hei tjukkemaggen:)
Må si det var kjekt å se at du kjente deg igjen her i mitt tilfelle!
Lurte på om du planela å bli gravid?? Hvor mange dager hadde du gått over IKM? Jeg hadde gått 6 dager over, og syntes det va veldig rart siden jeg alltid har hatt regelmessig mens.
Du snakket noe om extrauterint, hva er det?
Mine smerter gikk over etter ja, kanskje en halv time slik om du. Men da hadde jeg jo tatt to paraceter. Men når gynekologen skulle sjekke meg, fikk jeg kjempe vondt igjen. Kasta opp igjen som sagt.
gratulere så mye baby i magen:)

Hei, jeg har ikke opplevd slike menssmerter som deg. Mine er vel mer moderate, de første dagene ved mens.

Hvis noen drar inn til føden med den tro at fødsel ikke vil gjøre vondt er svært naiv!

Selvfølgelig gjør det vondt og til noen er det uproblematisk og til andre er det utholdig desverre!! Både med og uten smertelindring... ingen er like!

Ang min fødsel så var smertene vonde, men fokuset mitt var kun på å puste meg igjennom slik at jeg ikke klarte å fokusere på hvor vondt det egentlig gjorde!! Jeg endte opp til slutt med epu.14 timer etter første ri, fordi jeg var så sliten siden ingenting skjedde så fikk denne smertestillende for å få slappet av og i håp om at ting skulle skje... men det tok fortsatt 9 timer før lillemor kom ut... med hjelp!

Det jeg husker av smerte... er når de satt inn sugekoppen... men rien før eller i det hun kommer ut husker jeg ingenting av ang smertene.
For da var fokuset å puste seg gjennom riene og når du begynner å presse så er det det som er i fokus og man glemmer ofte mye rundt seg!!

Så jeg gruer meg ikke til neste fødsel med tanke på denne:)

Jeg har dritvonde menssmerter til vanlig, har hatt isjassmerter i ryggen samtidig. Da snakker vi ikke-klare-å-puste-snakke-vondt smerter
kvalme. Fælt rett og slett.
Men det kan overhode ikke sammenlignes med de fødselssmertene jeg hadde. Ingenting hjalp, selv ikke epidural. Så hvis noen ikke ikke syntes at fødselssmertene var verre enn sterke menssmerter, så hade de sluppet billig unna under fødselen.

Det hørtes veldig vondt ut det du opplevde, kan høres ut som du har mistet :-(
Slik du beskriver smertene minner veldig om slik jeg hadde det under den andre fødselen min. Jeg hadde en såkallt styrtfødsel hvor det gikk litt over 3 timer fra første smerte til jeg hadde født. Smertene var veldig vonde - trodde jeg..
Men den andre fødselen min var mye verre. Altså smertene var både mye sterkere og det tok lenger tid, da tok det nesten 14 timer. Så jeg må nok si nei til at fødselssmerter kan sammenlignes med sterke mensensmerter, eller jo under den første fødselen min kan det det. Men ikke den andre. De smertene der var helt ubeskrivelige.
Jeg var totalt uforberedt på det fordi alle hadde fortalt meg at fødsel nummer to som regel er lettere enn nummer en. Jeg fryktet jo en fødsel på 1 time eller noe, men skulle virkelig ønske at jeg hadde fått en 1 timers fødsel i stedet for den fødselen jeg fikk.
Ser det er noen her som sier at korte fødsler er verre enn lange, hahaha sier jeg bare!

Hei HI!

Jeg har hatt et par tilfeller av sånne ekstreme menssmerter som du beskriver (ingen erfaring med fødsler enda dog, venter første i sommer), og jeg vet at det ikke dreier seg om aborter.

