BarniMagen.com

Eg valgte å kutte tvert av kontakten me bf til dattera mi før ho vart født. Var kun 1 mnd på vei når det vart slutt. Han hadde psykopatiske trekk. I dette tilfellet gjorde eg eit riktig valg. Satte opp bf som ukjent sidan han ville at eg skulle ta abort og han ikkje hadden noko ønske om at vi skulle oppdra eit barn saman. Og fekk høyre i etterkant av folk som kjente til han at han var ein meir eller mindre gal person.
Han var heller ikkje voldeleg. Men, kunne den eine dagen seie ein ting, og så neste dag legge skulda på meg at det var eg som hadde sagt det.

Men, eg vil anbefale at du snakker med nokon profesjonelle.
Det er ikkje alltid like enkelt å skulle ta eit slik valg som eg gjorde. Men, tenk på barnet og deg sjølv kva som er til det beste. Har ikkje mor/far det bra, har heller ikkje barnet det bra.

Tusen takk for svar.
Ja, jeg må jo nå finne noen profesjonelle å snakke med. Er de siste dagene jeg seriøst har tenkt på å dra fra han. Jeg er i uke 29, og har allerede satt han som far - vet du om jeg evt kan gjøre det om?

Hvis jeg drar fra han - har jeg ikke et ønske om at min datter skal måtte forholde seg til han så lenge han ikke er stabil (og tror han aldri blir det)

Godtok din BF at han ble satt som "ukjent far"?

Eg braut all kontakt med han. Ja, han visste eg var gravid og samtidig visste han at eg ikkje hadde noko ønske om å ta abort. Eg veit og frå andre at han trur eg tok abort. Men, som sagt, eg braut all kontakt med han frå eg var 1 mnd på vei, og det var før eg gjekk til første kontroll.

Har du først satt han opp, så veit eg ikkje om det kan endrast med videre det må bli ein farskapsattest. For det kan han kreve.

Eigentleg er det ein vanskeleg situasjon. Hadde eg visst at bf til dattera mi hadde vert stabil ville eg aldri satt han opp som ukjent.

I din situasjon så hadde eg vert litt usikker på om eg ville satt han opp som ukjent. Men, eg ville ha som sagt tidligere søkt om profesjonell hjelp før du tar eit slikt valg som eg gjorde.

Kven du skal henvende deg til er eg litt usikker på.

BF har har "psykopatiske" trekk. Han kan være en engel der han er snill med alle og er kjempe glad i meg og barnet vårt, til plutselig å hate oss mer enn alt annet på jord. Nå er det mest i det siste, og jeg sliter veldig med han. Har ingen kontakt nå, siden han nå truer meg og synes ikke han er noen god påvirkning til barnet.

Han er to helt forskjellige personer, og det er vanskelig å forholde seg til han. Jeg er veldig glad i den fine siden hans, der han viser følelser på en god måte, men den andre siden hans er skremmende, jeg vet ikke hvor jeg eller barnet vårt har han da.

Håper han en dag innser at han trenger hjelp, fordi er tungt å forholde seg til et så ustabilt menneske.

Min er gal han også, men nok ingen psykopat tenker jeg. Han lever et dobbeltliv da.... Han møtte meg rett etter at han hadde gått fra kjæresten sin... som etter ca 4 uker sa hun var gravid. Og ville beholde det. Han lovte henne visst å hjelpe henne, men fortsatte å se meg. Ville at vi skulle være 'hemmelige' så lenge, til han hadde funnet ut av ting med 'eksen'. Som sikkert ikke var så veldig 'eks' når alt kom til alt.

To måneder senere finner jeg ut at jeg også er gravid....! Og han skjeller meg ut og mener jeg har gjort det med vilje. Sier han hater meg og at jeg er verdens største egoist hvis jeg beholder barnet. Han vil nemlig ikke ha noe med oss å gjøre... han hadde jo allerede et barn på vei! (ja, Jerry Springer ville vært stolt av oss...). Så kommer han tilbake til meg, skjeller ut eksen og sier at NÅ er det slutt mellom dem for godt, han er lei av at de bare krangler. Blir over hos meg og om morgenen tar han meg på magen og kysser meg og alt virker greit, han har tydeligvis akseptert at jeg beholder det. Om kvelden får jeg verdens styggeste, truende melding med så mange stygge ord at det er helt latterlig, og jeg melder tilbake at han kan slutte å kontakte meg. Jeg kan heller ikke forholde meg til et så ustabilt menneske, og iallefall ikke utsette barnet mitt for noe sånt!

Jeg er så usikker på om jeg skal sette han som barnefar. Han har sagt at vi blir 'fiender' om jeg gjør det (herregud, er det mulig å bli mer harry?)

