BarniMagen.com

Jeg vet dette ikke er så oppmuntrende, men av egen erfaring (og blandt mine venner) så har det sjelden gått bra når den ene allerede har foten utenfor døra.. Har dere et vennskapsforhold er det ikke så rart at romantiske følelser melder seg etterhvert, og dessverre er de ikke alltid rettet mot partneren.. Jeg er av den oppfatningen at man skal ta hensyn til barna, men det er IKKE ensbetydet med at man må holde sammen for barnas skyld! Er det mye krangling og bråk gjør dette barna utrygge.. Barn vil heller bo i 2 stabile hjem enn i 1 ustabilt hjem, husk det! I tillegg er barn mestere i å bebreide seg selv, så pass på at dere skåner barnet.. Tror det skal mye til før du og samboer får et normalt forhold så lenge dere ikke er forelsket/elsker hverandre..Bare en ting du må ta hensyn til ang. den nye mannen; Husk at han kan bare være din "flukt fra virkeligheten" så ikke kast deg hodestups inn i noe nytt før du er sikker på at dette er det rette for deg.. I veldig mange tillfeller møter man en ny, man flytter ut, hverdagen "treffer" deg i hodet, og man innser at man kanskje ikke var så forelsket i den nye alikevel.. Bare ta et skritt av gangen! Men, ut i fra hvordan jeg tolker innlegget ditt, føler jeg vel at forholdet til din samboer ikke vil overleve svært mye lenger! Enten må dere gå 100%inn i det begge to, eller så bør man gå hver til sitt..

Menlykke til uansett hvilken vei dere velger å gå!!

Jeg er i utgangspunktet veldig enig i det som er skrevet over, det kan virke som om du har gitt opp, og egentlig bestemt deg innerst inne. Men når det er sagt, er det faktisk ikke alltid det er skadelig å være forelsket i en annen selv om man er i et forhold. Som alle vet, går forelskelser over, mens gode forhold består. Jeg har selv vært hodestups forelsket i en annen mann i 6 måneder av mitt ekteskap uten noensinne å ha tenkt tanken på å være utro mot mannen min. En forelskelse kan like mye være en tankeflukt fra en tilværelse stappfull av hverdag, og jeg lot meg selv dyrke denne tanken. Hjertet mitt hoppet hver gang jeg så denne mannen, jeg flørtet ganske mye med ham, og jeg tenkte på ham i tide og utide. Men forelskelsen gikk over, han mistet nyhetens interesse. Og gjennom det hele visste jeg jo at jeg ikke ville bytte ut den herlige mannen min for noen ting i verden. Jeg tror kanskje vi er for redde for å kjenne på "ulovlige" følelser, og at vi dermed kanskje gjør unødvendige grep når disse følelsene omsider dukker til overflaten. Lykke til uansett hva du bestemmer deg for.

Jeg er i samme situasjon som deg. Har et forhold som minner mer om vennskap enn kjærester. å har følelser for en annen, han er også i et forhold,men følelsene er der alikevel, for oss begge. Jeg vet hvor vanskelig sånt kan være, dårlig samvittighet på den ene siden, å følelser på den andre...vanskelig å komme med råd, for jeg vet ikke helt selv hva jeg skal gjøre. Men jeg prøver å treffe han minst mulig, men treffer han ca 1 gang i uke. Å da er du som du sier gjensidig flørt....
veldig veldig vanskelig....

ORR

Takk for svar. (Jeg som skriver er H I)
Følelsene er det fortsatt, men det går på en måte bedre allikevel.. Hørte faktisk på et program at det ikke er så uvanlig å bli litt forelsket sånn innimellom. Men det har virkelig satt en støkker i meg at jeg var istand til å få sånne følelser for en annen. Spesielt siden jeg føler at det forholdet jeg er i ikke går så bra. Har vært veldig redd for å la følelsene ta overhånd, og at jeg skulle finne på noe dumt...
Men, noe godt har kommet ut av dette. Jeg har nå fått min samboer til å bli med til en familie terapaut, slik at vi sammen kanskje kan prøve å finne ut av ting. Håper dette vil gå bra, og at følelsene for han andre vil forsvinne etterhver. Selv om jeg ærlig må innrømme at det er veldig deilig med sommerfugler i magen. :)