BarniMagen.com

Hei! Det er nok normalt å føle det sånn innimellom i forbindelse med graviditet og i tiden etter fødselsen. Men det skal jo ikke være sånn i lengere tid... Så det er kjempebra at du er litt føre var, og vurderer å søke hjelp: ) Synd at du ikke klarer å ta det opp med jordmoren din... hun er sikkert en som vet mye om dette. Er det en psykolog tilknyttet skolen din, som du kunne tenke deg å ta kontakt med da? Eller psykiatritjeneste i kommunen din? De har hjulpet meg mye. Vil tro at det vil gjøre deg godt å bare ha noen å prate litt med. Så slipper du å gå med alle de vonde tankene helt alene.
Jeg går til psykolog selv. Men det er mye jeg synes er vanskelig å ta opp. Noen ganger er det lettere å ta opp ting her først. Eller så liker jeg godt å skrive meldinger på mental helse sine sider:
http://www.sidetmedord.no/
De har gitt meg mange oppmuntrende svar, når jeg har vanskelige perioder.
Håper det bare er hormonene som har satt deg litt ut, og at det snart blir bedre for deg! Forstår veldig godt at det må være slitsomt å studere nå. Selv om det er vanskelig, så tror jeg det beste rådet mitt er å finne noen å prate med. Det er mange flinke mennesker der ute, som gjerne vil hjelpe! Vil gjerne høre hvordan det går med deg framover: )

Hmmm.....har vel enda ikke knødd meg til å si det til noen! Så det er ikke noen nyheter på denne fronten hverken den ene eller andre veien. Det som eventuelt skulle være positivt er jo at jeg ikke føler meg noe værre!

Jeg har slitt litt med depresjoner tidligere... og med en gang jeg kjente det tok jeg det opp med legen min og jordmor, å enda det var tungt fikk jeg raskt time til psykolog. Gravide hopper frem i køen om psykologi hjelp spesielt siden vi er i en sårbar og hormonell periode, å vi har et lite menneske i magen som trenger oss.
En av de første tingene psykologen sa til meg var skaff deg en lege og ei jordmor du føler du kan snakke med og som du liker, du har lov til å bytte å du bør føle deg trygg, spesielt når du sliter. Jeg bytta lege med en gang, men jeg går fremdeles til psykolog 1 gang i uken, og kommer nok til å gjøre det etterpå også.
Tingen er jo den at siden du sliter nå kan det jo også bli tungt etterpå, å da er det greit å få litt støtte å at de vet hvilket tegn de skal se etter slik at du blir tatt vare på på best mulig måte.

Vis du trenger å prate så er det bare å ta kontakt i alle fall.
*sender mange klemmer*

Nå går det virkelig nedover med skole og det hele! Fikk i går brev fra skolen om 2 eksamner jeg ikke får gå opp i fordi jeg ikke har bestått arbeidskravet. Det ene faget viste jeg om, men ikke det andre, og det skal jeg ha eksamen i til mandag( eller ikke ha blir det jo) og jeg merker jeg har verken energi eller tid til å finne ut hvorfor det har blitt sånn. Vi har bare hatt 1 arbeidskrav i dette faget og det var før jul, så hvis han ikke har mottatt noe oppgave fra meg kunne han vel ha sagt det til meg??
Var og hos legen på tirsdag og jeg prøvde å si at jeg ikke klarte mer skole nå følte jeg for alt var bare tungt!
"ja, det skjønner jeg" var alt jeg fikk til svar så da turte jeg faktisk ikke si noe mer om det :(

pingle meg :(

Hei igjen! Det var trist å høre at du ikke har det så bra nå.... Det er ikke så greit når man endelig tørr å åpne seg for noen, også blir man ikke hørt. Hun forstod nok ikke hvor vanskelig du egentlig har det. Forstår godt at du ikke sa noe mer. Det hadde nok ikke jeg gjort heller. Noen ganger reagerer jeg nesten litt barnslig, og blir irritert når andre ikke forstår meg. Tenker at da driter jeg i alt. Jeg har sikkert fortjent å ha det sånn. Men folk er jo ikke akkurat tankelesere heller...
Det føles sikkert veldig frustrerende når det ikke går så bra på skolen. Men det er jo ikke verdens undergang da. Du kan jo ta opp fag igjen senere. Det viktigste nå er at du tar vare på deg selv! Jeg hadde også et år i studietiden min, hvor alt skled helt ut... Strøk i 4 av 8 fag... og fikk elendige karakterer i resten. Men jeg tok opp igjen fagene senere. Og i dag, så spiller det jo ingen rolle. Veldig mange som må ta opp igjen noen fag.
Er det sånn at du snart er ferdig med skolen dette semesteret, og skal ha sommerferie? Er det lenge igjen til babyen kommer? : )
Jeg synes ikke du er noen pingle. Du turte jo faktisk å ta det opp med legen din. Neste gang kan du kanskje prøve igjen? Kan du ikke bare si det som du har skrevet i det første innlegget ditt? At du er redd for å blir skikkelig depremert, og ikke skal klare å ta vare på den lille gutten din... At du er så sliten og lei, og helst vil sove hele tiden.
Hvordan har du det sammen med samboeren din nå om dagen? Vet han litt om hvor vanskelig du har det?


Hilsen anonym 08:08 28.03.2008

Blir vel bare to eksamener på meg i år da! På en måte litt deilig. Slippe å konsentrere meg om de vanskelige, bare "kosefag" jeg får tatt. Så snart er det sommerferie for meg. Babyen min kommer i slutten av juni!

Samboeren min er egentlig helt fantastisk, føler meg mye bedre når han er her. Og er flink til å hente ting til meg hvis det er noe jeg vil ha o.s.v, men har vel og prøvd å si til han at jeg syns det er tungt. Men han sier at sånn blir det når man skal ha eksamen. Så han skjønte det ikke heller. Samme gjaldt mamma. Og sa hadde det ikke vært graviditetet, så hadde det vært andre grunner for at det hadde vært vanskelig for meg!
Så er vel ingen som har skjønt at jeg har det vanskelig....

hei! jeg tror bare du er sliten av graviditeten, man blir fortere litt affere i formen da. trøtt osv.. så tror ikke det er noe å bekymre seg for;) man kvikkner til etterhvert! lykke til.