BarniMagen.com

Jada, vært utro. Neida, har aldri angret. Gjør det fortsatt.

ehh...og du har fremdeles kjæreste anonym 1842???? Isåfall STAKKARS!!!!

Halvparten alle i forhold er før eller siden utro. Sjansen for at han har vært utro mot meg også er stor. Men det man ikke vet har man ikke vondt av. Dette er livsvisdom for oss damer i tredveårene.

det er ihvertfall ikke slike som deg anonym som gjør verden til et bedre sted.... Men for guds skyld funker det for deg så...

****MAMMA****

nei har aldri vært det og kommer aldri til å være det. Har hatt en ex som var utro og jeg vet hvor vondt det kan gjøre for den andre part å få et slikt svik.

Derfor syntes jeg ingenting kan gi grunn for utroskap, og vil man så gjerne ha sex med andre så får man heller avslutte forholdet.

Har hatt et langvarig forhold med en gift kollega. Fungerer utmerket det. Han har en kone som ikke vil ha sex, jeg har en mann som ikke duger i senga. De er flotte mennesker ellers da, og fabelaktige foreldre. Hverdagen er god og trygg. Men den sexen jeg har hatt det siste året har vært himmelsk. Det er mulig å ha fabelaktig sex med mennesker man ikke elsker.

Hva min mann gjør bryr jeg meg fint lite om, så lenge han skifter bleier og klør meg på ryggen i ny og ne.

Hei
Godt sagt:-)
Skulle ønske at jeg var så heldig som deg. Hun vil jo ikke ha sex, men er veldig glad i meg!!!
Og jeg er glad i henne, men trenger SEX så jeg ser ikke hvorfor en ikke kan gjøre som deg. MINDRE KRANGLING OGSÅ

Synes oppriktig synd på dere som har det sånn md partneren at dere må ty til andre for å få tilfredsstillt alle behov.. Jeg og mannen min er totalt i sync, vi har like stor lyst, har mye sex, elsker hverandre og gjør det meste sammen, etter mange år sammen. Kunne aldr ligget med en annen mann, jeg har mannen min i hver celle av kroppen og forguder ham. Skjønner at alle ikke har vært like heldig med matchen da de valgte partner og at mange ikke har noe perfekt forhold. Men da må jeg abre si som hun over: da får dere heller avslutte forholdet deres!!!!! Ingen fortjener å bli sveket og bedratt som det deregjør mot partmerne deres.. What comes around, goes around. Dette vil straffe seg med tiden

Selv har jeg aldri vært utro og vil ikke være det heller, ettersom jeg ahr truffet mitt livs kjærlighet. Men har vært sammen med mange jeg ikke har elsket tidligere, men har likevel ikke bedratt dem, selv om jeg ahr hatt sjansen. Man har da litt integritet og ryggrad. Jeg synes dere er dårlige mennesker som kan leve på en løgn for den dere lever sammen med!!

Selv om man ikke har funnet drømmepartneren, så bør man ha anstendighet nok å ikke søke andre steder, men heller gjøre det slutt før man puler andre.

Livsvisdom i tredveårene, my ass. Er i tredveårene selv, og er totalt uenig med deg.
Og nei, jeg er ikke naiv bare fordi jeg ikke tror noen av oss er/kommer til å være utro. Det handler om at jeg har en viss moral og verdier som hindrer meg i å være idiot.
Jeg ser veldig alvorlig på tillitsbrudd, og det at partneren gjør noe bak ryggen min. Jeg mister fullstendig respekten for mennesker som oppfører seg sånn.

Jeg har sagt til mannen min at er han utro, så skal han ikke si det til meg. Fungerer bra det! Det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Og det han ikke vet, har han heller ikke vondt av. Harmoni og livsvisdom! Ikke ville jeg dumpet ham om det viste seg at han hadde vært utro heller. Det er uvesentlig. Sex er sex, kjærlighet er noe helt annet.

Har aldri vært utro, kommer aldri til å være det heller. Pappa var utro mot mamma da jeg var liten, og hun var fullstendig knust lenge! Samboern min har også opplevd utroskap i tidligere forhold, og det sårer mer enn dere som er utro åpenbart tror! Synes det er det værste man kan gjøre mot den man påstår at man elsker, og jeg ville aldri nedverdige meg til å såre mannen jeg elsker så høyt!

