Dette forumet er for både damer og herrer som snart er klare for å lage barn, men som ikke helt tør/vil ta steget ennå.
Her er det vel bare å ønske lykke til:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
Juni prøvere?!
10:04 5.04.2008
Vi skulle egentlig vente til juni 09 med å bli prøvere, men etter å regnet litt økonomisk fant vi ut at det var bare å hoppe i det :) Er kjempe lykkelig og gleder meg! Noen flere som blir juni-prøvere?
(velger å være anonym siden ingen som veit at vi skal bli prøvere)
Klem
Anonym
Sv: Juni prøvere?!
18:24 5.04.2008
skal slutte på pilla 15 mai, og regner med å få eggløsning helt sist i mai eller beg av juni, så da blir første forsøk :)
Jeg leter etter en forklaring på hvorfor vi er så få juniprøvere, mens april og mai nesten er fullbooket. Er vi kanskje litt tidlig ute med planleggingen, eller er det kanskje en slik topp i april/mai fordi det er mange som venter for å slippe barn født sent på året? *undre*
Ja, det bør den gjøre! Ellers er det nok fare for at jeg skremmer mannen min fra det før vi får begynt - jeg snakker jo nesten bare baby for tida! :-D (Sånn har det vel egentlig vært i ikke få mnd nå. :-/) Håper også det kommer seg når vi endelig begynner å prøve, for jeg regner med det vil ta litt tid før det klaffer i tillegg...
Har faktisk klart å komme meg av gårde på apoteket og kjøpt folat i dag :) Er nok egentlig ganske klar for å begynne å prøve (sambo er veldig klar), men samtidig er det litt skummelt også...en stor avgjørelse å ta..men klarer ikke å tenke på stort annet for tiden, så tenker at det ikke vil passe 100% uansett. Like greit å hoppe i det kanskje.
Regner med å starte prøvingen i mai/juni. Begynner nok i mai, men er bortreist omkring el så vi får se om ikke det i realiteten blir juni.
Det er mulig at jeg blir med på denne. Planlegger slik at siste mens blir 21. mai. Da blir EL helt i begynnelsen av juni. Jippi! (Bare jeg ikke feiger ut igjen da....)
Jepp da er vi vel snart klar, har TR 9. mai og skal så slutte på p pille, trur eg i all fall og så setter vi i gang prøvingen..veit jo ikkje kor lang tid det ta heller.. men ingen hast her. Har ein gutt fra som er 19mnd så nok å gjøre.. hiihi men er så klar for ein til..
lykke til alle samen. Kor er dere fra i landet? Er sjølv fra bergen.
Har dere begynt med folat da? Har kjøpt multivitaminer for gravide og prøvere som blant annet inneholder folat. Får vel begynne å ta de snart. Leste at det anbefales at de tas allerede fra 3 måneder før man blir gravide.. Noen som vet hvorfor? Etter det jeg har skjønt, så er folat slik at det ikke lagres i kroppen.. Det er også derfor det ikke går an å ta for mye. Det man ikke har behov for bare skylles ut igjen.
Det er vel for å bygge opp et lager tenker jeg. Men jeg har hørt litt forskjellig. Det går nok bra å begynne 1mnd før også. Vi får jo også i oss en del folat gjennom kosten som ved grønnsaker. Men selvfølgelig bra å være på den sikre siden selv om sjansen for ryggmargsbrokk er liten. Jeg har spist folat en stund, men det er fordi vi egentlig skulle begynne prøvingen tidligere..og så har jeg bare fortsatt..
Jeg vil også være juni prøver. Må bare prøve å få med mannen min. Jeg bruker kun lady comp. Jeg er klar som et egg. Men jeg har et år igjen av studie. Så burde vente litt til. Men jeg klarer ikke å vente mer. Er så babysyk.
Anonym
Sv: Juni prøvere?!
22:36 2.05.2008
På denne tråden var det ikke mye liv.
Hvordan går det med dere juniprøvere?
Nå synes jeg tiden går litt tregt her..
Gleder oss veldig til å komme i gang.
Fortell, fortell!!
