BarniMagen.com

hei sann ser så lite om akkurat det temaet her, men jeg vet vi er mange.
Er selv førstegangsfødende, og selv blitt misbrukt seksuelt, og før jeg ble gravid og ett stykke i svangerskapet var fødselsangsten høy. belive me....

jeg vet at vi alle er forskjellig, og at vi er på forskjellige steder inni oss, når det gjelder dette, så jeg forstår også at mange av dere ikke vil føle for å gjøre det jeg selv har gjort. til dere vil jeg si: jeg håper dere har noen å prate med om det. og ikke frykt svangerskapsbøkene for mye. For dær blir du informert om realiteten i en fødsel, hva som er det normale. det kan du forholde deg til, og glem hva andre har fortalt deg av skrekkhistorier. dan deg ett nytt og realistisk bilde av fødselen, ved å ta til deg informasjon.

Og skulle si til sin lege/jordmor at man er blitt seksuelt misbrukt er ikke lett..... . men man behøver ikke si det muntlig heller. ingenting er dumt..... skriv ett kort brev om hva du har blitt utsatt, og hvor mye vekt du vil legge på det eller ikke. ønsker du ikke prate om det, bare at di skal være klar over det, å ta hensyn? skriv ned hvilke behov du har i forhold til det. og be gjræne om å få jordmorsamtaler dær du kan få riktige opplysninger om fødselsforløpet, og det flotte er at di da gjærne vil sette seg ned sammen med deg, uten å legge vekt på misbruket, men sette seg ned sammen med deg å lage en behovs/ønskeliste for din fødsel.og du får fødselsforberedende samtaler.
Ut fra hva jeg selv opplever, og inntrykket jeg selv sitter med, så er det at: sykehusene i dag har god erfaring med dette følsomme temaet. og di tar massevis av hensyn. bl.a med tanke på nakenhet, vaginale undersøkelser, omsorg, pleie,trygghet, og ro for deg og barnefar.:)
Selv har jeg valgt å å skriv det på svangerskapskortet mitt, med ett vedlegg som følger journalen.
Angrer ikke på det. fødselsangsten min som lå på en tier, er sunket til tre, og fortsetter å senke seg. nå gleder jeg meg faktisk... vet jeg har mye smerte forann meg ...ja..uten tvil.....men kan vektlegge noe av det positive også. får det har seg ikke slik at alt ved en fødsel er grusomt. nekter jeg å tro........(får nok høre for den kommentaren )
det fiines også grupper opprettet for kvinner med seksuelt misbruk og fødselsangst...., som du kan ta kontakt med. du bestemmer selv din fødsel....husk det.endringr underveis vil det garantert bli. under en fødsel, men noe forberedelse for man gjort, mentalt og praktisk:)

Dette er ment som velmenende råd, til di som er litt rådville, ingen formaning. håper ingen blir provosert av det jeg skrev. heller ikke slik ment.

Slv får jeg jordmorsamtaler en gang i måneden, dette bestemmer du selv hvor ofte du har behov får. Jeg har i tilegg valgt timer hos psykolog, fordi jeg har angstrelaterte plager(senskader), jeg leser flittig bøker om fødsel. og blir roligere får hver dag som går. får di i samme situasjon som jeg er i, så er det ikke så mye smertene, men det å ikke ha kontroll, ikke ha trygge omgivelser, ikke vite hva man går til, og nakenheten både fysisk og mentalt det handler mest om.

Og er du heldig og har en tilstedeværende barnefar, så er jo han en god samtalepartner også:)

Bare at noen vet din bakgrunn, at vist noe blir vanskelig så har du noe å falle baokver på, er mange ganger det som skal til for at angsten skal roe seg, og kanskje går da fødselen helt fint:)

Så vil jeg gjærne bringe en beskjed videre fra min jordmor til dere alle:

I dagens samfunn blir man forberedt på mye, men fødsel og forldrerollen er det svært få som forbereder barna sine på.
Det di fleste får høre om fødsel er skrekkhistoriene, faktisk så mye, at di tror det er det normale. Men sannheten er at flertallet har normale fødsler. sannheten er at jordmødre i dag er mye bedre utrustet,en di var for ti og femten år siden. og det triste er at di som har gode fødselsopplevelser forteller lite om det.så man hører lite om det, og får ett galt førsteintrykk.Du bestemmer din fødsel, bare du vil vite hvordan du føder akkurat ditt barn best, vi er bare støttespillere underveis, og er dær vist det skulle trenges. ta retten over din fødsel. og husk at bare du vet hva som er best for deg:)legg til rette slik at du har muligheten til å kose deg i svangerskapet også. Nyt å være frodig,svanger, og kvinne på sitt sterkeste, og tro på ditt fødselsinnstinkt:) (min jordmors ord)


Håper dette kan hjelpe noen av dere som har sitti rådløse og ensomme med byrden.tenker på dere alle sammen:)

Hilsen ydmyk førstegangsfødende 81. (termin juni)

ps til alle andre fødende som måtte lese dette, håper ikke jeg har støtet noen med mine ord. I mitt hjerte er vi alle like, like viktige. Ønsker dere lykke til med den lille som kommer. Dere er utrolige og sterke uansett hvor hardt fødselsangsten skulle trykke:)dere er flotte:)
klem