Og hvorfor er du så himla FOR da?

Jeg mener at vi bør kunne velge det selv, rett og slett!

Da skal jeg prøve gi deg noen gode argumenter:) Det handler om retten til å velge selv. Jeg om min mann vil velge ut fra den totale situasjonen vi er i. Jeg mener at barnet har det like godt, enten det er far eller mor som er hjemme i permisjon. Det finnes enda ettermiddager og helger for den som skal arbeide, og eventuelt ammefri om mor fortsatt ammmer.
For meg er dette en helt annen prinsipiell debatt. Jeg tenker at hver må få lov til å velge det som er mest gunstig på alle måter. Hvem har lengst utdanning, og best lønn? Mor eller far? Hvordan vil man økonomisk sett komme ut av en permisjon, man ønsker da ikke å tape penger? Hos oss er det jeg (mor) som har lengst utdanning og best betalte jobb, MEN jeg har STORE utgifter daglig til pendling til og fra jobb. Dette da vi etter eget ønske:) har bygget hus i landlige omgivelser. Jeg vil faktisk spare adskillig mange tusen på å lengst permisjon slik situasjonen er idag! Og det er faktisk en sentral faktor for mange. Men skulle det dukke opp en jobbmulighet nærmere vårt hjem, vil det være mer naturlig at far er mest hjemme.
Jeg kunne kommet med flere eksempler. Men dette bør ikke være en diskusjon om "uduglige mannfolk, amming etc." Men en diskusjon rundt ulike livssituasjoner, og at hvert menneske er i stand til å selv gjøre det valg som vil tene dem best:)

Ditt argument vil jeg bruke mot deg og er faktisk en av grunnene til at jeg er FOR mer lovfestet pappaperm. Statistisk sett tjener menn mer enn kvinner, og når mange familier velger å prioritere økonomi foran kvalitetstid sammen med sitt nyfødte barn, ja da bør faktisk staten tvinge gjennom litt perspektiv ved at far skal ha en større andel av permisjonen. Noe må jo gjøres for at vi skal få likestilling på dette området, og det kommer åpenbart ikke av seg selv. I de fleste tilfellene får faktisk far bare de lovfestede ukene, og mor tar hele potten som egentlig skal fordeles "rettferdig" mellom mor og far.

Her er en god grunn: vi fikk et svært prematurt barn. Verdens herligste unge, i våre øyne, men har noen problemer/utfordringer pga prematurheten. Det er ikke anbefalt å begynne med noe særlig med mat i vårt tilfelle ennå og jeg må nærmest fullamme en god stund utover 6 måneder. (Barnet tar ikke flaske). Hvorfor skal jeg måtte tvinges tilbake i jobb nå? Jeg kan ikke ta med barnet på jobb og jeg pendler over en time til jobb. Det er overhodet ikke det beste for barnet vårt?? Barna er forskjellige. De som er heldige å ha helt friske barn, bør tenke på at alle ikke er like heldig stilt. Noen barn trenger mor litt lengre. I tillegg er det ikke så lett for alle å kutte ammingen akkurat ved 6 måneder. Noen barn trenger en litt lengre overgang. Ordningen bør være fleksibel, slik at foreldrene kan gjøre det som i hvert fall er helsemessig best for våre barn - og akkurat det kan være forskjellig fra barn til barn.

Du har selvfølgelig en kjempegod grunn til å være lenger hjemme med barnet ditt enn 6 måneder, tipper ingen er uenig i det. Men i slike medisinske tilfeller er det jo ikke noe problem å søke om å få overføre fars andel av permisjonen til mor. Det er alle disse mødrene som ikke unner mannen sin å være hjemme med barnet fordi de ser det som en menneskerett at fordi de har båret frem barnet så skal de ha "fri" et år etterpå, som etter min mening bør tvinges til tredeling.

Jeg venter fortsatt på ett godt argument FOR tvungen tredeling av dagens permisjonsuker.

Det er jo barnets beste som kommer i første rekke, permisjonen tilhører barnet og må derfor tas ut på den måten som fungerer best for den enkelte familie.

Det kan sikkert argumenteres opp og ned og i mente i begge retninger, men det bryr ungen seg filla om! Det er de nære verdier og fornøyde foreldre barnet trenger.

