Snart klar
Dette forumet er for både damer og herrer som snart er klare for å lage barn, men som ikke helt tør/vil ta steget ennå.
Her er det vel bare å ønske lykke til:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
Her er det vel bare å ønske lykke til:-)
Vennlig hilsen jordmor Siri
Planlegging på HØYT plan......hvorfor stresse med det? |
12:59 26.04.2008 |
|---|---|
Vi planlegger å begynne prøvingen til høsten,og gleder oss veldig til det! Har litt babydilla kjenner jeg,og har lyst å begynne å handle inn litt små-ting... Til selve prøvingen har jeg et veldig avslappet forhold,og har gjort meg opp en del tanker rundt dette å prøve-spesielt etter å ha lest igjennom en del innlegg her på BIM. Jeg tenker at når vi begynner å prøve,så skal vi kose oss med dette ;p Ikke noe stress,og vi skal "ha oss" når vi har lyst ;) Men,tilbake til disse innleggene her på BIM...ser at det er UTROLIG mange som planlegger det nesten helt ned til timen da "han og hun" skal ha sex for å prøve å få spiren til å sitte. Og kjøper mange forskjellige tester i hytt og pine...planlegger dato til EL,akkurat hvilken dag man skal "ha seg",hvilken stillinger....oxo blir enkelte sååå frustrert når de "ikke får det til"...men er ikke dette utrolig stressende?? Skjønner veldig godt at spiren ikke sitter når man selv stresser og jager med dette! Jeg blir "sliten" bare av å lese om det...skjønner rett og slett ikke at man MÅ planlegge og styre på så mye rundt akkurat dette! Jeg kan ikke se for meg å gjøre noen av disse delene. Igjen,hvorfor stresse med det?? Hvorfor ikke bare kose seg med samboeren,så skjer det når det skal skje...i mine øyne tar alt dette stresset bort ALL gleden med faktisk å prøve og ha en spennende tid fremfor seg... Er det flere som tenker som meg?? Hvorfor stresse slik? Jeg har ikke mindre lyst på baby enn andre... (skal ikke ta alle under en kam,er faktisk dem som sliter med å bli gravid,og nesten MÅ planlegge det såååååå nøye...det er heller ikke meningen å kritisere dem som "utfører" dette! Jeg vet bare med meg selv at JEG ikke kunne ha gjort "det" på den her måten...) |
|
| ayka | |
Sv: Planlegging på HØYT plan......hvorfor stresse med det? |
15:38 26.04.2008 |
|---|---|
Du har virkelig et poeng der! Jeg har fulgt en venninne fra de ble prøvere, de har vært prøvere i snart et år nå. Ingenting har skjedd hittil. Det jeg reagerte på var at hun allerede fra første stund stressa med om hun kunne bli gravid (ingenting i familien hennes tilsier noe annet), og allerede etter et par måneder skaffet hun seg eggløsningstester, snakket hun med lege ol. fordi hun syntes det gikk for sakte. Ikke er hun særlig seint ute med å begynne å prøve heller, hun er tidlig i 20årene. Mannen er noen år eldre (ca 30), men det burde vel ikke ha noe å si. Jeg kan forstå at når man har vært prøvere i et års tid, og det fremdeles ikke skjer noe, kan man begynne å tenke slik. Men det burde vel være unødvendig å ha det så travelt at man ikke klarer å gi naturen tid til å fungere før man blir desperat og stresser som en gal! Ironien med situasjonen er at det også virker som om disse menneskene bare har sex når de forventer eggløsning. De har det så travelt og er så sliten, at det blir bare ikke sånn sier venninnen min (hun snakker ganske mye...). Men de kjører på med studier, ekstrajobbing og masse festing. Skjønner ikke hvordan de ser for seg at de skal få tid til dette barnet, når det eventuelt kommer. Det er vel naturen som prøver å fortelle dem at de må roe ned før de kan skape et hjem for et lite barn, men det er ikke lett når de ikke vil høre etter. Prøver selv å blande meg minst mulig, har faktisk nok med mitt eget liv... |
|
| Anonym | |
