Parforhold-debatten
Er jeg urimelig? |
20:08 14.03.2008 |
|---|---|
Jeg og samboer har nettopp hatt en stor krangel, som endte med at han stormet ut av huset (og rett på fest hos bestekompisen). Jeg sitter igjen hjemme og gråter og lurer på om jeg er urimelig. Slik er historien: Jeg er gravid i uke 32, dvs at det ikke er så mange ukene igjen til vi blir tre. Samboer har alltid vært mye ute og han har en hobby som krever mye tid (spiller i band sammen med bestekompisen). Han er sammen med denne kompisen så og si hver dag og de drikker i allefall 2 helger i måneden, de andre helgene jobber han. Jeg synes jeg ser han lite, og når han er hjemme er han sliten etter jobb og hobbyen, så det blir stort sett bare middagsspising vi gjør sammen som er koselig. I dag hadde vi planer om å gjøre ferdig barnerommet, handle, leie film og lage middag. Kompisen hans ringer og dermed avlyser samboer alle planer med meg og gjør seg klar til en kveld på byen. Jeg sier til han at det skuffer meg at han avlyser planene våre og at jeg ikke vil han skal komme full hjem i kveld også. Da blir han sint på meg og kaller meg "ett fengsel" og at planene våre kan utsettes til i morgen (men da blir han liggende bakfull). Han mener at jeg burde være glad på hans vegne som har et sosialt liv og at jeg bare burde si "hadet, kos deg i kveld". Så nå sitter jeg her atter en fredagskveld alene med alt husarbeidet han skulle hjelpe meg med og lurer på om det er jeg som er urimelig? vet at han blir å bruke masse penger på øl som vi egentlig burde bruke på mat og regninger. Lurer på om jeg egentlig gidder dette for resten av livet, særlig nå som vi venter baby tenker jeg masse på det...han blir jo sikkert aldri å forandre seg. Synes dere at jeg er urimelig her, eller er samboer litt hensynsløs? |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
20:18 14.03.2008 |
|---|---|
Vil vel ikke si at det er du som er urimelig. Hvis det er til noen trøst, så hadde jeg en samboer som prioriterte seg selv over oss hver eneste gang før. Nå som vi har fått barn har han imidlertidig forandret seg. Han er en fantastisk far og samboer som prioriterer vår famile over alt annet. Forandret seg nesten over natten. Han er hjemmekjær og kjærlig og utrykker svært ofte hvor høyt han elsker oss og at han vil bli gammel med meg. Da jeg var gravid synes jeg han var svært hensynsløs, men kanskje han trenkte de siste 9 mnd til å rase fra seg. Alt er ialle fall endret nå. Håper du får oppleve det samme. |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
23:16 14.03.2008 |
|---|---|
det står ikke noe om alderen deres, men er dere litt unge? Samboeren din virker ihvertfall veldig umoden, eller for å si det rett ut ; Han høres barnslig ut! Det er ikke noe som heter "gutta først" nå som han skal bli pappa.. Fra nå av er det familien først! Regner med at kompisene hans ikke har barn? Man skal selvfølgelig ikke utslette seg selv, selv om man skal ha barn, det er viktig med venner. Men er dette gode venner, så forstår de at han ikke kan være med på alt lenger.. Som venn må man vise hensyn og ha respekt for den andres familie.. Syns din kjære er veldig egoistisk, han kan ikke bare fyke på dør og dra og drikke seg drita.. Ikke bare er du ekstra sårbar i denne perioden, men man trenger ekstra mye bekreftelse fra partneren også.. Man føler seg ikke akkurat så veldig spesiell når man alltid må vike plassen for "gutta".. Er ikke helt enig i det at han kanskje må rase fra seg, som en skrev her.. Dette burde han gjordt før han valgte å lage barn.. Lykke til med hva du enn foretar deg, og ikke minst med den kommende fødselen! |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
23:35 14.03.2008 |
|---|---|
Trådstarter her. Når jeg leste igjennom innlegget mitt, så ser jeg at det ser ut som jeg beskriver en umoden tenåring. Vi er faktisk i midten av tjueårene begge to. Kompisen hans har en sønn på 1 år, men han og moren til barnet bor ikke sammen lenger (pga all drikkigen og byturene). Nei jeg føler meg ikke akkurat spesiell for tiden. Føler meg nedprioritert og i veien for han. Han sier at han har behov for å møte kompiser på byen alene, så jeg blir sjeldent/aldri invitert med ut. Orker ikke ha det sånn når vi får en liten en huset, og jeg tviler på at han plutselig blir å forandre seg noe særlig. |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