Jeg begynner jeg da.. Hmmm... Jeg kom nå på at jeg tror jeg har regnet litt feil tidligere jeg. 17 mai faktisk så tar jeg ut p-ringen for siste gang på lenge. Beregnet EL er 4. juni, men jeg regner med at syklusen min ikke er helt som den skal, så jeg tar det med en klype salt. Vi får bare "pøka på" som min venninne så fint sier og krysse fingerene. Kjenner nå at det er skummelt nært samtidig som jeg er rastløs etter å begynne. Gleder meg veldig til å ha en liten spire i magen. Tror at det vil være helt magisk. Samtidig så gleder jeg meg også til å få en liten tass å ta vare på. Det eneste jeg gruer meg veldig til er våkenetter. Jeg hater å ikke få sove. Jeg blir stadig vekket av katten vår som vil ut eller inn midt på natten. Han er usedvanlig sta og kan stå i mjaue leeenge til jeg slutt gir etter og står opp. MEN jeg har jo blitt vant til dette, så alt er vel en vanesak.
Jeg er også veldig spent på om vi får gutt eller jente. Lykken blir veldig stor uansett, men innimellom føler jeg litt ekstra for å få en jente. Sambo har jo en gutt fra før så man drømmer jo om en av hver... Bare for å ha sagt det så blir jeg overhodet ikke blir skuffet hvis vi får gutt altså. Kjempestas det også.
Gleder meg til å begynne å kjøpe inn tøy og utstyr også. Tror nok at jeg får arve en hel del av søstrene mine. De har jo barn i alder 9 til 1 år, så der er det samlet opp en hel del.
Og en annen ting jeg ser frem til er å kunne si til de at de skal bli tanter. Faktisk tenker jeg mer på det enn å fortelle det til foreldrene våre.
Denne lista kan bli mye lenger.. men nå tar det helt av her. Jeg GLEDER meg til omtrent alt kan jeg vel konkludere med.
Vi har tenkt å bli prøvere fra juni tenker jeg. Jeg venter bare på at jeg skal få fast jobb først, og det vet jeg ca 1.juni antakelig. Krysser bare fingrene nå!
Sluttet med pillen allerede nå i april slik at syklusen får tid til å ordne seg sånn noenlunde til juni. Og nå, etter 30 dager, ser det ut som om tr er på vei (selv om hun er litt til og fra i dag...). Trodde ikke det ville skje så fort!
Tar også folat og multivitaminer, selv om jeg ikke er så flink til å huske å ta hver dag....
Hallo juni prøvere!
Hvordan går det? Nå nærmer det seg med stormskritt også er det så litt futt i tråden vår... Skeptisk.... Hva slags gjeng er vi egentlig? Ser med misunnelse på "prøvere 2009 på 2010 baby" sin tråd.
Synes egentlig det er lite "futt" på BIM sånn generellt for tiden jeg. Var flere innlegg og svar for noen uker siden. Kanskje det har noe med været å gjøre?? Jeg må berabeide sambo litt til tror jeg, han ble litt skremt av at jeg plutselig vil ha barn (jeg har vært skeptisk før...), og så venter jeg jo på svar ang fast jobb. Heldigvis bare et par-tre uker igjen før jeg vet noe... Håper sambo da er på glid igjen :) (han har mast i flere år allerede...)
Har akkurat avsluttet besøket av tr som var på besøk en ukes tid (til og fra), så regner med at el er rundt 21. mai. Ny tr rundt 4-6. juni, og ny el i midten av juni tenker jeg.
Hei! Ser vi har nesten samme nick:)
Jeg er også juniprøver, og gleder meg veldig. Ikke så mye liv her inne nei, tror nok det kan ha noe med været ja.
Og så kan det jo også ha litt med at vi ikke er skikkelig prøvere enda:) Ser det er litt mer liv inn på Gravid-siden. Diskusjoner om symptomer osv.. Skjer ikke så mye spennende her til sammenligning:)
Her blir el rundt 2 juni, så 3 uker til vi setter i gang!
Hehe, mange nick som er ganske like på bim har jeg merket ;)
Merker at disse baby-tankene tar mye tid nå, sånn har det aldri vært før, og jeg merker at jeg blir litt stresset av det... Har allerede vært og kikket på vogner, senger, stellebord og klær, og de gjør at jeg føler meg litt.... tja.... påvirket av alt jeg leser her inne.... Men klarer ikke å holde meg borte heller..... Skylder på at det er kjekt å vite hva ting koster, sånn at man kan spare opp litt kapital...
kjenner meg litt igjen i det du skriver.
Jeg har ikke sett så mye i butikker, men kjenner jeg er litt for mye inne på disse sidene. Blir litt opphengt i alt man leser her. Tror ikke jeg skal være så aktiv her inne når vi starter prøvingen. Litt selvfølgelig, men ikke hele tiden..
Skal heller kjøpe meg noen koselige bøker og lese sammen med kjæresten. Har ikke handlet inn bøker enda heldigvis. Må ha litt til gode.