Den første gangen ble jeg livredd. Var noen dager på overtid (men svært lite sannsynlig at jeg var gravid, hadde ikke hatt noen ubeskyttede samleier, og et par dager over tiden er jo i grunn ikke så uvanlig), og hadde kjent murringer og hatt litt blodblandet utflod i noen dager, litt som om mensen ikke helt greide å starte (jeg har alltid litt blodblandet utflod og litt murring en dag eller så i forkant). Og så våknet jeg en morgen av smerter som ikke kan sammenlignes med noe jeg har kjent før - jeg kladsvettet, greide såvidt å huke meg de få metrene fra senga til doen, der ble jeg sittende en stund fordi jeg ikke greide å samle krefter til å komme meg tilbake til senga, og når jeg endelig hentet meg inn nok til å sjangle den lille biten besvimte jeg på sengekanten. Våknet opp og besvimte igjen etter å ha ringt kjæresten og skremt livet av ham - og jeg trodde seriøst jeg skulle dø eller noe enda verre der jeg lå. Men etter å ha svimt av andre gangen gled jeg bare over til søvn i stedet for å våkne, og når jeg våknet igjen en halvtimes tid senere var det verste over og så lenge jeg lå helt stille gikk det helt fint.

"Diagnosen" jeg fikk på det i ettertid, var livmorkrampe. Ufarlig i seg selv, men forferdelig vondt. Og når jeg tenker over det - joda, det var nok omtrent den følelsen jeg vil se for meg at det gir dersom du forflytter en grusom leggkrampe over på livmora.

Neste gang var vel et års tid senere, våkner av sterke menssmerter, står opp og går på do, må legge meg ned på badegulvet fordi det svarter for meg og smertene tiltar, og til slutt samler jeg krefter for å komme meg fra badet og inn på soverommet. Sambo kommer løpende ut på stua når han hører at jeg kollapser over trappetrinnet ned fra kjøkkenet til stua og finner meg liggende halvt bevisst utover stuegulvet. Jeg svettet som en gris, klynket i smerte i en times tid før jeg sovnet igjen (paralgin forte som endelig begynte å virke), og livmora var så mørbanka at jeg var neddopa på paracet i et par dager etterpå... Denne gangen VET jeg det ikke var en abort, for jeg visste det kunne være en viss fare for graviditet pga et ubeskyttet samleie på "farlig" tidspunkt, så jeg testa meg dagen før denne hendelsen, og testen var utvilsomt negativ. Men samme som forrige gang, var det som om mensen ikke greide å komme i gang i noen dager før den plutselig kickstarta seg selv.

Like etter dette var jeg til utredning hos en gynekolog på grunn av småblødninger før og etter mensen, og hun forklarte at de sterke menssmertene og livmorkrampene kan forklares med at kroppen ikke helt er i balanse, at noe ikke virker godt nok til at blodet "løsner" skikkelig fra livmora når det skal og at kroppen ikke blir kvitt alt blodet som skulle vært ut. Livmorkrampene var rett og slett kriseløsningen til kroppen når ting streiket helt og nektet å starte - og småblødningene mine var et tegn på nettopp det at de mekanismene som skulle støte ut blodet ikke virket helt som det skulle og at det ble hengende igjen rester etter mensen.

Men, jeg har også hatt en spontanabort en gang - den gangen er jeg rimelig sikker på at det var det det var. Smertene var ikke like sterke - og helt annerledes - og det var mye mer blod, blod som så helt annerledes ut. Den gangen var jeg vel omlag 8 uker, og såvidt jeg husker var smertene langt mer takvise, ikke så sterke hver for seg, og de pågikk over mye lengre tid. Egentlig ikke sammenlignbart engang med livmorkrampene.

Jeg satser bare hardt på at fødselen ligner mer på aborten i typen smerte - for det var en smerte jeg kunne leve med i noen timer. Livmorkrampene var fullstendig uutholdelige.

Ja,det er viktig å poengtere at ingen fødsel er lik! Noen synes det er helt forferdelig vondt,mens andre sier at de kunne gjort det igjen neste dag. Jeg har selv slitt med menssmerter i mange år og gjør det fortsatt.

