Testosteron vs. østrogen
Kvinner spør menn og omvendt. Det kan jo være noen spørsmål man har lyst til å stille til samme art som makkeren uten å bli hudflettet....
Lykke til!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Lykke til!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Menn og kvinner, svar ønskes sårt!!! |
21:00 26.03.2008 |
|---|---|
Hei! Er ikke gravid (planlegger å bli det, og snoker rundt her inne hver ledige stund). Dette forumet er jo helt fabelaktig! Mitt problem er rett å slett å få lagd et barn. Han vil ikke ha sex. Vi snakker åpent om det, og han tror selv det bunner i en angst fra et tidligere forhold, hvor den tidligere samboeren hans tvang ham til sex, og truet med å skjære seg opp (crazy dame, hun var selvsader og skar seg opp rett foran ansiktet på ham om han ikke var lysten på sex). Han er åpen og ærlig og prøver å forklare samt jobbe med seg selv. Jeg har vært tålmodig i halvannet år nå. Men nå begynner det å gå rundt for meg. Føler meg skikkelig som "mannen" i forholdet. Hver gang jeg prøver å ta initiativ (alltid meg) til sex, trekker han seg unna med unnskyldninger som går igjen hele tiden"er sår på tuppen (løgn, vi har jo ikke akkurat så mye sex at han kan bli sår av annet enn bomullstrusa si, noe som selvsagt ikke er tilfellet), "er sliten", "klarer ikke legge jobben fra meg (han er skuespiller og tenker på replikkene sine)", "orker ikke", "er så trøtt". Jeg føler meg verre for hver eneste gang. Føler meg som en stor, lesbisk hval med ett øyenbryn som skal voldta ham. Sukk.. Jeg har aldri selv hatt problemer i tidligere forhold. Har alltid følt meg som "mannens beste venn", og vet sex er noe jeg stort sett mestrer godt, tilfredsstiller gjerne mannen med suging eller en håndjobb, hva som helst. Han er imidlertid ikke interessert i noe. Dette tar mye av min energi. Det har vært sånn siden dag én. Sommeren vi ble kjærester hade vi nok sex ca en gang i uka, men problemet har alltid vært der. Tror han strakk seg selv for langt i forhold til egne behov i begynnelsen. Jeg elsker ham, ønsker å gifte meg med ham, han er et fantastisk menneske. Vi har så smått begynt å snakke om barn, og vi er hjertens enige om at det er noe vi ønsker begge to, om ikke veldig lenge. Men han må jo hjelpe meg å lage noen da???!!! Vi har sex ca en til to ganger i måneden, og det er etter at jeg har vært lei meg, grått og sagt at jeg ikke holder ut i et sexløst forhold. Jeg er 22 år, han er 30. Han har masse dameerfaring, og har hatt sex med veldig mange flere enn meg. Derfor forstår jeg ikke dette! Han sier han ike var sånn da han var yngre, men at han nå bare ikke har lyst, samt at han i ny og ne innrømmer å ha prestasjonsangst. Forlanger jeg formye? Vi er da unge og virile (iallefall jeg)... Jenter, hva hadde dere gjort??? Er jeg for utålmodig? For tålmodig? Kjenner ingen i lignende situasjon, og finner heller ingen særlig tilfredsstillende svar på nett eller i tilgjengelig faglitteratur. Og gutter, kjenner dere dere igjen? Hva skal jeg gjøre for å få min elskede til å ha det best mulig? Han kan umulig føleseg veldig normal og mandig i sin valgte situasjon... Råd mottas med stor takk!!! Jeg vet jeg ikke er stygg eller ekkel. jeg er slank, høy, har pen hud og lange blonde krøller. For å sette det på spissen, så vet jeg jeg kunne fått meg et knull når som helst, abre ikke hjemme.... |
|
| Anonym | |
Sv: Menn og kvinner, svar ønskes sårt!!! |
09:17 27.03.2008 |
|---|---|
Få profesjonell hjelp! Dette sliter åpenbart på deg, og 100 % sikkert enda mer på ham. Han er inne i verdens verste sirkel; angst for sex gjør at han ikke klarer å levere som igjen fører til mer angst for sex pga manglende evne til å levere osv.... Du er tålmodig og flink. Kjempebra at du ser at det er ham og ikke deg som er problemet, hvis du hadde begynt å mase på at du ikke føler at han vil ha deg mens han ville ha alle andre tidligere og sånt, ville du ikke gjort saken noe bedre. Men du kan ikke ha det sånn. Jeg vet ikke hvor dere bor hen, men det finnes en rekke parterapeuter som utvilsomt kan hjelpe dere. Ikke fordi de sitter med alle svarene, men fordi de kan avmystifisere problemet, hjelpe ham å godta at han har et problem, og bidra til at dere finner øvelser for å bedre dette uten at det føles ubehagelig. Dessuten er råd fra en tredjeperson alltid å foretrekke fremfor at en av dere "styrer showet". Jeg lo godt av din beskrivelse av deg selv som enbrynet hvalross, og tenkte at det er faktisk lite du kan gjøre på egen hånd som ikke får deg til å virke som om du farer hardt frem = han får angst. Du elsker ham. Hvis han elsker deg, blir han med på at dere må få hjelp. Det er virkelig ikke verken flaut eller uvanlig å slite med ettervirkninger når man har blitt utsatt for galinger :-) Lykke til! |