Mistenker at en del som ikke ammer argumenter for tredeling og mot såkalt ammehysteri; det er forskjell på teori og praksis dere. Man må være åpen for at andre har andre synspunkter og utgangspunkt. Permisjonsordningen skal faktisk være en god ordning for alle!

Nå har jeg sittet og hørt på mange damer. De snakker ikke om permisjon, ikke om barnets permisjon, men om MIN permisjon. Våkn opp damer. Den er faktisk ikke DIN. Du har krav på 3 uker før fødsel og 6 uker etterpå. Det er DIN permisjon. Resten (av det som ikke er forbeholdt far) kan og BØR deles.

Vi har delt permisjonen totalt sett med 55 % til far og 45 % til mor.

Far tok t.o.m. 20 % ULØNNET permisjon, før denne regelen om at far har rett til lønnet permisjon ut fra egen opptjening, når mor f.eks. går på skole.

Så alle dere som skriker om "vi taper penger på å ha far gående hjemme". Hva er viktigst? Penger eller barnet, at barnet blir kjent med begge foreldre fra starten av?

Godt skrevet! Akkurat et slikt inntrykk sitter jeg igjen med også. Alle disse damene som anser permisjonen som sin egen, og som prioriterer økonomi foran at far og barn knytter et spesielt forhold helt fra starten. De fleste kan klare seg for et par tusenlapper mindre et par måneder.

Vi delte forrige permisjon 50/50 og skal gjøre det igjen nå neste gang.

Det som er til det beste for familien er også til det beste for barnet. Alle familier lever livet på sin måte, og trenger ikke "bedrevitere" til å fortelle hva som er best. Ingen kjenner sitt barn så godt som mammaen og pappaen.

Jeg kan gi deg ett godt argument. Har lest en del om temaet nå og er selv gravid i 5. mnd. I natt lå jeg lenge våken og tenkte på dette, kjente litt på følelser og slikt. Er det meg som er egoistisk som vil være hjemme så lenge som mulig? Glemmer jeg å tenke at far også vil? Hvorfor er jeg "livredd" for å gi slipp på denne goden vi damer har her i Norge? Eller mener jeg virkelig at dette er helt feil måte å drive politikk på?

Jeg kom frem til følgende: Jeg er IKKE egoistisk! Jeg vil selvfølgelig være hjemme så lenge som mulig, vil sliter ikke økonomisk og kan velge full perm m 80% lønn, så er heldig! Da jeg fikk dette valget spurte jeg min mann om han kunne tenke seg noen ekstra uker. Jeg fikk et klart nei. Han argumenterte med at han har jo 6 uker pluss ferie og i tillegg får han 2 uker etter fødselsen. Dessuten sa han at i jobben han har kan HAN GÅ GLIPP AV FORFREMMELSE!!! Han er forholdsvis ny. Dette er ikke et tema for meg som er pedagogisk leder og ikke kan bli forbikjørt. Jeg har et godt samarbeid på jobb og kommer til å være mye innom månedene jeg er hjemme. Dessuten er lønna mi grei og blir styrt av staten den, ikke til å forhandle med arbgiver særlig med den nei! (Bor i en mindre by). Mens han derimot er ufaglært og tjener mer enn meg..?????

Ifølge diverse politikere er det meningen å gi mamma kortere perm forid de blir forbigått lønns- og forfremelsesmessig på jobb. For mange av oss damer i barnehager,sykehus etc så gjelder ikke dette. Vi har stillingen vår og vi kan ikke bli oversett fordi om vi er borte et år. Har aldri opplevd blant meg eller mine venninner at slikt har skjedd. Nå har jeg og sambo bodd sammen i flere år og jeg er blitt forbikjørt lønnsmessig av han for lengst, enda jeg har tre år på høyskole og han kun har yrkesrettet vidregående. Kan ikke se at dette har noe med mammapermisjonen å gjøre, den har vi ikke hatt enda..

Derfor fant vi ut i fellesskap at jeg skulle være hjemme alle månedene jeg har krav på og så tar han sine 6 uker når han måtte ønske det i øpet av tre år. Men neste gang når nr to kommer, er kanskje han mer stabil i jobb og kan tenke seg å være hjemme mer. Helt greit sier jeg, men vi lever i 2008! Vi er voksne og må ta ansvar for egne handlinger. Det kan verken politikere eller noen andre gjøre for oss!

