BarniMagen.com

Ja, det høres ganske teit ut.
Jeg har også født et barn, og gått gravid, så jeg vet akkurat hvordan det er.
Nå er ikke jeg like heldig som deg, jeg kan ikke bli gravid mer.
Så adopsjon er mitt eneste alternativ.
Om du skal adoptere for å redde verden, skaff deg heller fadderbarn.
Vi er mange som står i kø for å bli foreldre, eller i mitt ståsted bli mor og gi barnet mitt søsken, og jeg synes lite om at hypokondere skal komme å ta plass i adopsjonskøa.

Nå har jo ikke HI forsøkt å bli gravid igjen, hvem vet, kanskje hun ikke kan få barn på biologisk måte lenger, og har det akkurat likt som spydige deg!

Hei HI

Først kan jeg si at jeg altid har hatt et sterkt ønske om å adoptere et barn. Jeg vil ha et selv og adoptere et... og slik har det vært så lenge jeg kan huske. Jeg går nå i mitt første svangerskap og etter å ha gått de 18 første ukene med kraftig kvalme, kronisk utslitt og et søvnbehov som ligger på 12 - 15 timer om dagen så har ihvertfall ikke mitt ønske om å adoptere blitt noe mindre. Ikke dette at det er så himla uvanlig, men jeg kan bare ikke skjønne hvordan dette hadde vært om jeg hadde hatt et barn ved sidenav nå... hadde virkelig følt jeg hadde forsømt h*n...

Selvfølgelig er vi heldige som kan få barn, og jeg skjønner at de som ikke kan få kan føle seg provosert over at vi "tar plass" i køen. Men alikevel syntes jeg det blir litt urettferdig å se på det på den måten også. For det første så er en adopsjon en lang og vannsklig prosess, og jeg ser ikke på dette som en lettvindt løsning på å få barn. I løpet av prosessen så anntar jeg at man bla. luker ut de som vil ha en enkel løsning. Vis du og din samboer er seriøse med dette tror jeg at jeg hadde bedt om en veilednings time... evt. så kan man jo vurdere å bli fosterfammilie også...

Lykke til

Men adopsjon er jo noe som har oppstått for å hjelpe foreldreløse barn, ikke barnløse voksne? Hvordan kan det da provosere at en som er fruktbar vil adoptere?

Fordi de fruktbare da tar opp plass.
Om det er en "ok" grunn til å bli provosert av, er meg revnende likegyldig. Jeg blir provosert anyway.
Hypokondere skulle ikke hatt barn, hverken egenfødte eller adopterte.
Hypokondri er en psykisk sykdom, og sist jeg sjekket er ikke psykiske sykdommer noe pluss for adoptanter.

Hvorfor er du så opptatt av hypokondri? Du er klar over at svangerskap og fødsel er forskjellig fra kvinne til kvinne? Bare fordi du har opplevd dette selv og takla det greit nok til å kunne gå igjennom det igjen (men dessverre altså ikke har muligheten), så kan andre oppleve dette såpass ille at de heller vil adoptere. Det er faktisk slik at det er millioner av barn som lider i denne verden og som sikkert hadde hatt det bedre hos en norsk adoptivfamilie, men det er ikke HIs feil at det ikke er nok barn som blir frigjort til adopsjon. Og uansett om fruktbare folk opptar plass, så får en jo barna sine til slutt.

Jeg blir helt målløs over voksne folk som blir sure over at "fruktbare mennesker tar opp plass i adopsjonskøene".

Vel er ikke adopsjon noe man redder verden med, og det å ville bli foreldre er vel i bunn og grunn en egositisk ting, men hadde man ikke hatt denne trangen ville slekters gang stoppet opp for lenge siden, så det blir en litt annen diskusjon.

MEN, det er flere foreldreløse barn her i verden enn det er adoptanter, så jeg syns bare man skal ta hatten av for dem som ønsker å gå gjennom en sånn prosess, og tilby et hjem og en familie til et foreldreløst barn, enn å bli syns at de heller kunne lad barn hjemme.

Hva med enslige, men fruktbare, som velger adopsjon fremfor sædbank, burde ikke de heller ta opp plassen i køen?

Til HI; uansett hva som var beveggrunnen for at du begynte å tenke på adopsjon, dersom du etter overveielser, og sammen med mannen din bestemmer dere for at deres neste barn skal komme fra Kina eller hvor det nå blir, ønsker jeg dere lykke til!

Fy faen.. skal ikke man få adoptere barn fordi man er fruktbar?? du er tydeligvis sinnsykt egoistisk.. det er mange der ute som trenger et hjem, og skal disse barna da måtte vente på foreldre som ikke er fruktbare.. nei, du tenker tydeligvis mer på deg selv, og hvor du står i køen, enn barna som trenger å bli adoptert!

Steike er du dum eller???
Det er så lite barn som blir frigjort til adopsjon at de trenger IKKE vente i noen kø for å få et hjem selv om fruktbare lar være å adoptere.
Kanskje ikke så dumt å sette seg inn i ting før man kommer med meninger?

