BarniMagen.com

Dette var min andre fødsel. Svangerskapet tilbrakte jeg mye i ro på grunn av bekkenløsning. Blitt tung og kondisen var ikke som før. Spent på hvordan det ville bli. Første fødsel gikk kjapt når den var igang. Regelmessige rier. Denne gangen ble annerledes.

Fikk modningsakupunktur da jeg hadde gått over tida og var lei. Hadde hatt noen lurerier, og trodd det var igang minst en gang. Slimproppen løsnet kvelden før, og jeg var sikker på at nå var det ordentlig igang. Hadde en fin kveld med mannen min. Gikk jevnt og trutt med 2-3 minutter lange rier og 4-5 minutter pause gjennom natten. Ikke så sterke rier, ble lindret med TENS på ryggen. En time etter at vi hadde lagt oss, var jeg passe rastløs og ville ha selskap. Mannen min telte rier og etter en liten stund gikk han opp for å fylle fødekaret. Det var ganske stort. Vi hadde bestemt oss for å spare litt varmtvann til massasjedusjen, så da måtte det kokes vann. Han var i en helt annen modus en første gang, hadde mye å henge fingrene i, og hjalp meg litt innimellom. Rolig stemning, mye bedre enn første gang. Klokka 06 var vi ferdig med endel forberedelser og satte oss ned for å spille scrabble. Jeg tapte så det sang... Klokka 7.00 kom venninnen min og litt etter jordmor. Hadde hatt endel fremgang. Hun gikk igjen for å dra på jobb rett i nærheten. Meldtes og ringtes litt utpå dagen. Gikk i dusjen rundt klokka 12.00 og deretter i badekaret. Dabbet ikke av da, skjønte at jeg var igang.

Klokka 15 kom jordmor, ferdig med dagjobben. Var god stemning. Fikk kjempegod hjelp av venninne og mann gjennom riene, byttet stilling ofte, gikk kjempefint. Undersøkte meg 17.10 da hadde jeg 6 cm åpning. Synes ikke det var så vondt, men jordmor mente han kunne komme når som helst. Ringte den andre jordmoren som kom 17.45. Da begynte det å ta seg opp, tror jeg. Sa at "dette vil jeg ikke", og smålo... Uregelmessige rier såvidt jeg husker. Inn og ut av karet. Snakket om utdrivingsfasen litt før dette, hvem gjør hva. Prøvde å undersøkte meg, men gikk ikke, spilte ingen rolle sa jordmor. Hadde blitt jevnlig undersøkt med tanke på fosterlyd som var prima. Fløt mye magen ned, hang på kanten, kastet meg rundt i vannet. Lindret riene, foruten av j.m 2 holdt et press bak på hoftene, hjalp godt i overgangsfasen. Så fikk jeg en kraftig pressri, samme som sist. Fikk litt panikk, følte meg litt alene. Var jo i min egen boble. Ba j.m om å bikkjepuste med meg, noe alle da gjorde.... Inntok posisjonen som vi ble enig om, liggende på siden, venninne holdt ben, mann holdt hodet, j.m2 passet på at jeg var under vann, j.m. 1 hadde ansvar for barn. Det siste har jeg senere blitt fortalt... Var superkonsentrert og fikk beskjed om ikke å presse. Livmoren gjorde jobben sist, så også nå. 3 pressrier sies det, så var han ute. Strakk veldig på slutten, men absolutt tålbart. Ingen rifter. Stemningen gikk fra konsentrert til lettet og glad. Følte meg helt omtåket og i en deilig rus da han ble løftet opp til meg. Gikk opp av vannet ganske snart. Ble sjekket for rifter og fikk ut morkaken. Liggende på rygg så var det litt vanskelig å trykke, men gikk kjapt det også. Så satt jeg i stua og ammet, mens vi pratet og spiste alle sammen. Storesøster, som var hos naboen siste timen, kom for å hilse på babyen. Et magisk øyeblikk!

Fastlegen kom etter en uke for å gjøre den formelle sjekken av babyen. Jordmor var på flere hjemmebesøk i dagene etter. Føler oss veldig heldige som fikk denne muligheten. Følte meg veldig trygg hele tiden. Det er mange sider ved en fødsel og barseltiden, noen av dem veldig tøffe. For meg gjorde det å være hjemme alt mye bedre og ga meg den roen jeg trengte. Kan absolutt anbefales!