Det er ikke alltid mannen og kvinnen får det samtidig - ønsket om å få barn.
Ofte må nok jentene jobbe litt og vente litt før de får mannen sin på gli... Her er forumet for de som venter på at mannen skal bli klar.
Kanskje du har noen gode råd til andre?
Vennlig hilsen jordmor Siri
jeg gravid, han redd..
00:51 16.03.2008
jeg oppdaget på tirsdag at jeg er gravid.. han er 22, så han er nå redd for å bli far, fordi han føler han ikke er fredig med ungdomstiden sin ennå.. jeg vet ikke hva vi skal gjøre, jeg vil gjerne ha barnet, men ikke hvis det er med risiko at jeg mister gutten min i dette.. jeg er selv 27, så jeg er trygg på hva jeg vil, og at jeg er nesten klar, er vel litt i sjokk ennå.. noen med tips og anbefalninger? han sier dette valget er opp til meg, han vil ikke tvinge meg til noe jeg ikke vil, da vi hadde en abort for 1,5 år siden, og dette er noe han ikke syntes var særlig morro.. men samtidig, jeg vil jo ikke velge noe som gjør at han mistrives og går.. hormonene raser i meg, og jeg er usikker.. tips anyone?
På "beholde barnet" finnes det så mange innlegg som er akkurat som ditt. Du vet best om du vil miste han over dette eller ikke. Kan du leve med en mann som forlater deg når ulykken er ute. Hvis svaret er ja, bør du bare spørre han rett ut; Mener er du at jeg skal beholde barnet eller ta abort? Og så gjøre det han ønsker. Bare sånn kan du være helt trygg på å beholde han. Spørsmålet er om du vil beholde deg. Svaret ligger kun hos deg. Jeg personlig ville ha beholdt om jeg mistet han eller ikke. En mann som ikke støttet meg hvis jeg først ved et uhell hadde blitt gravid, hadde jeg hjulpet å pakke. Han har allt brukt for mye av min tid. Han er ikke der i gode og onde dager og da er han ingenting for meg. Kanskje er dette for brutalt. Kanskje blir han klar om et par år og dere kan starte en god harmonisk familie sammen da. Dette er ting du må vurdere. Jeg føler med deg.
hehe, takk for det! problemet er ikke at han er redd for å plutselig forlate meg nå, han er redd for få panikk etterhvert som barnet er der, at ansvaret og presset blir for stort. han sier at han støtter meg samme hva. han er en veldig snill gutt, han elsker meg og passer på meg. dytter megg i riktig retning når jeg trenger det. han er en mann man kan satse på et liv med, ingen sjefete psycho.. men jeg vil ikke påføre stress i den grad at forhold ryker, og jeg mister han.. det er det som er vanskelig..
Hei!
Det er ikke noen morsom situasjon å finne ut at man er gravid, dersom man er usikker på hva man skal gjøre.
Ble selv gravid tross prevensjon for noen år siden. Verken jeg eller samboer følte vi var klare for barn på daværende tidspunkt, men jeg ble usikker da jeg "kjente" på spiren i magen.
Mitt råd er kanskje lettere å gi enn å følge: Snakk med han! Det er kun dere to som kan finne ut hva som er rett for dere. Selv om det er du som er gravid, og evt. skal bære frem barnet, må han også få uttale seg. Sett dere ned sammen, og snakk sammen i rolige og behagelige omgivelser. Se på det positive og negative ved begge alternativene (beholde / ikke beholde). Kanskje dere finner ut at deler av hans bekymringer rundt det å få barn er ubegrunnet. Han er ung, men livet er ikke over selv om man får barn. Prioriteringene blir litt annerledes, men man kan fortsatt ha et sosialt liv. Uansett, han vil nok sette pris på at du lar han være med på avgjørelsen. Dessuten vil det være lettere for deg når du vet konkret hva han vil.
Valget burdet ikke legges på deg, selv om det er din kropp. Det er eventuelt dere som blir foreldre, så dere burde finne ut av dette sammen.
jeg vet.. vi prater mye om det, men alt er satt litt på vent, da jeg må på tidlig ultralyd, fordi jeg har streptokokker og har brukt medisiner man ikke bør bruke når man er gravid.. han sier han støtter meg uansett utfall, men er liksom så vanskelig å bestemme.. er redd foreldrene hans synes jeg gjør et dumt valg, men vet jo at de vil elske et barnebarn høyt, det har de sagt tidligere.. og han som blir oldefar sier han ikke ønsker seg annet enn å bli oldefar, og pusher på oss om det(vet ikke vi er gravide).. så vet at barnet blir velkomment.. men alikevel.. han er så ung, og han er redd for at ansvaret blir for mye..
Jeg kjenner at jeg blir så trist på dine vegne. Et lite råd. Ikke utsett det en dag lenger hvis du vil ha abort. Det blir så utrolig mye verre å gjennomføre en abort når du har følt deg ordentlig gravid en stund. (Litt sånn gjør det fort så er det gjort holdning, men jeg tenker på deg når jeg skriver det) Jeg hadde ikke klart å ta vekk et ønsket barn. Selv om det bare er ønsket fra min side. Kanskje har jeg ikke elsket sterkt nok. Ikke se på skjermen ved UL.
tror jeg står på vekten for å beholde jeg, men om ul viser storefeil og mangler ved barnet tror jeg jeg tar abort.. fælt og si det, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å glede meg over det å bære frem et barn jeg ikke vet åssen det ville gått med.. vanskelig å forklare.. men han sier jo at han støtter meg begge veier, og at han ville elsket barnet sitt høyt, men at det er omstendigheten rundt han er usikker på..