Og helt til sist... Vi diskuterte dette faktisk en god stund før denne debatten i det hele tatt kom opp så det fungerer slik det er nå. MEN kanskje ikke alle er like oppmerksom på det? Mulig man må sette søkelyset på det som allerede er en GOD ordning?!!

(Anonym 09:04 4.03.2008) Er i nesten samme situasjon som din mann og forstår hvordan han har det. Jeg er også forholdsvis ny på arbeidsplassen og kan være sikker på at en eventuell permisjon på grunn av barn vil være til hinder for forfremmelse og lønnsøkning inneværende kalenderår.

Situasjonen er bare nesten den samme fordi jeg er en 27 år gammel kvinne på en mannsdominert arbeidsplass (90 % av ca 700 ansatte er menn) Egentlig trenger jeg ikke å bry meg om at en evn. forfremmelse ikke kommer pga permisjon, den vil ikke komme i det hele tatt før etter at jeg har fått barn. I motsetning til mine mannlige kolleger, som det forventes at bare tar ut 6 uker (slik at de ikke går glipp av en eventuell forfremmelse) regner alle med at jeg som kvinne, vil være borte lenge. Så lenge at jeg ikke tas med i organisasjonskabalen og lønnsøkningen et års tid.

Jeg trives utrolig godt på jobb både på grunn av det kollegiale miljøet, arbeidsoppgavene mine og at jeg har en god sjef. Allikevel gruer jeg meg til å fortelle på jobb at jeg er gravid.

En tredeling av permisjonen er der for å sikre at flertallet av foreldrene (alle menn og de kvinner som blir forskjellsbehandlet på grunnlag av kjønn) har de samme mulighetene. Dette burde ikke være nødvendig!

Anonym 4.mars kl. 09.04: jeg forstår meg ikke på deg? Du burde jo være FOR 3-deling? Da vil det være umulig for både menn og kvinner å gå glipp av forfremmelse grunnet permisjon ettersom ALLE arbeidstakere (uavhengig av kjønn) vil ta permisjon dersom de får barn.

Det er jo nettopp sånne som din mann en slik ordning vil hjelpe!

Alle? Det skal da fremdeles være mulig å droppe deler av permisjonen. Noen vil kanskje greie seg med de 8 mnd mor kan ta. Det er da ikke SÅ mange årene siden barn på 7 mnd ble passet av dagmammaer evt. barnehager, og det kan skje igjen med barn av kariere bevisste menn.

Eller (skrekk og gru) enkelte kvinner kan komme til å ta 4 mnd ulønna. Er disse da gift med menn som tjener godt og blir forfremma blir jo familieøkonomien grei nok, men det blir mennene som får størst inntekt.

Jeg hadde blitt rasende forbannet på mannen min om han hadde satt karrieren sin foran kvalitetstid sammen med vårt nyfødte barn! Dere har jo fullstendig mistet tidsperspektivet. Om han er borte fra jobb i et halvår gjør jo bare at forfremmelsen lar vente på seg og at lønnsøkningen kommer et halvår senere. Et halvår i pappaperm velter ikke et arbeidsliv på til sammen 40 år. Jeg tror at fedre som tenker så kortsiktig kommer til å angre på det når barna blir større... Mannen min tok halvparten av permisjonen ved forrige fødsel, og skal ta halvparten av ansvaret denne gangen også. Han er sivilingeniør, har god jobb, går muligens glipp av en forfremmelse eller to, men det er ikke aktuelt å vekte det over kvalitetstid sammen med vår kommende baby. Og jeg elsker ham for at han prioriterer slik...

jeg hadde egentlig ikke tenkt å kaste meg på denne, men tenkte jeg skulle si hvorfor jeg er imot da:)

ikke fordi babyen ikke klarer seg uten pipp, eller fordi jeg ikke tror pappan klarer det (for det gjør han helt sikkert like godt som meg)..
men rett og slett av prinsipp, om at andre ikke skal bestemme hvordan vi skal gjøre det! synes det skal være valgfritt hvordan vi vil løse det selv.. enten far tar hele, halve eller ingenting av permisjonen.. det er jo så forskjellig hva man har behov for.. og pappan er enig av samme grunn :) skjønner jo at det er noen der ute som ville utnytte situasjonen dersom det var HELT valgfritt og nektet pappaen noen perm. men vil ikke at det skal gjøre så vi ikke får velge selv hvordan vi vil dele permisjonen, for det klarer vi helt fint uten innblanding fra andre..