Det kan jo ta lang tid før jeg blir gravid også, hvem vet. Men er veldig glad i at denne nettsiden finnes!! kommer garantert ikke til å slutte å være innpå her inn i mellom:)
Har sjekket på babyverden sin el-kalkulator og den regner el til 2. juni. Men nå slutter jo jeg på p-ringen først neste lørdag da, så syklusen kan jo være helt ustabil for alt jeg vet. For min del er det ikke helt krise om det ikke klaffer med en gang. Tror ikke vi vil prøve så aktivt den første tiden, men heller ta det litt som det kommer.
Jeg blir veldig skremt av mye jeg leser her inne på BIM jeg også. Det er så mye man må passe på og så mye man må kjøpe og man MÅ jo ha den og den modellen... Jeg prøver å tenke som så at det tar jeg når den tid kommer. Jeg har ikke kjøpt inn noe ennå bortsett fra vitaminer til gravide. Ved positiv test kommer jeg nok til å kjøpe en symbolsk ting, men ellers tror jeg at jeg vil ta det litt etter litt. Søstrene mine har tilsammen fem barn, så det er masse jeg kan arve av de. Tenkte jeg skulle kjøpe den boka til Gro Nylander "Mamma for første gang", men samtidig så vet jeg at søstra mi har den og at jeg sikkert får låne den av henne... men så vil jeg ikke røpe ovenfor henne at vi skal prøve... Hmm..
Og jeg må bare si igjen: Jeg er skikkelig redd jeg. Jeg har venta på dette såå lenge, men så føler jeg meg så redd likevel. Vet ikke helt hvorfor. Er det normalt eller er det noe galt med meg?
Redd ja!? Har i alle år egentlig ikke tenkt så mye på barn jeg, før det plutselig sa pang i april. (jobber i barnehage og fikk en 1-åring på avdelingen...) DA ble jeg babysyk da! Men, likevel er jeg redd for fødsler (selv om det er mindre angst nå), bekkenløsning, vond rygg (har ryggskade fra før) og alle mulige andre vondter og plager....
Men vi klarer det vel vi også, tror du ikke det?? ;)
Tja... vanskelig å sette fingeren på hva som gjør det litt skummelt. Er vel egentlig for min del mest redd for at ryggen ikke takler en graviditet, og for selve fødselen.
Å ha ansvar for et barn bekymrer jeg meg ikke for, har ansvar for 13 stk til daglig ;)
Ja, skjønner. Men det går nok bra. Og du kan jo forebygge godt ved å trene opp ryggen allerede nå og fortsette med det så lenge som mulig?
Fødselen går nok over all forventing den også. Men klart, har man ikke født før så er det jo ganske skummelt å tenke på. Bare husk at de fleste ser tilbake på det som en god opplevelse:)
Jeg har hatt i skikkelig lengsel etter å få barn i over 5 år nå jeg, men likevel så synes jeg er det er litt skummelt å ta det skrittet med å slutte på prevensjon. Hva jeg er redd for det synes jeg er vanskelig å sette fingeren på... Jeg vet ikke? Jeg er jo klar som et egg. Det er absolutt ingenting jeg ønsker meg mer i denne verden enn å få barn.
Jeg er ikke redd for fødselen i det hele tatt, ikke er jeg redd for andre vondter og plager heller... Skjønner at dette er noe man tenker ekstra på når man har en skade fra før.
Jeg er litt redd for tidsklemma faktisk.. Litt redd for at det blir veldig mye stress og mas når jeg begynner i jobb igjen etter fødselsperm. Kunne egentlig tenkt meg å jobbet 50% mens jeg har små barn, men det tillater ikke økonomien. Jeg er ikke redd for mas for min del, men for at jeg ikke skal få gitt det fremtidige barnet all den oppmerksomhet jeg skulle ønske at jeg kunne gi. Jeg har en vanlig 08-16 jobb som de aller fleste andre, så derfor så tenker jeg at dette burde jeg ikke legge så stor vekt på. Sambo har veldig fleksibel jobb, så han får masse tid til å være sammen med barnet. Sånn sett så blir det vel bra når jeg tenker meg om :-)
Åhhh jeg gleder meg sånn jeg!
Veldig fint å ha en på samme "lag", ***snart prøver :)***
Du sier noe der. Hva er det egentlig å være redd for??
Sant med tidsklemma, og økonomi og sånt. Men samtidig tenker jeg på at sambo og jeg har bedre økonomi vi nå, enn det mine foreldre hadde når jeg vokste opp, så sånn sett bør det gå bra for oss også. (ikke det at vi har såå god lønn, men likevel...)
Må vel innse at jeg har blitt ordentlig klar nå, og det på bare 1 mnd...