11:24 3.04.2008 |
|---|---|
Heisann, jeg har opplevd det du beskriver i et tidligere forhold. Da jeg ble uventet gravid, lot jeg håpet stå til.. og jeg trodde at han ville få et annet syn på ting når vesle kom til verden. Jeg kunne ikke ha bommet mere! Han fortsatte akkurat som før.. Han var veldig klar på at han måtte dekke sine behov, før han kunne dekke andres.. rett før det ble slutt ble han invitert på guttetur.. han tok med seg 1700 kr. av de 2000 vi hadde totalt.. før lønna skulle komme fem dager senere... sånn holdt han på til stadighet... dette utviklet seg virkelig til et usunt forhold, og jeg valgte å gjøre det slutt da barnet var 15 mnd. I dag er jeg lykkelig gift med en mann som virkelig prioriterer oss, jeg er 100 prosent sikker på at han elsker meg og respekterer meg. Han er rett og slett den ultimate familiemann! Barnets far har på disse 3 årene ikke endret seg noe, og han har relativt sjeldent dattern sin.. |
|
| indianerjenta | |
Sv: Er jeg urimelig? |
23:34 3.04.2008 |
|---|---|
Hadde min samboer sagt at han har behov for å møte gutta alene på byen, hadde jeg blitt veldig mistenksom!!!! Hvorfor alene? Noen spes grunn til at dama ikke kan være med? |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
17:14 19.04.2008 |
|---|---|
Forståelig at han føler behov for tid med vennene men jeg vil ikke legge skylden på kompisen hans som ringer å inviterer han med ut. Der burde samboeren din vise hensyn og ikke si ja hver gang han ringer. Jeg forstår at det sikkert er vanskelig for deg å la vær å bry deg når han springer på byen så ofte. Vis en annen side av deg selv og ønsk han god tur på byen. Og jeg er ganske overbevist om at det er han som til slutt sitter med skjegget i postkassa. |
|
| Arytai | |
Sv: Er jeg urimelig? |
12:34 3.04.2008 |
|---|---|
Du er ikke det aller, aller minste urimelig. Dette skal du overhodet ikke finne deg i! |
|
| Far til tre | |
Sv: Er jeg urimelig? |
18:38 13.04.2008 |
|---|---|
jeg synes ikke du er urimelig i det hele tatt. når det gjelder en familie så starter den før bebin kommer. du trenger han som gravid også, ikke bare som nybakt mamma. å når det gjelder at han bare drar fra deg så synes jeg han er svært egoistisk, å jeg hadde aldri godtatt det. ikke det at han bruker penger på øl sm helst skulle vært prio på mat og regninger heller. sånn fungerer det bare ikke, å det må han bare bli vant til. min sambo får noen gang slike nykker om at han må leve ut livet og sånnt, men da sier jeg at livet ditt er slik at du har familie og hus å jobb, å må leve det etter hvordan du har redd det. en kan ikke bare glemme familien og barna og maten og regninger for å dra på byen, ikke nå lenger. du har blitt voksen og må leve som en voksen. så jeg synes du burde ta en prat med din kjære jeg. å si at dette går ikke lenger. hva hadde du gjort om ei veninne av deg hadde droppa planer rett forann nesa på deg for å dra med en annen? da hadde du sikkert sagt i fra å ikke akseptert det. slik gjør man bare ikke. vertfall ikke med den man er mest gla i. tenker han ikke på hvordan det er for deg å sitte alene hjemme å vente på han?? nei, slik kan du bare ikke godta kjære deg. |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
21:41 13.04.2008 |
|---|---|
Samboern min var også sånn når jeg var gravid, det var ut hver helg, med kompisser komme hjem sent på morraen.. Han har blitt noe bedre, nå er lille gutt blitt 1,5 år.. Men det er ut på byen værtdfall to ganger i mnd.. Men får håpe samboeren din forandrer seg når barnet deres kommer:-) |
|
| Anonym | |
Sv: Er jeg urimelig? |
22:22 22.04.2008 |
|---|---|
FAEN FOR EN DRITTSEKK; DU ER SLETT IKKE URIMELIG, JASSÅ, SÅ HAN SYNS DU SKULLE VÆRE GLAD FOR AT HAN HAR ET SOSIALT LIV???? HVA MED DEG OG BABYEN DA, ER IKKE DERE FAMILIEN HANS, ELLER...? |
|
| Anonym | |