Jeg håper virkelig at anonyme utromennesker bare tuller. For dette er pokkern meg lite moden tankegang!! Herregud dere burde skamme dere. Skulle likt og sett trynet og reaksjonen på dere hvis dere kommer hjem en kveld og mannen deres ligger og har seg med ei annen dame. Det har dere såååå fortjent!!!

Folk har forskjellige meninger og holdninger til ting, men jeg blir sjokkert over dette her..

Har aldri vært utro, og kommer heller aldri til å være det!!!Men jeg har selv opplevd at noen er det mot meg, og det er en forferdelig følelse...

Jeg har vært utro mot tidligere kjærester. Flere ganger.
Vært utro mot 4 av 5 kjærester faktisk. I de to første forholdene var jeg ganske ung da. Første gang jeg var utro var jeg nesten 16 år.
Mot min siste kjæreste var jeg utro flere ganger. Men jeg fortalte det til alle utenom en.
Dette er ikke noe jeg er stolt over, men heller ikke noe jeg skammer meg over. Var utrolig dårlig gjort, særlig ovenfor min siste eks, som jeg hadde vært sammen med i 4 år. Og jeg har hatt endel dårlig samvittighet. Men det er forskjellige grunner til at man er utro.
Det gjør like vondt for den som har blitt bedratt, men at du har vært utro gjør deg ikke til noe dårligere menneske forde. Mister dere respekten for meg av den grunn, tror jeg dere bør tenke dere om igjen. Livet er ikke sort/hvitt.
Hva slags forhold en har til sex, selvfølelse og identitet er også viktig å ta med i betraktning. Selv ble jeg seksuelt misbrukt som barn, og vet at det har ødelagt mye for meg det området. Sex betyr ikke like mye for meg som det kanskje gjør for mange andre. Dette er ikke unskyldninger, men kanskje det kan forklare littegrann.

OK, det at du ble misbrukt som liten legger jo til en helt annen dimensjon i denne debatten, og da representerer du ikke gjennomsnittet for utro mennesker, vil jeg tro.. Føler veldig med deg for det du har opplevd!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Har man blitt seksuelt misbrukt så er ens egne grenser blitt flyttet på og forskjøvet slik at man kan ha problemer med både seksuelle og emosjonelle forhold senere, og ja, det kan nok forklare mye av din utroskap. (mange søker jo i tillegg bekeftelse på denne måten, og kanskje spes om man har opplevd det du har)::

Men- jeg snakket om vanlige mennsker som ikke har opplevd slike ting, men som bare lar seg friste og likevel bedrar partneren sin og lyver om det og skjuler det. Synes det vitner om en stor brist i karakteren og fraværende moral. Hadde jeg satt meg selv i en så dum situasjon, hadde jeg ihvertfall vært ærlig og brutt forholdet (selvsagt helst før det ledet til utroskap..).

Mange her virker jo ikke som de angrer eller har samvittighet en gang, det er veldig trist å høre

herregud for ein verden me leve i.. ingenting e godt nok for folk lenger..

til dere som liksom er for utroskap:
Dere får mene hva dere vil ang sex og kjærlighet.. Dere er veldig kyniske i tankegangen syns nå jeg.. Men dere sier at dere ikke ser problemet med utroskap, og mener at det "bare er sex" og at det man ikke vet har man ikke vondt av, og dere påstår t.o.m at dere elsker partneren deres selv om dere knuller rundt.. Men hva med respekt for partneren?? Det kan dere ikke ha mye av, og respekt er nå en av byggesteinene i et forhold! Blir som å fjerne et stolbein og forvente at stolen skal stå like stødig! Hadde dere VIRKELIG elsket partnere deres, hadde tanken på at denne personen skulle ligge i armene på en annen vært uutholdelig!!

Dere bryr dere sikkert om partneren deres, kan sikkert t.o.m si dere er glad i h*n, men kom for F*#N ikke her å si at dere elsker h*n.. Dere mener sex er sex og kjærlighet er kjærlighet, men hvordan klarer dere å knulle noen andre hvis dere føler kjærlighet for et annet menneske?
Som sagt, dere blander det å bry seg om og det å elske.. Sorry å si det! Jeg var selv utro i mitt forrige forhold, men det fikk meg til å innse at jeg ikke elsket min daværende sambo og flyttet uka etter.. Jeg KUNNE jo ikke elske han siden jeg la meg ned med en annen mann!! Jeg angrer ikke på at forholdet tok slutt, men jeg har J*#&lig dårlig samvittighet for at jeg ikke gjorde det slutt først, for det måtte jo komme!