Begynte også å trene for to mnd siden, så er i gang ;)
Trenger bare den faste jobben nå så.....
Hvis det går i vasken blir jeg skikkelig deppa altså....
Krysser fingrene for deg. Er du førskolelærer forresten? (Spør siden du jobber i barnehage i dag.) Her jeg bor og sikkert veldig mange andre steder også er det kjempemangel på førskolelærere, så her er det gode muligheter for fast jobb.
Jeg har vært litt bekymret for økonomien uten at jeg helt forstår hvorfor. Vi har jo ikke dårlig råd i dag. Eller dvs. akkurat NÅ har vi det fordi vi bruker hver krone på oppussing, men det er jo en investering og noe vi snart er ferdig med. Å pusse opp er jo et valg vi har tatt og vi har visst at det ville bli dyrt. Nå får vi mye bedre plass også og det er jo kjekt når man skal få en liten bebis i huset. Normalt har vi penger til alt vi trenger og til sparing også.
Ja, er førskolelærer. Vet at det er mangel på førskolelærere mange steder, men min sambo har fast jobb her vi bor, og vi trives godt, så det frister ikke å flytte heller... Men, har vært heldig i de 4 årene jeg har vært i kommunen, så blir vel heldig nå også, og får fast tenker jeg. (hvis ikke, så sitter jeg i lokallagsstyret i fagforeningen, så jeg får bare pusse hunden på de i kommunen ;)). Det ordner seg helt sikkert, bare så kjedelig at ukene går så sakte...
Stort sett har vel de fleste god nok økonomi til å få barn, så det ordner seg nok. Vi hadde jo råd til å kjøpe hund + alt utstyr det medførte for to år siden også, og det er nok ikke særlig dyrere med baby tenker jeg.
For det første betaler man ikke 10000 kr for å få babyen, så der er det jo spart inn mye penger til vogn osv allerede... ;)
Nei det er ikke bare å flytte på seg når man er etablert et sted. Det hadde ikke vært aktuelt for meg heller om jeg hadde vært i din situasjon.
Vi har hund vi også forresten, men han er særdeles billig i drift. Han er bitteliten og spiser dermed også ganske lite. Han kan nok ikke sammenlignes med en baby kostnadsmessig.
Jeg tar ut p-ringen i morgen!! Skummelt!! Må jo minne sambo på det, for jeg tror neppe at han går rundt å tenker på det. Litt spent på om han vil ha noen reaksjon. Sist vi snakket om dette var jo han klar som et egg, men vi har ikke snakket så mye om det de siste ukene. Alt har bare vært stress og mas, så vi har knapt snakket ordentlig sammen i det hele tatt. :-( Gleder meg VELDIG til vi er ferdige med oppussingen. Fy søren så sinnsykt mye mas det har vært.
Hei!
Jeg er ny her, og tror jammen meg jeg kan kalle meg for "juni-prøver" jeg også;-) Etter å ha vært klar som ett egg over lengre tid, og tiden for prøving nærmer seg, kjenner jeg at jeg blir mer og mer nervøs. Men jeg vet jo at det er dette jeg og min samboer egnetlig vil. Så da er det vel bare å hoppe i det, da?!?
Ser faktisk ut til at jeg hører til her:-)
Har gått fra å være aug/september-prøver til å bli juni-prøver. Litt av en forandring:-)
Har mest sannsynlig EL rundt 2-3 juli. Vil si at jeg får termin rundt slutten av mars09 hvis det klaffer på første forsøk.
Er egentlig ikke ferdig med studier før juni 09, men tenker at jeg kan ta perm fra jan (hvis det er gjennomførbart).
Dette blir spennende:-)
Hei Babyklar: jeg skal også studere litt mer fra august av. Jeg tenkte å ta permisjon fra fødsel og de ukene man får jeg da. Og så ta eksamen i permisjon om jeg orker eller evt våren neste år om jeg ikke orker.
Tror det kan ordne seg bra. :)
Men ikke sikkert den sitter på første forsøk heller. Ideelt sett hadde vi fått barn i juni/juli neste år vet du;) Rett på stipend og så melder vi oss bare opp til noe nytt i permisjonen, så retten varer i de 40(?) ukene lånekassen gir. He he:D
Hei
Første gang innpå her, har vært å kikket litt. Sluttet på pillen i begynnelsen av mars og har vel egentlig vært prøvere siden da. Typen er på jobb to uker om gangen og til nå har han vert borte hver gang det har vært rette tida... Så ikke noe resultat enda, så da blir vi vel juni-prøvere.. :)