|
| Anonym | |
Sv: Menn og kvinner, svar ønskes sårt!!! |
23:16 3.04.2008 |
|---|---|
Jeg vil anbefale deg å sette dere ned sammen og ha en åpen samtale om det. Hvis du må grine deg til sex er det et svært usunt tegn, han har neppe mye glede av det, men gjør det for å få fred. Dette fører neppe til at relasjonen mellom dere utvikler seg i positiv retning, jeg tviler på at han vil få et mer positivt bilde av sexakten på denne måten. På samme tid vil jeg si at jeg helt ut forstår din frustrasjon. Ta en prat med han, hvor du lar han vite at du opplever dette som et problem for dere, og at dere trenger å gjøre noe. Løsningen er ikke i første omgang å ha sex, selv om dere har hatt quick fixes på denne måten til nå. Som tidligere nevnt her vil jeg anbefale dere å søke profesjonell hjelp. Før dere gjør dette må du imidlertid finne ut om han er villig til å ta imot slik hjelp. Hvis han ikke er villig til dette må du belage deg på at forholdet vil fortsette slik som det har gjort, og desverre tviler jeg på at dere kan fortsette å gjøre det samme som før, og på samme tid oppleve en forandring. Noen sa en gang at et sikkert tegn på galskap var å gjøre det samme flere ganger, men forvente forskjellige resultat. Hvis dere har et så pass stort problem i forholdet vil jeg anbefale deg å vente med å stifte familie. Å få et barn vil som regel sette forholdet under mer press fordi det er mye mer som skal taes ansvar for. Hvis dere får et barn vil muligheten til å sette dere selv først bli mindre, og sjangsen for å finne ut av problemene deres vil heller ikke utvikle seg i positiv retning. Hvis kjæresten din ikke er villig til å ta i mot hjelp, eller ta situasjonen på alvor, må du vurdere om du vil fortsette i et forhold uten sex. Du kan ikke forandre han, og hvis han ikke ønsker å endre seg selv må du godta han slik som han er nå. Dette er ikke en lett vurdering, og av og til er ikke svaret det man ønsker, eller det som er mest behagelig. Det er greit å ikke ha et "perfekt" forhold, men du være bevisst på at det er du som velger å være i nettopp det forholdet. Det er også greit å være glad i noen, men på samme tid innse at den personen kanske ikke er den beste for en selv. Det er desverre ingen automatikk i at om man elsker en person, så fører dette til at denne personen gjør deg lykkelig. |
|
| Anonym | |
Sv: Menn og kvinner, svar ønskes sårt!!! |
01:14 28.04.2008 |
|---|---|
Kanskje han kan gå til legen for å utelukke noe fysisk som hindrer sex lysten. Kan jo hende det....? |
|
| Anonym | |
Sv: Menn og kvinner, svar ønskes sårt!!! |
15:44 15.05.2008 |
|---|---|
Hei du Jeg var selv i et sexløst forhold i flere år, og det er noe av det verste jeg har gjort mot meg selv... I det forholdet hjalp det ikke det døyt at jeg gråt og fortalte hvor mye det såret meg, eller hvor mye jeg prøvde å være forståelsesfull. Vi snakket det ihjel så mange ganger at jeg blir kvalm bare jeg tenker på det - men han var like bastant på ikke å ha sex. Jeg husker jeg til og med spurte ham om han var homofil... ;-) Jeg opplevde nemlig ofte seksuelle tilnærmelser fra andre menn, så jeg innså at det ikke var min skyld, selv om det føltes sånn. Anyways - forholdet tok slutt etterhvert; jeg orket ikke å ha det sånn. Problemet er at den psykiske belastningen det var, den vedvarer. Jeg har nå en samboer som i all hovedsak er veldig seksuell aktiv, og det er veldig sjelden han ikke er klar når jeg er det. Vi har ofte sex, og vi har et sunt og godt sexliv, med moro, lek, nytelse og eksperimentering. Det kunne rett og slett ikke vært bedre tror jeg :-) MEN, den sjeldne gangen han IKKE er klar når jeg er det, så blir jeg så vanvittig såra. Og det har egentlig ingenting med samboeren min å gjøre, men ALT med eksen min å gjøre, og vårt totale fravær av sex... Jeg trodde også at jeg elsket eksen min, men innså i etterkant at jeg gjorde nok egentlig ikke det. Men jeg hadde så enormt behov for at han skulle elske meg, og elske MED meg, at jeg druknet meg selv i forsøk på å få forholdet til å fungere. I dag vet jeg at han har ødelagt meg litt... Jeg forteller deg dette i håp om at du vil tenke deg om. Å bli avvist seksuelt over lengre tid gjør noe med oss; uansett om vi er vakre eller ikke. Det hjelper lite å bli begjært av andre menn når den mannen vi elsker ikke begjærer oss... Aller mest håper jeg dere klarer å finne ut av det, og som en skriver her, kan det jo være medisinske årsaker til at hans libido er lav. Men klarer dere ikke finne ut av det, er det beste du kan gjøre for deg selv (og antakelig ham), å bryte ut av forholdet og etterhvert finne en annen mann, som har seksuell apetitt... Lykke til ! |
|
| Anonym | |