Og til dere som mener at det ikke vil komme ut: HA!! Sannheten kommer alltid for en dag, og da vil den bite deg i ræva!!

Det at jeg ble misbrukt forklarer kanskje litt om min oppførsel, eller hva jeg nå skal si. Poenget mitt er at det ofte, ikke alltid, men ofte, ligger noe bak hvis man er utro. De færreste er utro for å være ekkel.
Er en person utro kan det vitne om at denne personen ikke helt hvordan man takler å bryte i et forhold, ikke greier å se at det den gjør er et stort tillitsbrudd. Det er mange årsaker. De færreste mennesker er kalde og kyniske. Og hva er grunnen til at personen har disse problemene?
Det er for enkelt å si at alle som er utro (utenom de som er blitt misbrukt) er slemme, onde og fortjener alt vondt. Det er som regel ett eller anna som gjør at de oppfører seg som de gjør.
På samme måte som det er lett å hate en morder eller en voldtektsmann. Men noe må det jo være med denne personen som gjør h*n i stand til å drepe/voldta!
Det gjelder som regel å se litt bak det åpenbare, hvis en vil skjønne noe om hvorfor. Og som regel finner man at personen ikke er ond, kynisk eller slem.

jeg var utro mot min tidligere kjæreste. vi var sammen i 4 år og i 3 av de årene ble jeg mishandlet. jeg kom meg ikke ut av forholdet uansett hva jeg prøvde. jeg ble truet på livet og var jo såklart glad i han selv om han var som han var. det blir jo en vane tilslutt, selv om når jeg ser tilbake på det idag, skulle jeg ønske jeg var kommet meg utav det mye tidligere v hjelp fra venner/familie. men det er lettere sagt en gjort. han var utro mot meg flere ganger, men som sagt hadde jeg ikke noe jeg kunne gjøre der jeg ble truet på livet. følte det iallefall slik. for meg var ikke dette et forhold, bare noe jeg ble tvunget til..

broren hans derimot var det mest enestående mennesket, og støttet meg da han visste litt hva som foregikk. det endre med at vi endte opp i senga. sier jo like mye vondt om meg som om han, som faktisk var broren. jeg angrer fælt selv om jeg på en annen side synes han bare hadde godt av det. av naturlige grunner har dette aldri kommet ut, og det håper jeg heller ikke at det gjør for deres families skyld.

jeg traff også min samboer mens jeg fortsatt var i dette forholdet, og han hjalp meg utav det. kunne aldri tenkt meg å være utro igjen, og det kommer aldri til å skje. jeg elsker min samboer høyere enn alt, og skulle den kjærligheten noen gang ta slutt ville jeg ha avsluttet forholdet lenge før jeg hadde trådd over den grensen igjen. selv om jeg ikke føler min historie har noen unnsyldning for å være utro, synes jeg det er viktig å forstå bakgrunnen for at noen er utro. for noen er det eneste vei ut av et forhold, med sykelige partnere som aldri tar et nei for et nei.

men at noen er utro av slike grunner, betyr ikke at alle er det slik som mange av dere her har skrevet. jeg er bare glad for at jeg ikke har slike mennesker som venner/kjæreste. for meg er det helt horribelt å lese at dere faktisk kan leve slik. men dere om det..

mitt såkalte "utroskap" hjalp meg iallefall litt på vei til å komme meg ut av et farlig forhold, og itillegg hjelp fra min samboer som jeg traff litt senere.

Jeg har vært utro i tidligere forhold, og har hatt kjærester som har vært utro mot meg. Og nei, jeg angrer ikke, og det føles ikke jævlig, men for min del var det også uaktuelt å fortsette i forholdene fordi utroskapen på en måte ble handlingen som bekreftet at noe ikke var som det skulle mellom oss, og det tok jeg følgene av.