Tusen takk for tilbakemeldinger! Jeg var forberedt på de negative, det skjønner dere sikkert av hovedinnlegget mitt. Jeg skal selvfølgelig (som alle andre) tenke nøye over dette med adopsjon. Jeg har dessuten forstått et slik at det ikke er bare bare å bli godkjent. Så dersom jeg grunnet min fødselsangst defineres som en egoistisk hypokonder som aldri burde få barn regner jeg med at vi ikke blir godkjent.

En spesiell takk til de støtende kommentarere.

HI.

Dere kan også lese tråden lenger ned om "noen som har vurdert å hoppe av adopsjonskøen". Går på akkurat det samme. Jeg synes personlig at de som lett blir gravide på egen hånd uten hjelp skal komme bakerst i køen. Og slik det er nå med foreldre som står i kø for barn og ikke omvendt så hadde vel det betydd at de ikke hadde blitt tildelt adoptivbarn. Jeg har også gått gravid og synes det er en liten pris å betale for å få et barn, så synes jeg og man skal unne de som ikke greier få barn på annen måte enn å adoptere å gjøre ventetida for dem litt kortere.

Haha! Mente å rette en spesiell takk til de STØTTENDE kommentarene!

Synes det er mange teite svar her... Jeg har selv gått gjennom et mareritt av et svangerskap, og en grusom fødsel. Itillegg ble barnet vårt sykt kort tid etter fødselen. Vi har slitt med forskjellige ting i snart 3 år nå, ennå er vi ikke i mål. Jeg kan fortsatt få barn selv, og ønsker meg det mer enn noe annet. MEN, jeg synes ikke det er rett hverken overfor meg selv eller mitt nåværende barn å gå igjennom dette en tur til. Derfor ønsker jeg i stedet å adoptere. Er dette virkelig galt??? Det man kansjke kan tenke på når man skal adoptere og har barn fra før, er om man kansjke kunne være villig til å adoptere et barn som er litt eldre (over 2 år). Disse barna er det veldig vanskelig å finne hjem til pga. at mesteparten vil ha en baby.

Og hvordan definerer man infertillitet? Hvem skal bestemme hvem som kvalifiserer til adopsjon?
Må man være steril? Må man ha forsøkt IVF, i tilfelle hvor mange forsøk? Holder det å ha forsøkt i ett år? Kvalifiserer bruk av Pergo? Hva med de som blir gravide, men som mister? Kvalifiserer de?
Hva med de som har ett barn, men som ikke kan få flere, eller som hun over her som har gått gjennom traumatiske ting i forbindelse med svangerskap og fødsel?

Som jeg har skrevet tidligere: Jeg forstår så godt frustrasjonen over lange ventetider, men å forbeholde adopsjon for infertile er ikke veien å gå.

Om du kan få barn selv så er det slett ikke sikkert at du får adoptere, dette vet jeg noe om da jeg har skrevet maaaange rapporter vedr adopsjon og truffet mange flotte adopsjonsforeldre.
Må si at jeg reagerer mye mer på sinneutbruddet til anonym over her enn HI. Hun kommer jo bare med noen tanker.
Lykke til alle sammen :-)

Anonym 21.31:

Om man ikke får adoptere, så er jo det på grunnlag av en _helhetsvurdering_ hvor blandt annet ubearbeidede tanker rundt bio-/adopterte barn kan telle inn.
Hvis man ønsker å adoptere av "feil grunner", så kan jo søknaden bli avslått, men dette gjelder jo alle - fertile eller ikke.

Synes det blir litt misvisende å fremstille det på den måten du gjør; som om fertilitet i seg selv er en grunn for avslag.
Det stemmer jo ikke.

Jeg kjenner maaaange ;-) som kan få barn, som allerede har adoptert eller er i prosessen.

VISSTE DERE AT FORELDRE STÅR I KØ FOR Å ADOPTERE "PERFEKTE" SMÅ BABYER,HELST UNDER 2 ÅR? MEN DE SOM ER OVER 5-6 ÅR STÅR I KØ FOR Å FÅ FORELDRE??? SPESIELT DE BARNE SOM ER ELDRE MED SPESIELLE BEHOV VIL NESTE INGEN ADOPTERE????
ser at dere mener de som kan få barn selv skal bakerst køen...vel,ka med at alle adopterer barn uavhengig av alder? da blir barna glad og alle foreldrene glad:) har lest mye om dette,de litt eldre barna har fryktelig vondt når de må vente og vente på å bli adoptert,mens alle de yngre barna blir adpoert...

Hva er værst? Hypokonder eller en sur, frekk og usympatisk mor? hmmm

Jeg er hverken sur eller frekk, jeg har bare en mening.
Og jeg er ikke usympatisk selv om jeg ønsker at de som har slitt med å bli gravide, mistet gang etter gang, skal ha muligheten til å bli foreldre via adopsjon FØR de som evt. kan få det til selv.

Etter X antall prøverørsforsøk og EXu, SA og MA blir man kanskje litt ego og ønsker å lykkes selv en gang?

Hei,

Om det hjelper noe så er jeg enig med deg.....men på den andre siden er jeg jo barnløs, jævlig og egoistisk....i alle fall etter standardene her inne (altså på BIM), men jeg også vil lykkes en gang!

helt enig med deg..tenkte akk det samme, å hvorfor ikke liksom.kjekt med ett eget barn da,men hvorfor produsere i massevis når det er så mangen stakkars barn der ute som trenger hjem..adopter du :) bedre d..