Har fullstendig rablet for meg også nå, er 28+3, og ser nå at den tøffeste perioden av svangerskapet er i anmarsj. Kvalmen fra de tre første månedene er på full vei tilbake, konstant krampe i foten som gjør at jeg ikke får beveget meg særlig om dagen, vondt for å sove, blør nesblod, lagt på meg, kviser osv osv.
Syntes bare konstant det er et eller annet, er så møkkalei og blir dermed svært pesimistisk med tanke på tiden som står igjen...............
De rundt meg sier det "bare" er tre måneder, jeg kan ikke la være å tenk kvart år (som jo er veldig lenge).
Kan i bunn og grunn konkludere med at jeg syntes enormt synd på meg selv, og at jeg syntes sambo er ufattelig irriterende som så mange andre beskriver. I bunn og grunn er han en veldig god gutt, men har vel aldri vært best på å prate eller forstå det andre kjønn. Føler jeg prøver å forklare han hvordan jeg har det uten at han faktisk skjønner en verdens ting, og det resultere i at jeg føler meg enormt ensom.
Han er heller ikke så veldig opptatt av magen, og det respekterer jeg at ikke alle gutter er, men skulle ønske han kunne være flinkere til å kose/klemme på meg slik at jeg føler meg ivaretatt. Føler jeg har sagt det hundre ganger uten at det skjer noe...
Sambo er også en gutt som tidligere har forgudet gravide kvinner og syntes gravide mager var råsexy, er jo da litt skuffende når dette ikke har kommet frem for fem flate øre ettersom magen min har vokst. "Stakkars deg, jeg kommer til å trakassere deg når du blir gravid," var det han pleide å si. Han blir ikke avvist på noen måte, men vi har jo sex litt mindre enn normalt nå. Hadde hjulpet så utrolig på selvfølelsen om han kunne flørta og tafset litt i hverdagen, gitt komplimenter.
Vet det er vansklig for gutta å stå på utsiden også, kan ikke være lett, og vet jeg er kjempebarnslig og urettferdig noen ganger samt alt for følsom, men er så sikker på at han hadde holdt meg mer i sjakk med å ved gi meg litt ekstra oppmerksomhet. Er det jeg som er urimelig? Mener selv det ikke kan koste all verdens å gi sin kjære som bærer på ditt barn litt ekstra omsorg....
Her rant det ut gitt, takk for at du hørte, kom gjerne med tips tilbakemelding på mine tanker som har rast ut her : ) eller del litt og fortell hvordan du har det, blir liksom ikke så ensomt når vi er flere.... |