Jeg er ikke for utroskap, og har aldri hatt det minste lyst til å være utro i det forholdet jeg er i nå (som har vart i mange år). Samtidig vet jeg at det kan skje, og at folk kan gjøre feil... sex trenger ikke å bety noe, men jeg synes det er stor forskjell på å være utro i fylla en gang, og å ha et langvarig forhold på si, for å si det sånn. I livet mitt nå kan jeg ikke tenke meg at jeg noen gang skulle finne på å være utro igjen, og jeg stoler 100% på samboeren min... men om han mot formodning skulle finne på noe, så vil jeg heller ikke vite om det. Det han har gjort kan han få leve med selv, og om han velger å ikke forbli sammen med meg får han stå for det valget, utroskap eller ei.

Jeh har en mann med ereksjonsproblemer. Vi har gått i terapi i to år og vi har kommer nærmere hverandre, men det er labert med sexlivet ennå. Har selv hatt en lang periode etter fødsel med lite lyst. Men nå som dette kommer tilbake kjenner jeg meg forarget over at han tar problemet så lite på alvor. Jeg har sagt i fra og mener det er stygt gjort å 'tøye andres grenser' lenger enn hva den andre klarer. Mannen min og jeg forsøker å ha sex ca 1-2 gang i måneden, jeg har aldri 'sett stjernene' med ham.

For litt siden fikk jeg svært gode tilbakemeldinger fra en kollega. HJELP, har ikke blitt sjekket opp på noen år. Og med en gang skudde jeg på 'Sorry, jeg har barn og mann og er kjempeopptatt'. Men dagen etterpå kjente jeg at det hadde vært så godt å la seg friste, så godt å miste motstandskraften, gi seg hen og HA SEX. Og går nå i tanker om faktisk være utro hvis anledningen byr seg igjen.

Jeg er SVÆRT glad i mannen min og vi er bestevenner, men vi er ikke 'kjærester'. Vi har en god og trygg hverdag. Jeg ønsker en hverdag med spontanitet, ekspressive (gjerne dramatiske) følelser, nysjerrighet til livet mm.

Hva ville dere gjort?

Jeg ville holdt meg i skinnet, eller gått fra mannen min FØR det skjer noe! Dette er ikke en "drunken night" i så fall, du driver jo å vurderer mulighetene.. Så hvis du er utro nå så er det med overlegg, og ikke en tabbe.. Du sier du er glad i mannen din, men dere er mer venner enn partnere, og da ser jeg ikke poenget med et forhold.. Men jeg ville aldri bedratt han! Regner med at han er RIMELIG langt nede pga det selv, om ikke du prøver å gni det inn..

Aldri vært og kommer aldri til å være.

Ikke vær for sikker!
Det kan faktisk skje den beste! ;)

Du som svarte meg - som egentlig ikke har med hovedinngegger å gjøre - takk for svar. Var litt utefor forleden kveld. Lei av å strekke til over alt og være elastisk. Forøvrig er jeg jo enig med deg. Hvem fortjener å bedras...

Noen av de gangene jeg har vært utro, angrer jeg på.
Andre ganger angrer jeg overhodet ikke på.
For min del har det ihvertfall kommet noen gode ting ut av å være utro.
Det var ikke snilt gjort, men det hjalp meg bl.annet å finne tilbake til meg selv igjen og komme meg videre i livet! :)

Jeg har vært utro mot min eks mann og dette førte til at vårt brudd, som etter min mening var nødvendig av helt andre grunner enn at jeg hadde vært utro, ble så vondt og vanskelig som det overhodet kunne bli. Pga min umodenhet og egoisme led denne mannen stor nød i lang tid ( kanskje ennå, 3 år senere) og våre tre barn har fått et perspektiv på livet som de godt kunne vært foruten frem til voksen alder.Utroskap er en sikker vei inn i en kald hard ensomhet selv om man fortsetter ekteskapet eller forholdet sitt etterpå.Jeg er sjokkert over alle de kyniske menneskene her inne! Hva med et litt kritisk blikk på seg selv?

Poenget er at det ikke bare er en måte å se en sak på.
Det finnes ikke bare en sannhet.
Er vel ingen som faktisk mener at utroskap er bra, men man kan ikke skjære alle under en kam. Det kan komme positive ting utav utroskap også, som av alle andre onde ting her i verden.
Dessuten betyr ikke sex det samme for alle. Jeg kan ramse opp en hel haug med ting som er mer intimt, nært og personlig enn sex!
Men det kan kanskje ikke du?
Synd at det gikk sånn for deg, men er ikke alltid det skjer.
Skjønner du?

ja har vert det, å angrer.....