fordi jeg synes ikke noen har rett til å bestemme over hvilke valg vi skal ta i hverdagen vår, det klarer vi helt fint selv med god enighet :)

vet ikke om du HI, synes dette er god nok grunn heller, men det er ikke et argument MOT tredeling, det er bare en forklaring på hvorfor jeg ikke er for!

så det ble mye skrivefeil og frem og tilbake her da.. hehe.. men poenget var vel bare at jeg synes alle skal ha valgfrihet til å bestemme selv hva som er rett for dem i situasjonen. liker ikke at andre skal fortelle meg hva som er best for meg, bare fordi det er best for dem og derfor tror det er sånn for alle andre også.. vi er alle forskjellige.. så da er jeg vel mot antar jeg, uten at jeg har tenkt å engasjere meg i noen diskusjon hverken for eller imot, ville bare gi min mening :)

og er veldig spent på HI sine tilbakemeldinger på innleggene..

Har ikke noe argument mot tredeling, så lenge det er valgfritt...

Jeg syns det bør være opp til hver enkelt familie å bestemme hvordan man skal dele permisjonen.For vår del ville jeg måtte slutte å amme ved 7-8 mnd alder dersom det ble tredeling av permisjonen.Grunnen til dette er at jeg har over 1/2 times kjørevei hver vei til jobben og det faktum at jeg som lege jobber vakter på 24 timer.I tillegg har jeg også ofte vakter fra lørdags morgen til mandags morgen.Hadde sikkert fått til ammepauser på jobben,men skal da min mann bruke sin del av permisjonen til å kjøre ungen frem og tilbake til jobben min for å få ammet barnet.....Jeg tror ikke det blir hyggelig for hverken far eller barn.....Jeg syns at å bruke likelønn og muligheten for forfremmelse som et argument for å dele permisjonen er helt "høl i huet"!!! Det er jo barnets beste man bør tenke på.WHO anbefaler å fullamme barnet til det er 6mnd og at man ammer det til det er ca 1 år...Norske kvinner ligger på verdenstoppen når det gjelder amming...Samtidig har vi best ordning når det gjelder betalt permisjon etter adopsjon/fødsel... Er det noen som har tenkt på at det kanskje er en sammenheng der????

Hallo???

Ved samlivsbrudd er det desverre sånn at det argumenteres at mor må få hovedomsorgen fordi det er hun som har vært mest hjemme emd barna. Så det er nok mange fedre som angrer på at de gikk med på at mor skulle ha det aller meste av permisjonen!

blir skikkelig irriter over tanken på at det ene året vi har krav på med permisjon skal bli forkortet, gi heller mannen f.eks krav på 6 mnd i tillegg til det ene året kvinnen har, uansett hva dere sier så er barna avhengi av mor det er faktisk moren den har bod i det er morens stemme og lukt den kjenner, det er moren den får mat fra osv osv. synes ikke det skal være likt mellom kvinner å menn akkurat her jeg det er faktisk kvinnen som har godt 9 mnd med tunng last, kvalme, ømmebryster osv osv som følger med er vi som har ligget fleere timer med smerte for å få ut ungen, hva har egentlig dere mannfolk gjort ? annet en å være med på moroa med å lage den. vi kvinner skal forstatt ha rett på det ene året, så kan mannen få 6 mnd som han kan ta når han vil om han da velger å gjøre det de første 6 mnd samtidig som kvinnen,eller etter det første året eller ja når de har lÿst.

Når skal enkelte av dere skjønne at permisjonen ikke er forbeholdt kvinnene? Det er ikke en rett kvinnene har! Det er en foreldrerett!!! Jeg tror mange av mennene som kunne tenkt seg å være hjemme lenger enn de 6 ukene, gir opp pga denne argumentasjonen. De orker rett og slett ikke diskutere med vrangforestillingene enkelte av mødrene har: "Det er mitt permisjonsår." I forhold til amming er det ikke et så stort problem egentlig. Jeg begynte å jobbe da førstemann var 8 mnd.. Det gikk kjempefint! Og det hadde gått fint om jeg hadde starta tidligere og. Mye har med innstilling å gjøre.

