BarniMagen.com

det hele startet torsdag den 3. jan.. men at riene kom som lyn fra <klar himmel, med 5 minutters mellomrom... dette var nesten 4 uker før termin, men jeg hadde alt i uke 32. fått beskjed om at dersom fødselen startet vill de ikke gjøre noe for å stanse den, med tanke på at dette var et høyrisiko svangerskap.. jeg bastemte meg for å vente med å kontakte fødestua til riene tok seg opp... og hele den dagen kom og gikk uten videre resultater...neste dag tenkte jeg med meg selv at nå.. idag er dagen... men neida.. riene økte til ca 4 minutters mellomrom, men det var det hele... hele den helga kom og gikk...
tirsdag den 8 januar kl 7 gikk vannet mitt og riene økte på.. jeg tenkte.. idag da.. idag er dagen...! jeg kom inn hos jordmor kl 8.00 hvor hun fastslo at det var 3 cm åpning og at hodet sto godt nede i bekkenet og presset på, så i dag sa hun... idag blir det nok fødsel skal du se.. riene økte på, og på kvelden ble jeg lagt inn på fødestua med 30 sekunder mellom riene.. kl 05.00 den natten kom jordmor inn til meg å fortalte det at dersom barnet ikke var ute eller i full annmarsj til kl 07,00 ville jeg ble sendt til UNN tromsø for å føde der for da var det ikke lenger forsvarlig å føde på finnsnes pga langtidig vannavgang og fare for infeksjoner..

kl 12.00 annkom jeg og samboern min tromsø i TAXI"!!!! 30 sekunder mellom riene i ca 20 mil med drosje.. det må virkelig være drømmen ja... Jeg var så sinna og frustrert da jeg forlot finnsnes i den drosja at det er ubeskriverlig.. jeg følte meg ikke trygg i det hele tatt og jeg fan hele situasjonen svært skremmende...

da vi kom til tromsø ble vi møtt av ert svært hyggelig personale som var forskrekket over at de kunne finne på å sende meg med taxi i min tilstand over en slik distanse.. det var direkte uforsvarlig mente de.. og jeg kan ikke annet enn å si meg enig i det..

vi fikk tildelt en egen fødestue med en gang, og jeg ble undersøkt av jordmor hvor det til min store fortvilelse ble slått fast at åpningen var gått tilbake og var nå bare 1.5 cm.. Er det mulig?? jeg trodde ikke mine egene ører.. jeg var sliten alt da.. noe de viste stor forståelse for.. kl 14.00 ble det satt opp drypp og jeg fikk en vag.pille for å fremskynde modningen av livmorhalsen fordi jeg hadde en svært forhøyet crp.. ks ble da vurdert,men jeg ville føde "normalt", så dette tok de hensyn til, og de så situasjonen ann underveis.. kl 21.00 den kvelden var det fortsatt 30 sekunder mellom <riene og åpningen var nå "hele" 3 cm...igjen.. både leger, jordmor og ikke minst samboeren min prøvde å overtale meg til å få satt en epidural.. kjære vene deg, etter fire dager uten søv eller mat vil ikke du være i stand til å føde stort lenger på dette viset.. var beskjedene jeg fikk... men jeg sto på mitt.. epidural er for pyser!!!! pg jeg er IKKE en pyse..

Men kl 00.20 kom amnestisi legen for å sette en epidural på meg.. i UTGANGSPUNKTET skulle det ikke sprøytes noe i den.. den skulle bare være satt inn slik at jeg ved et evt. ks fikk være våken.. Men amnestisi legen hadde ikke fått med seg dette.. så han startet å sprøyte ett eller annet inn i den jævla slangen.. jeg sa ifra med en gang at jeg ble forferdelig varm i beina, men dette bare kostet han vekk med at det var i ellefall ikke pga epiduralen.. det kjenntes helt ærlig ut som om noen tømte en bøtte med kokende vann over beina mine.. og før jeg vet ordet av det hører jeg legen og jordmora begynner å hisse seg opp og roper at det er gjort en feil... en feil? spurte jeg, men ble bare børstet vekk.. jeg ble kjempe svillel..holdt på å svime av.. ble lempet opp i senga,men ryggen opp.. blodtrykksmålere kom inn og de målte flere ganger.. blod trykks fall ropte de rundt ørene på meg.. jeg ble redd..fy fader så redd jeg var.. hva er det som skjer tenkte jeg.. jeg mistet ell følelse i kroppen ifra nesa og ned.. jeg og sambo ble overlatt til oss selv inne på rommet.. jeg var helt ned dopa, barnet begynte å få problemer, jeg hadde fått blodtrykksfall og jeg kunne verken prate eller røre på meg.. Slik ble vi sittende i flere timer..alene.. uten noe informasjon over hva som hadde blitt gjort feil.. etter tre timer kom jordmor inn for å sjekke åpningen..7 cm.. det går nok ennå mange timer før den kommer sa hun bare og gikk.. samboerm min var så sinna at det var nr før han sprakk, men han ville ikke gå fra meg.. så vi bare satt der.. tilslutt fikk jeg snøvla frem at jeg trodde jeg burde få litt blodtilførsel til baken.. om han kunne hjelpe meg å snu meg litt i senga å gnikke meg litt der bak.. først snudde han meg til høyre..gnidde litt..rulla meg over på rygg igjen og utbryter,. FY FAEN SÅ MYE BLOD!! før han stormer ut i gangen for å rope på jordmor som da kommer tuslende så bedagerlig inn døra os sier.. hva er det nå da...?? hun skulle se hva det var slikk opptøy for da hun roper.. ALARM!!!! hodet kommer!!! fire andre damer kommer stormende inn på rommet og før vi viste ordet av det var banet ute!!! Men han var helt lilla... halt stille og ikke en bevegelse... det gikk iskaldt nedover ryggen min... men da hørte jeg et bitterlite klynk, og jordmødrene slapp ett lettet sukk.. de mått ta sug på ham, og masere ham en stund før vi fikk ham til oss.. men han var¨der.. ENDERLIG!!!! etter en hel uke i fødsel var han der... den perfekte lille gutten vår!! han var 3194 gram og 49 cm lang da han ble født den 10 januar 2008 kl 03.43 han har i etter tid fått navnet Flemming Alexander.