Ja. i to perioder, med års mellomrom.
med samme mann, mot samme mann.
Første gang angra jeg som som bare pokker og sparka meg selv for det i årevis.
Denne gang er det vel kansje litt mer i grå sona,siden det er "slutt" med samboeren, har vært igjennom alle instanser, mekling etc. Men vi bor fremdelses i samme hus.
Og det eneste jeg har dårlig samvittghet for, er at jeg ikke klarer å ha dårlig samvittighet ovenfor samboer, eller eks, eller hva jeg skal kalle ham.
Og at jeg bør snart skjære igjennom å få slutt på rom kamerat tilværelsen. Det er jo absolutt det riktige.
Men på en måte ser jeg på det som utroskap det jeg gjør nå også, men føler meg mer utro om jeg er nær min eks, en den andre mannen.
Pussige greier.

Jeg er jo enig i at det ikke skal generaliseres og dømmes når det gjelder disse tingene, og det høres ut som om du fikk inntrykk av at jeg har gjort utelukkende dårlig erfaring med min utroskap. Jeg er idag lykkelig samboende og gravid med mannen jeg var utro med - og min eksmanns fæle situasjon må han etter min mening ta ansvar forselv, men utroskapen hjalp jo ikke. Man vil alltid risikere å skade ens nærmeste ved å ta slike valg. Alltid.

Er utro i hodet mitt...Drømmer om gutter jeg er betatt av.
De dukker opp i ny og ned i livet mitt selv om jeg er gift.
Vi sliter veldig i forholdet på mange områder og jeg treffer noen ganger andre menn som fyller mine forventninger til en mann, fysisk og psykisk. Jeg vet ikke om jeg hadde vært utro med mot mannen min i en reel situasjon, men jeg må si at jeg noen ganger ønsker det. Ikke bare for sex og for spenning, men i jakt etter en ny bedre mann.Kanskje han ikke finnes og jeg lurer meg selv....
Jeg skammer meg, fordi jeg vet at utroskap ikke er riktig og
det sårer mange.Samtidig som jeg ønsker og ha deilig sex med en mann jeg har ordentlig lyst på, på alle mulige måter. Det har jeg aldri hatt med min mann. Det er en lang historie på hvorfor jeg ble sammen med han i det hele tatt da...Men kort fortalt ønsket jeg meg trygghet i livet, etter et hardt og turbulent liv med lite kjærlighet.

jeg kan ikke skjønne at folk mener at kjærlighet og sex er to forskjellige ting! for meg går det mye ut på det samme. kunne aldri hattt sex uten kjærligheten!!! man trenger sex i et forhold, å dere som "tar en på si" for mannen ikke duger i senga, kanskje dere bør prøve å gjøre noe med det istedet for å gi opp??? kanskje mennene deres syns at det er DERE som suger i senga? sex OG kjærlighet er omtrent alt i et forhold. viss en er utro, har jeg ingen tro på en virkelig elsker partneren sin.

Min nekter konsekvent å gi meg oralsex, men han kan kreve at jeg skal gi ham det. Jeg har sluttet å gi ham det, så lenge det ikke blir noe på meg.

Han kan ligge å humpe på toppen uten å tenke på at jeg ikke får orgasme på den måten. Og tro meg, jeg har sagt dette ganske tydelig. Ikke kommer jeg til med mine egne hender heller når han gnir seg inntil meg på den måten.

Det er alltid godt å ha sex når man er forelsket, uansett kvalitet.. Men når forelsken går over, så kreves det litt mer spenning i et sexliv. Jeg vil ha oral og anal. Jeg vil introdusere sexleketøy og sexy undertøy. Jeg vil ha sex ute i det fri, i bilen, på jobben.... You name it! Jeg vil se på pornofilm. Jeg fantaserer om trekant eller partnerbytte. Men han er så jævla konservativ i senga (og ellers også).

Men han er snill, omtenksom og en god partner og pappa. Det veier litt opp, men ikke helt.