Men sånn som du forklarer BF så virker han helt klart ustabil. Kanskje ikke psykopat; dvs. er følelsesmessig kald, manipulerende, uten empati, kan være svært sjarmerende så lenge det er til hans fordel, 'bruker' menneskene rundt seg til sin egen fordel, etc. Men at det er tungt å forholde seg til noen som er såpass ustabil som både din og min BF er det ikke tvil om. For barnets skyld høres det ut som at det kan være best å kutte all kontakt. ...

HI her; Jeg skjønner deg så godt. Min BF kom også å sa at eksen hans var gravid (dette var midten av mai), men han ville satse på meg og heller støtte henne så mye han kunne. Så i midten av juli ringer han meg og gråter og er helt fortvilket; eksen har mistet barnet (hun skulle da være ca 32 uker på vei). Jeg støtter han selvfølgelig gjennom det vanskelige tiden. Etter en tid kommer jeg over mailen hans hvor han skriver til eksen: "Hils småen så mye fra pappaen sin"..... Dette får meg til å klikke litt invendig (på dette tidspunktet er jeg 5 mnd på vei). Jeg ringer eksen hans, og forteller meg at hun ALDRI har vært gravid..... Alt han har fortalt meg er bare oppspinn. Han finner opp ting i sitt eget hode; om alt! Spesielt om penger.

Men det at han tror at hun har vært gravid og har barnmå vel karakterisrere han som psykisk syk.

Dro fra han igår! På en måte er det vel det beste, men nå går jeg rundt her.... helt alene og ganske stor mage og alt! Savner han, for hans gode sider er gode. Og jeg elsker han jo over alt! Mn vet ikke hvor mye dritt jeg klarer mer (har opplevd veldig mye dritt dette året)

hei ! har akkurat fått barn med en sånn. Han solgte leiligheten og flyttet inn her, ønsket seg veldig barn og familie, jeg ble gravid men etter 3 mnd skiftet han personlighet totalt.. fra snill og omsorgsfull til regelrett ond.. ingen grenser for hva han kan si.. ønsket at det gikk galt med oss begge under fødselen, skulle selv skjære ut barnet av magen min da jeg sa jeg var sliten osv osv.. flyttet direkte inn til ei annen dame da jeg var 6 mnd på veg, sa til meg at han bodde litt her og der.. nekter ovenfor alle at han bor/er sammen men den nye, aner ikke hva han har sagt til henne men hører jo en del på "bygda..". meg har han vært innom ca en gang i uka, annenhver gang søt og hyggelig, så direkte gal/ ond.. han skal ha full omsorg fra dag en ( jeg kan jo bare pumpe meg;-), truer med barnevern ( værsågod, bare ring ! ) , skal drepe meg og ungen osv..
Tror ikke noe av dette endrer seg før han får hjelp, tror nok også den nye dama etterhvert vil oppleve noen av disse sidene ( rart at hun ikke reagerer da, siden han nå ikke har kontakt med NOEN i sin familie, har ei heller venner fra mer enn max ett år tilbake..+ 2 barn fra to fohold hvor han påstår mødrene er "gale" mv.. lurer hva hun tenker med egentlig.)

Vet ikke hvor mye dritt jeg klarer lengre, men han skal nå komme og se småen, ( har sagt han må komme når han vil fra dag 1 av, men hadde ikke tid før til uka... sier ute at han ikke får lov av meg til å se ungen.. bare løgn..)

Vedr det du spurte om ang oppgi far ukjennt kan han etter dagens regelverk når som helst kontakte nav og be om dna test, har du i tillegg først oppgitt ham får du ikke endret dette medmindre det er en annen far.. ungen trenger uansett senere å kunne få vite navt etc så vanskelig å hindre om om du først er "ute " med navn og han vet om graviditeten..

Det rådet jeg har fått av fagfolk er å "spille" ham dit at han tror det er han som bestemmer at han ev ikke vil ha kontakt med oss.. ikke nekte åpent , men bruke den kunskapen jeg og omgivelsene har til å få ham til å ta valget selv, sjansene for å få fred for en slik person er myyyye større enn om man nekter de, da SKAL de ha kontakt og det er ingen grenser for hvor langt de kan gå...

Beklager dette ble langt, ble litt revet med her, unner ingen det jeg har opplevd , men likevel godt å se det er flere...

Jobben nå blir å bli helt ferdig med ham følelsesmessig- en kjempejobb-- er jo glad i den gode siden hans og ønser den i livet mitt..

Det er foresten en godt voksen mann med god jobb og utdannelse, utrolig god på å lure de rundt, tror du gjør lurt i å snoke litt i bakgrunnen hans, det hjalp meg veldig for å sette ting på plass på en forståelig måte..

Tenker på deg !!

