BarniMagen.com

heisann.. jeg er bare ei dame da, men ville bare si at jeg føler med deg. hører selv klokka tikke, har prøvd å diskutere det med han, men resultatet har stort sett blitt en krangel.. no har jeg ikke tatt det opp på lang stund, men har i denne perioden jobba med å legge alt til rette. har "pleid" forholdet, er blitt skikkeli husmor;) og bytta jobb(pendla langt og hadde ustabil inntekt) etter alt dette leita jeg frem alt jeg kunne om graviditet og økonomi på nettet som motsir alt han har brukt som argumenter å gitt det til han for å lese, no har vi avtalt å sette oss ned å prate om det, uten å krangle og jeg tror (og håper) han er på gli..:)

tror det kan lønne seg at dem får tygge litt på det, lønner seg ikke å mase å bli sur hvertfall!!!! men jobb heller med å legga alt til rette... tror det er litt anerledes for dem som ikke skal bere frem barnet, å så slipper dem å ha den tikkende klokka hengende over seg.... sett dere ned å diskuter det uten å krangle å finn ut horfor han ikke er klar....

håper han finner ut at det faktisk er fantastisk å skulle bli pappa!:)!

Hvor gamle er dere som kjenner den biologiske klokka tikke? Jeg kjenner det litt joeg også...

jeg nærmer meg 30 med stormskritt......;)

30 er liksom en magisk alder i denne sammenhengen. Hadde man hatt en garanti for å bli gravid hvis man ventet til etter 30, så ville alt vært mye enklere. Det er bare det at man ikke vet når det er for sent, og det skjønner ikke kjæresten min. Ikke så lett å gi han tid og ikke mase, for ønsker ikke sitte stille og se på at han knuser største drømmen jeg har. Ønsker heller ikke å dumpe han. Ønsker å si de riktige tingene, slik at han kan forstå... Vanskelig! Gode råd fra kloke hoder mottas med takk :)

det er fryktlig domt at den ene skal gjøre en så viktig avgjørelse over den andre!! uannsett barn, ikke barn.....

men som du sir, han knuser din største drøm ved å bestemme at det ikke blir barn... da kan du lett ende opp å vere bitter resten av livet........... er det det han ønsker av deg? setter han sin "lykke" frem for din? jeg tror at om ønske om å bli mor er så høyt, så blir du mindre bitter ved å forlate din mann å heller bli aleneforsørger........

menn kommer og går, kjærlighetssorgen vil forsvinne, men ønsket og behovet vi har for å bli mor vil alltid vere der!!!!!!!!!! evnen til det ikke......

men det er nok ikke lett!!!!!!!!! tror jeg hadde truet med å gå, å sett hvordan han reagerer, er det greit for han å miste deg fremfor å bli pappa så er jeg litt usikker på om du har han resten av livet uansett................