Jeg er i min beste seksuelle alder, og jeg begynner å bli lei av å gå på badet etter endt samleie for å onanere meg selv til en orgasme. Jeg kan sikkert være en stor flørt og jeg vet at jeg duger bra i senga. Når jeg er på seminar og har fått en flaske vin innabords så kan det av og til ende opp med heftig sex på hotellrommet. Dette er ikke noe jeg gjør ofte, kanskje en gang i året. Har et par faste seminarelskere som jeg vet har kvaliteter i bingen. Jeg er ikke ute etter en ny partner/kjæreste og jeg blir ikke mer enn sånn passe betatt etter et seminar. Følelser er ikke et problem.

Slik går no dagan, og jeg er tilfreds med livet mitt!

Så bra for deg!
Kos deg med dine hemmeligheter du! ;)
Du har også behoov.

Det var sannelig godt å høre... :-)

Dere som klager over dårlig sexliv: Har dere tenkt på at problemet kanskje ikke bare ligger i senga og partnerens "sex-evner", men heller i at dere ikke snakker med partnerene deres om sexlivet? Jeg er i et forhold der sexlivet går opp og ned av forskjellige grunner, men det betyr ikke at jeg svikter mannen min med utroskap av den grunn. Det finnes for all del mange måter å leve livet på, men man må da ikke gå bak ryggen på partneren før å finne en løsning. Jeg har mange kvelder onanert pga manglende orgasme under samleie, men det skjer selvfølgelig i armkroken til min kjære! Selv om han kan være klønete, og oralsex aldri har vært min greie, har vi kommet fram til en løsning som funker for oss. Og jeg ville ikke byttet den nærheten vi har mot en sexgud om jeg hadde kunnet! Men vi har jo også snakket og jobbet oss fram til denne løsningen. Det å bare drite i partneren og går for å finne tilfredstillelse på egenhånd, er så smålig at jeg ikke har ord.
Men de som ønsker å være i et forhold med åpen sex, må gjerne det for min del. Men når bare ene parten har åpen sex, da er det virkelig ubalanse! Og selvfølelig er det en risiko å ta opp noe slikt i et forhold, men det er da også prisen man må betale for å ha gitt opp sexlivet i parforholdet. Kjærlighet og sex er ikke det samme, men sex er i vårt samfunn et utrykk for nærhet og intimitet. Dermed er det ikke så lett å skille dem fra hverandre uten å være åpen og ærlig om det innad i forholdet. Å ha sex med en annen en partneren er en ting, å svikte partneren er noe helt annet. Men for de fleste går dette desverre hånd i hånd!

J, jeg har vært utro.
Kn ikke si jeg angrer spesielt nei...

Han må jo bare ha seg med noen andre han også, men jeg har ikke behov for å vite det. Dette har jeg jo sagt for lenge siden, og det er det nærmeste en velsignelse man kommer.

hei.. var utro en gang som 17åring mot min daværende kjæreste. Vi hadde vært sammen noen mnd. Men jeg følte ikke noe voldsom kjærlighet. Det skjedde under ekstrem påvirkning av alkohol, og jeg angrer den dag i dag. Det følest grusomt å tenke på. Har aldri vert utro etter det. Kommer aldri til å vere det heller. Jeg tror ikke man elsker vedkommende man er sammen med om man er utro. Da har man store problemer i forholdet eller med seg selv,i mitt tilfelle var jeg veldig usikker på meg selv og trengte bekreftelser fra flere enn bare kjæresten min. Det trenger jeg ikke lenger.

Synest forresten at det er utrolig hvor mange som tar så lett på forholdet de har med partneren sin. Jeg hadde ikke kunnet vere sammen med noen som jeg følte så lite for, for hvordan kan dere ellers klare å vere så konsekvent utro? Ikke for å tråkke på noens tær, men da finnest det jo hverken tillit, respekt eller kjærlighet igjen i forholdet?Hva er det igjen da?

Man planlegger jo ikke akkurat å være utro.
Man kan elske noen og likevel være utro. Særlig hvis alkohol er med i bildet (ingen unskyldning, men dog).
Jeg har vært utro mot 2 kjærester (i voksen alder). Har vel et voldsomt behov for bekreftelse, som du sier. Har vel mer med det å gjøre, enn at jeg ikke elsket og respekterte dem.