Tusen takk for at du fortalte så mye om dine opplevelser.
Jeg kontaktet foreldre hans jeg da; da jeg har kjempe god kontakt med dem, og jeg er veldig redd for hva han kan finne på... Han har forsøkt å ta selvmord tre ganger siden februar, er alltid i forbindelse med alkohol osv... mistenker han å ha et veldig alkoholproblem i tillegg. Han klikket jo når han fant ut at jeg hadde gått til foreldre hans, men han har faktisk imsett nå, etter helgen, at han trenger hjelp --> men tror han bare tenker på alkohol og alle suicidal forsøkene, men jeg vet hvor han går til behanlding, så har tenkt å sende en bekymringmelding på han (hvor jeg mistenker splittet personlighet/ schizofreni) Har visst lov til å gjøre dette da jeg som pårørende/hans nærmeste er den som har best utgangspunkt for å oppdage uregelmessigheter. Er jo vanskelig for en behandler som ser han 1 gang hver annen uke i 1 time å oppdage et skifte.

Er som du sier, er jo fryktelig glad i de gode sidene hans, og håper virkelig han blir bedre og vi kan forsøke igjen :-) Vil ikke noe annet heller, men akkurat nå er jeg redd han til tider....og det er ikke en god følelse.

Blir trist å gå på undersøkelser og alt det der alene :-( men vet at han gleder seg eneromt til å bli pappa, og håper dette er det han trenger i livet sitt for å innse at det er verdt å leve for.

Hvor langt er du på vei? Eller var det sånn at du akkurat hadde fått?

16:04 her, joda, jeg har født, har invitert ham for å se den lille, lere ganger, han skulle "se om han fikk tid en kveld til uka..." spent å se om han dukker opp denne uka eller hva som skjer. Han gruer nok litt ,men jeg blir jo ganske forbannet over å høre at han ute sier han ikke får se barnet osv av meg.. sannheten er jo at det er han som ikke vil prioritere et par timer på å se ungen sin. Har sagt flere ganger han kan komme akkurat når han vil.

Skjønner du har masse håp, men vil samtidig be deg forsøke være litt realistisk, skal en mann med slike problemer bli mulig å "ha i hus" på sikt må det stooore endringer til... ikke bygg opp for mye håp så du risikerer sitte for skuffet tilbake, jeg hadde mye håp lenge i svangerskapet, trodde bare barnet kom osv... vel.... han var oftere innom i svangerskapet, har som sagt ikke sett ham etterpå eller fått noen hilsen el. kun korte meldinger som svar på mine, har sendt bilder mv. noen ganger kommer et takk til svar andre ganger ingenting.

Bygg opp livet ditt som om det kun blir deg og barnet så får en ev "friskmelding " av bf bli en positiv bonus !!

Vedr. selvmordsforsøkene, bf her truet til stadighet med dette , fikk som råd å svare at " hva du gjør med ditt liv er ditt valg ", viktig at dette ikke blir et pressmiddel han kan bruke for å kontrolere deg . ..

lykke til, du har uansett masse kos å se frem til sammen med barnet - her storkoser vi oss om dagen- det går i amming og søvn men har ialle fall verdens nydligste unge om ikke barnefar er særlig nydelig alltid ;-)

17:38: Ja, smen tenk hvor flau han er innerst inne over sin oppførsel - han tør jo ikke engang innrømme at han er en stor pyse! Hva sier hans famili til denne oppførselen? Vil ikke hans foreldre ha noe med sitt barnebarn og gjøre eller?

Ja, jeg pleier jo alltid å ha masse håp, men ser selvfølgelig realistisk på det også! Er bare veldig redd for å bli alene - er så store forandringer, og merker at jeg ikke har så mange år på baken. er bare 21 år, midt i utdannelse osv... ønsker bare at barnet mitt skal ha det beste livet hun kunne få. Og vet at BF hadde blitt ene helt suveren pappa. Han elsker barn, jobber i barnehage (så er vant med barn, noe ikke jeg er) og har gledet seg/gleder seg fortsatt helt ekstremt masse til å bli pappa (hvertfall ifølge hans foreldre). Tror ikke han ser alvoret i det jeg har gjort, tror nok han tror jeg kommer krypende tilbake snart... men denne gangens kal jeg være så sterk som bare det!

Ja, vet man ikke skal la seg presse med selvmordsforsøk, men er så kjempe redd for at han skal gjøre noe han kommer til å angre på, eller i verste fall ikke får mulighetn til å angre på - fordi han avsluttet alt.
Er virkelig alt for glad i gutten.

Gleder meg så masse til prisnessa kommer :-) og jeg skla nyte dagene som mamma, og håper håper håper at BF snart blir litt voksen og ser hva som er i ferd med å skje....

Klem