Riene helt i starten er slik som menstruasjonssmerter. Men det tar seg jo selfølgelig opp etterhvert. Litt lenger ut i forløpet blir smertene annerledes og sterkere. Men det er samme TYPE smerte som menstruasjonsmerter.
Det som kanskje kan forklare forskjellen på disse 2 smertene er;
når du har kraftige menstruasjonssmerter så hjelper det iværtfall litt på og ta smertestillende som ibux,naproxen og paracet. Mens ved fødselssmerter så må det faktisk lokalbedøvelse til (epidural)!!
Du blir da lammet fra livet og ned. Dette brukes ved operasjoner også.
Så kraftig er rier.
Men det er ikke noe å være redd for. Du får så mye smertestillende du bare vil. OG en fødsel er jo tross alt en fantastisk opplevelse:-)

Her ser du at du kommer til å få hundrevis av ulike svar. Min versjon: Ja, det minner om menssmerter, begynner svakt og tar seg opp. Riene begynner forsiktig og blir sterkere og sterkere, for deretter å avta. (En bølge som det sies) Jeg syntes det var vondt, men ikke skremmende vondt. Gruer meg ikke veldig til neste fødsel. Men jeg tror smerten er mye verre på noen enn på andre, så det må man jo bare vente og se dessverre. Forhåpentligvis kan du få smertestillende som hjelper.

Så jeg vil tro at dette du opplevde her var så vondt at du kan sammenligne det med fødselssmerter...

Heisan!

Vet ikke om jeg er veldig seint ute, men ville bare si at jeg håper ikke at du blir så redd for smertene at du ikke tør å få barn.

Har selv at slike sterke menssmerter som du beskriver siden jeg fikk mensen første gang. Eneste som da har hjulpet er å lære å kjenne tegnene på begynnende mens og da proppe i meg smertestillende og ligge helt rolig etterpå. Hvis jeg ikke har klart det, så kan jeg ta 2 paralgin forte + 2 paracet uten at det hjelper det minste. Da ligger jeg sammenkrøket på badet og gråter pga smertene. Og jeg er i utgangspunktet tøff ( brakk kjeven en gang og trodde jeg bare hadde forstuet den litt)

Når jeg fødte startet det med at vannet gikk, så jeg ble satt på riestimulerende midler. Det medførte at jeg fikk intense rier, nesten uten opphold. De som har greie på dette påstår at slike rier er verre en de riene man har hvis man ikke bruker riestimulerende ( ikke vet jeg- har ikke nok erfaring...)Brukte lystgass til å begynne med, men gikk etterhvert over på epidural. Og da kjente jeg absolutt ingenting!!!

Når jeg hadde rier var de faktisk ikke verre enn sterke menssmerter. Vonde selvsagt, men ikke verre. Så jeg tror du kan glemme at rier skal være 100 ganger sterkere enn de smertene du opplevde. Mulig man kan si at de er 100 ganger sterkere enn vanlige mensmurringer, men det vet jeg ikke noe om.

Husk at uansett så er smerteopplevelsen helt personlig, og det som kan oppleves som uutholdelig for noen kan være helt overkommelig for andre. Hvis du blir gravid så snakk med leger og jordmødre om dette. Er du fortsatt engstelig så ikke la deg bli avfeid med at det er vondt å føde. Be om å få ulike alternativ til smertelindring slik at din fødselsopplevelse kan bli best mulig.

Lykke til

Jeg har halv-vonde menssmerter- men det kan ikke sammenlignes med fødselssmerter i det hele tatt. På den annen side er det snakk om relativt kort tid, og du får et barn som lønn for strevet... så selv om det er pyton, kan det anbefales;-)

Nærmeste forkalring jeg kommer på er smertene du har når du er skikkelig dårlig i magen...og har diare..

