Jeg var utro mot samboeren min over en periode. Det vil si, jeg hadde en elsker. Og når man bare sier det sånn, så høres det jo ikke bra ut. Men som sagt tidligere, er det årsaker bak handlinger, UANSETT!
Litt om min grunn til å være utro:
Samboeren min har hatt en tøff barndom, og i voksen alder resulterte dette i sterke depresjoner. Han hadde perioder som var korte, men også perioder som gikk over 1 år osv. Jeg var hele tiden innstilt på å ikke være enda en som sviktet han, men jeg hadde det vanvittig tøfft. Samboeren min har i ettertid fortalt meg at når han var på det verste, så betydde ingen noenting. Inkludert meg. Han sov da jeg var våken, og var våken da jeg sov. Han snakket nedlatende til meg, vi hadde ikke sex, han ble generelt slapp og tiltaksløs, vi fant aldri på ting. Så ble jeg kjent med han som etterhvert ble elskeren min. Til han kunne jeg flykte da det ble for tøfft, og jeg trengte noen til å styrke meg mentalt og fysisk. Det dreide seg ikke kun om sex. Vi kunne spise sammen, se på tv, kile på ryggen, snakke om alt mulig. Han ga meg komplimenter for den personen jeg er, at jeg var fin osv. Hadde ikke jeg hatt muligheten til å flykte til denne mannen i tøffe perioder, hadde aldri forholdet til meg og samboer overlevd..... |