BarniMagen.com

Synes det er så rart at kvinner ikke vil kalle seg feminister..? Man møter vel sjelden noen som sier at de er imot diskriminering på bakgrunn av hudfarge, men som ikke vil kalle seg anti-rasister?

Jeg sier som Gloria Seinem: "A woman has two choices: She is either a feminist or a masochist"...

Ok..no var ikkje det hovedpoenget i innlegget mitt då men..Kva tenker folk på når dei høyrer ordet feminist? For veldig mange er ikkje det ordet positivt lada.

Mange ville ikkje kalle meg feminist. Eg vil ikkje kalle meg sjølv feminist. Eg vil ikkje sette meg sjølv i bås. Eg er meg. Eg er ikkje det eller det eller det..eg er meg.Eg er først og fremst eit menneske.

Eg er for kontantstøtten, eg er imot tredelinga osv osv. Eg er FOR valgfrihet, og eg er FOR likestilling.

Jeg er imot diskriminering på grunnlag av hudfarge, men kaller meg ikke anti-rasist. Jeg er derimot av prinsipp ikke-rasist. En av grunnene er at når man går de såkalte "anti-rasistene" litt nærmere etter i sømmene, så har de ofte noen alvorlige svin på skogen alikevel. De er vel så opptatt av hudfarge som rasister, og tenker bare i grupper. Noen av dem viser seg gjerne som beinharde rasister selv, bare med motsatt fortegn. Dessuten sliter de med å skjønne at rasisme ikke er et fenomen som begrenser seg til mennesker med hvit hud. Rasisme er et verdensomspennende fenomen, og er utbredt blant alle folkeslag i en eller annen grad.

Nok ein gang einig med Strangeworld. Skulle tru vi var sjelevenner eller noke :-D

Jeg er imot diskriminering på grunnlag av hudfarge, men kaller meg ikke anti-rasist. Jeg er derimot av prinsipp ikke-rasist. En av grunnene er at når man går de såkalte "anti-rasistene" litt nærmere etter i sømmene, så har de ofte noen alvorlige svin på skogen alikevel. De er vel så opptatt av hudfarge som rasister, og tenker bare i grupper. Noen av dem viser seg gjerne som beinharde rasister selv, bare med motsatt fortegn. Dessuten sliter de med å skjønne at rasisme ikke er et fenomen som begrenser seg til mennesker med hvit hud. Rasisme er et verdensomspennende fenomen, og er utbredt blant alle folkeslag i en eller annen grad.

At noen kvinner nekter å kalle seg feminister, kan nok ha noe med å gjøre at de som gjerne gjør det, så høylydt som mulig, ikke er slike de vil bli identifisert med. Kan du se for deg at en helt vanlig kvinne i en godt betalt jobb, og med et liv hun egentlig trives godt med, vil like å måtte forsvare uttalelser fra mennesker som Ane Stø og Inga Marte Torkelsen?
Vanlig kvinner idag lever et liv som de som kjempet for kvinnesaken i gamle dager knapt hadde tørt å drømme om. De er likestilt i loven, og har samme muligheter og rettigheter som menn. På alle punkt der lover og regler tidligere hindret det. Gamle tale- og tenkemåter er tilnærmet utradert fra samfunnet.

Når kvinnesakskvinner tidligere kjempet for likelønn, var det fordi lønnsbestemmelsene i bedrifter og det offentlige gjerne foreskrev forskjellig lønn for kvinner og menn, utelukkende og spesifikt på grunnlag av kjønn.

Hva om kvinnedagen ble brukt til noe annet enn å kjempe for det som i praksis er sosialistiske agendaer, som "lik lønn for alt arbeid", og heller rette oppmerksomheten mot urettferdighet i andre deler av verden?

Her har venstresiden et dilemma. Skal de være gode anti-rasister, som respekterer andres "kultur", eller skal de fortelle disse fremmedkulturelle at de oppfører seg som rasshøl mot kvinnene? Kan man ikke fort bli oppfattet som rasist hvis man gjør slik?

Personlig kaller jeg meg Humanist. Jeg har nemlig forstått at kvinner er mennesker de også, til tross for at kvinnebevegelsen har gjort sitt beste for å bevise det motsatte.

Vi er alle mennesker, først og fremst.
Kvifor skal vi putte kvarandre i bås? Er det noko vi gjer for å kunne ha "kontroll" over våre medmennesker? Han er sånn og sånn, ho er sånn og sånn?
Eller bør vi kanskje heller sjå på kvarandre som mennesker, først og fremst? Eg er kvinne, ja..det er eg...men eg er meg. Ingen andre kan være det.