Men herregud remin 12.mars, har du ikke lest argumentene mot eller???Det er jo ikke mange her som skriver at dette permisjonsåret er sitt!!!
Vet du hva, jeh synes at folk må da for faen klare å bestemme slik selv på hjemmebane!!!Mor og far bør bli enige hjemme, så får de bare ta denne kampen da og bli enige seg imellom. Skal regjeringa bestemme alt for oss??Jeg vi lha valget til å bestemme selv, og er det noen fedre som er for jævla puslete og tøffel til å ta denne krangelen på hjemmebarne,ja så synd for dem! Vi vet ALLE at perminsjoene er like mye far som mor sin, men at alle par er i forskjelliuge situajsoner og at de må greie å finne ut av hva som er best for alle tre uten å måtte ha loven i handa!

jeg er veldig mot fordi jeg vil ha retten til å bestemme selv!!!!!!!! Greit nok???Ingen "idiotiske! grunner som amming, barn har det best med mor og alt dette, JEG VIL BESTEMME OVER MIN EGEN SITUASJON!!!!!!dermed bast!!!

Men herregud da anonym 22:05, forsto du ikke at jeg svarte på innlegget over mitt eller??? Behøver ikke bli så sint over fakta. Alle kvinner vet ikke at permisjonen er like mye far sin som mor. Dessuten burde det ikke være nødvendig å krangle om fordelingen av permisjonen. Da er det ikke mye forståelse i forholdet. Eller respekt. Dermed basta!!!

Det tar 9 mnd og bære frem et barn og 9 mnd og komme seg tilhektene igjen(hormoner og livmor) så jeg er imot tredeling da det ikke er lurt å pusje kroppen før den er klar selv..

Og hver familie velger selvfølgelig selv hva som er best for dem...

Det tar vanligvis ikke 9 måneder å komme til hektene igjen etter et normalt svangerskap og en normal fødsel. Og igjen, hvis det er medisinske årsaker til at mor må overta fars permisjon, så kan man søke særskilt om dette.

Til 22:05 5.05.2009, "JEG VIL BESTEMME OVER MIN EGEN SITUASJON!!!!!!". I rest my case. Det er DERES situasjon, det er noe du OG barnefaren skal bestemme SAMMEN. Tror ikke du har mye fars beste i tankene når permisjonen blir fordelt hjemme hos dere. Jeg er glad jeg ikke er far og skal avgjøre denne saken sammen med deg...

Dette er en sak som engasjerer meg, men som jeg egentlig ikke har noen sterke meninger i. Jeg er hverken for eller imot og hadde nok godtatt en tredeling uten å blunke. Samtidig har jeg forståelse for at det er mange som er sterkt imot.

Jeg skjønner meg ikke på argumenter som går på amming. I Norge anbefales det at man fullammer de første 6mnd og fortsetter å amme helt til 1år. Det er selvfølgelig forskjell på hva slags jobb man har, men det er få arbeidsplasser som ikke klarer å tilrettelegge for ammefri eller tid til å pumpe. Vi ser også gang på gang at mødre som velger å gå tidlig ut i jobb er flinke til å tilpasse dette selv også.

Mor går gravid i mnd og noen har mer problemer i svangerskapet enn andre. Noen sliter med bekkenet, noen sliter med stoffskifte osv. For noen henger disse problemene igjen etter fødsel og et lite fåtall sliter med det lenge etterpå. Det sies at kroppen bruker 9mnd tilbake til der den var før svangerskapet. Det er derfor ikke noe godt argument for at mor ikke kan tilbake i jobb før det har gått 9mnd. Hun jobber jo mens hun er gravid så hvorfor kan hun ikke jobbe etterpå også. Det er selvfølgelig også lov å be om tilrettelegging på jobben.

Samtidig har jeg stor respekt for de som er i en situasjon hvor det er vanskelig å få til å fungere med en tredeling, men jeg tror de fleste kvinner som er helt imot en tredeling er egoistiske og ikke vil dele med seg.

Når det er sagt så har vi som mange andre valgt at jeg tar størstedelen av permisjonen denne gangen pga jobbsituasjonen til oss begge to. Sambo jobber mest ettermiddag og netter og er derfor mye hjemme på dagen slik at han har fått mye tid sammen med poden mens jeg har gått hjemme. Neste gang jobber vi kanskje mest dagtid begge to og da er det helt klart at sambo skal få lenger permisjon.