Hørest ut som om det kunne vert meg på en god dag(!). Vet du om du her endometriose? Typisk symptom på det er kraftige menssmerter. Nei, ikke nødvendigvis kraftige "normale" menssmerter, men menssmerter fra helvette! Kan vere lurt å skjekke, for er det dette, kan det bli verre menssmerter etter hvert. Tro meg!
(www.endometriose.no)

Jeg har hatt helt fryktelige menssmerter. Ringte da til legevakta. Det var så vondt at jeg sto på tærne, holdt meg fast i bordet og bare hyla. Ikke noe de fikk gjort med det fikk jeg beskjed om.
Mens smerter og rier kan vel ligne endel. Men jeg opplevde disse menssmertene som mye verre, for det kom plutselig og uten forvarsel. I de aller fleste fødsler, er det vel vanlig at riene bygger seg opp. De starter lissom ikke på det mest intense, du blir litt mer vant til de underveis før de bygger seg opp.
Tror ikke du skal bekymre deg så mye. Har et barn fra før og nr 2 på vei. Regner med at fødselsopplevelsen blir like individuell som alle andre fødsler. Man vet ikke hva man går til før man er der. :)

Jeg mistet en gang og da opplevde jeg sånne smerter som du beskriver, bare at de varte i flere dager.
Kastet opp, besvimte og hadde fryktelige smerter.
Hører de sier at når man mister når man er mer enn tre mnd på vei, så er riene like vonde som under en fødsel- vet ikke om det stemmer, men det skulle ikke forundre meg.
I såfall så har jeg i hvertfall en liten formening om hva jeg går til, og at jeg antakeligvis skal greie det . :)

Gleder meg til å føde jeg, det som er så greit med det er at når det først er i gang så er det for sent å snu- og jeg er ganske sikker på at man synes at det er verdt det når den lille engelen kommer.

Bestemor klarte det, Mamma klarte det, til og med Svigermor klarte det. Da skal i allefall jeg klare det tenker jeg!

Lykke til alle sammen!

Er dette enn konkurranse om hvem som har hatt det vondest? Høres sånn ut ;-)

For min del må jeg si at det var så inn i HELV......vondt å føde at jeg kan nesten ikke beskrive det. Man må jo vente til man har en viss åpning til man kan få epidural og denne tiden kan vare rimelig ILLE.

Jeg hadde så vondt at jeg ikke fikk fram en lyd, jeg måte bare konsentrere meg om å leve. Jeg lå og sparket med bena så instrumenter og greier trillet veggimellon. Måtte jo gjøre av smertene et sted. Jeg gråt stille og kastet opp innimellom. VONDT VONDT VONDT.

Det var like vondt som å legge fingrene i døråpningen på bilen og smelle igjen døren en 10-12 ganger etter hverandre.

Trøsten er at rier ikke er konstante, man får hvile innimellom dem og når barnet er ute så er vips tryll tryll alle smerter over. Utrolig men sant.

Smerteopplevelsen er individuell, slik også alle fødsler er det. Raske og lange fødsler kan være vonde eller mindre vonde. Jeg har hatt en av hver, nå sist en styrtfødsel for noen uker siden. Jeg hadde overhode ikke vondt, og skjønte ikke at jeg fødte før hodet sto i trusen min, jeg sto med klærne på og hun bare "ramlet ut". Jeg hadde kun hatt noen regelmessige menstak i forkant, og eneste grunn til at jeg dro inn på sykehuset var fordi jeg blødde og sykehuset ville sjekke hva det var. Jeg fikk ingen skader og var ute av sykehuset under et døgn etterpå. Første fødsel var vondere og lengre, men heller ikke da syntes jeg det var uholdbart vondt, og akkurat når jeg trodde jeg måtte ha smertestillende, kom han. Jeg tror ikke jeg har noen eksepsjonell høy smertegrense, så eneste forklaring er at ingen fødsler er like. Til deg som var engstelig, husk at uansett hvordan du opplever det, er det din fødsel og din opplevelse - og du er skapt for å klare nettopp dette! Lykke til om du ikke allerede har født :-)