Jeg har alltid vært feminist. Fra jeg var liten har jeg lagt merke til hvordan egenskaper vi kaller kvinnelige ofte blir latterligjort, hvordan menn regnes som normalen og kvinner som litt annerledes.

For meg handler likestilling om at det finnes kjønnsforskjeller, men at de individuelle forskjellene er viktigere. Vi kan ikke regulere bort biologiske forskjeller (f.eks ved å piske kvinner tilbake i arbeidslivet kort tid etter fødsel), men vi skal ta hensyn til dem og sørge for at man ikke blir diskriminert på grunn av dem. Dessuten skal vi ta hensyn til individuelle forskjeller og ikke redusere noen til biologi, ikke kalle noen dårlige mødre fordi de vil tidligere tilbake på jobb eller menn for late fordi de vil arbeide mindre og være mer sammen med barne.

Men det er ingen dager jeg har MINDRE lyst til å kalle meg feminist enn 8.mars. Parolene de presterer å bringe frem er så langt fra å ha noe med likestilling å gjøre at det ødelegger hele dagen.

Har tenkt å markere dagen, men ikke som kvinnedagen. Men som min 22 årsdag=) Er en ikke alltid like gøy dag å ha bursdag på. Hadde ikke orket å gå i noe tog uansett. hehe blir sliten bare av å gå opp en liten trapp. Venter en liten prinsesse 19 mars. hadde vært gøy om hun kom i morgen=)

er helt enig i dette som Blidmamma sier: Dessuten skal vi ta hensyn til individuelle forskjeller og ikke redusere noen til biologi, ikke kalle noen dårlige mødre fordi de vil tidligere tilbake på jobb eller menn for late fordi de vil arbeide mindre og være mer sammen med barne.

Jeg har alltid vært feminist. Fra jeg var liten har jeg lagt merke til hvordan egenskaper vi kaller kvinnelige ofte blir latterligjort, hvordan menn regnes som normalen og kvinner som litt annerledes.

>> Og menns tradisjonelle og generaliserte egenskaper blir aldri gjort narr av? Man skal ha sterk ryggrad idag for å hevde et scenario der kvinner tuller alt til, og en mann kommer inn og redder dagen. Det omvendte derimot, ser man nærmest overalt. I norske barne-tv serier er det hovedregelen. Mannen er morsom og klønete, mens kvinnen rister oppgitt på hodet og ordner opp.

For meg handler likestilling om at det finnes kjønnsforskjeller, men at de individuelle forskjellene er viktigere.

>> Men kanskje det er på tide at vi begynner å ta de individuelle forskjellene litt mer for gitt, og tar en kikk på hva kjønnsforskjellene faktisk innebærer? Dette bør ikke overlates til kjønnsforskere, men til ekte vitenskapsfolk, som vet hva biologien går ut på, og kan finne ut noe.

Vi kan ikke regulere bort biologiske forskjeller (f.eks ved å piske kvinner tilbake i arbeidslivet kort tid etter fødsel), men vi skal ta hensyn til dem og sørge for at man ikke blir diskriminert på grunn av dem. Dessuten skal vi ta hensyn til individuelle forskjeller og ikke redusere noen til biologi, ikke kalle noen dårlige mødre fordi de vil tidligere tilbake på jobb eller menn for late fordi de vil arbeide mindre og være mer sammen med barne.

>>Vel og bra det. Men kanskje vi også bør legge litt vekt på at kvinner som insisterer på å være i jobb hele tiden, og så fort som "mulig", kanskje skal tenke seg om en ekstra gang før de får barn. Å velge noe betyr også å velge bort noe. Hvis barnet kommer i veien for "likestillingen", så kanskje man må velge.

Men det er ingen dager jeg har MINDRE lyst til å kalle meg feminist enn 8.mars. Parolene de presterer å bringe frem er så langt fra å ha noe med likestilling å gjøre at det ødelegger hele dagen.

>>Det er ikke den vanlige kvinne som roper høyest denne dagen. Det er en liten gruppe verdensfjerne sinte damer som tror at forskjeller kan vedtas bort, og at kromosoner bør forbys. De er ikke interessert i at kvinner skal anerkjennes som egne og unike individer, som skal få rett og plikt til å velge selv hvordan de skal leve sitt liv. De vil bare diktere. "Slik skal du leve og tenke" roper de. "Slik blir du bra nok!"