BarniMagen.com

Hei, kjære deg. Jeg vet det er et svært vanskelig valg, men du må ta stilling til om du skal beholde barnet, situasjonen tatt i betraktning. Dette bør du bestemme deg for, uansett om du velger å bli eller gå. Som jeg forstår deg, er du innstilt på å dra, det er det du ønsker. Det er et vanskelig valg å ta, men du kommer til å få det mye mye bedre, dersom du går ut av dette uverdige forholdet. Du fortjener så mye mye mer. Uansett om du velger å få dette barnet, kommer du til å klare deg helt fint, da også. Jeg forstår det som at du egentlig er en ressurssterk kvinne, du tar utdanning samtidig som du er mor til et lite barn. Nå er april på hell, og du er i ferd med å avslutte utdanningen. Det er ikke lenge til du har fullført og du har vært skikkelig flink, syns jeg! Dersom du klarer å holde ut de par siste mnd, kommer du særdeles godt ut og kommer til å stille sterkere dersom du må stå på egne ben. Jeg kan dessverre ikke svare deg på hvor du skal henvende deg for å få hjelp. Kanskje den norske ambassaden i det landet du bor i kan være til hjelp? Du lever i et forhold hvor du blir mishandlet og har såvidt jeg forstår norsk statsborgerskap (?), da burde de kunne gi deg råd for hvor du skal henvende deg, dersom de ikke kan bistå. Jeg ønsker deg lykke til, uansett hva du måtte velge for deg og dine barn. Kan være han elsker deg, men er det nok, når han ikke kan være snill med deg?

Ærlig talt... Har du så lav selvtillit at du har blitt hos mannen selv om du har måttet ringe til politiet 4 ganger?? En gang er nok. Skjønner delvis at man kan vurdere å bli hos en mann etter en gang, men hallo... 4??? Bjella burde ringt før: du må ut! Du har tross alt en toåring også som du skal ta hensyn til: han har det IKKE bra i den situasjonen du er i nå. Så om ikke for din egen del (voksne kan tåle mye) så for barnet ditt: få profesjonell hjelp og kom deg ut!
Ta kontakt med helsesøster i dag og la henne guide deg på riktig vei.
Ingen skal behøve å ha det slik som deg og den lille gutten din.
Lykke til:)

hei snart mamma igjen..

jeg blir saa lei meg naar du svarer saan, det er saa lite konstruktivt. ja, kanskje jeg har saa lav selvtillitt naa. du vet tydeligvis ikke noe om hvordan det er og vere i et forhold som jeg er i. desverre fungerer ikke systemet silkt at jeg kan ta kontakt med helsesoester og at hun kan guide meg riktig vei. desverre har jeg ikke et kontakt nett som jeg ville hatt i norge. tror du virkelig ikke jeg gjoer alt for og beskytte gutten min.? hvorfor tror du jeg ringte til politiet. vet du hvor vanskelig det er og ringe til politiet???? Jeg har opplevd mye tull men det og pakke sammen og dra fra et annet land, kjempe om foreldre rett og proeve og staa igjen med noe, er kjempe vanskelig. det og leve med noen som forandrer personlighet er og veldig vansklig.
jeg forstaar at du blir sint naar du leser om meg men jeg proever faktisk mitt beste.

Beklager at jeg virket så hard, men jeg tror kanskje du burde "våkne"? Si til deg selv at "ikke faen om den dritten skal få ødelegge mer av livet til meg og gutten!". Pakk, ta gutten på arma, gå til nærmeste politistasjon, anmeld typen og si at du må ha et trygt sted for dere å være.
Jeg skjønner at det er vanskelig, har ikke vært i noe liknende forhold selv men har en søster som har vært i flere forhold med krangling, politi på døra, slåsskamp (han slo meg også en gang!) og alkohol. Jenta deres var da tre år gammel og jeg tok henne selvfølgelig med meg og anmeldte typen hennes (hun er ni år og har begynt å få søvnvansker og problemer på skolen). Jeg måtte være sterk for søsteren min som alltid har hatt dårlig selvtillit og latt seg slå altfor mange ganger uten å våge å gå eller anmelde. Så jeg vet litt hvordan det er. Og det er tungt å stå på sidelinja og vite, og jeg blir provosert når det er barn involvert.
Så som du skjønner har jeg litt følelser rundt temaet og derfor den sterke reaksjonen... Har du ingen du stoler på som kan hjelpe deg?
Men du har vel norskt statsborgerskap? Kan du ikke ringe helsevesenet i Norge da? Start med en helsesøster eller finn et barnevernskontor i Norge (de vil i alle fall hjelpe deg så sønnen din får det best mulig!). Om ikke de kan hjelpe vet de sannsynligvis hvor du kan få hjelp. Og politiet hvor du bor? Hvorfor anmelder du ikke typen din? Hvor er foreldrene dine?

Jeg forstår ikke at du blir lei deg av det snart mamma igjen skriver. Dette er jo sannheten! Hva får deg til å føle at du fortjener å bli snakket til på den måten? Hvor mye syns du egentlig du selv er verdt? Da du var liten og drømte om fremtiden, var det slik du så den for deg? At du skulle bli verbalt mishandlet, være trist, lei og usikker? Dette bunner helt og holdent i dårlig selvtillitt, dårlig selvbilde og dårlig selvverd! Du skriver i overskrifta at du vil bort, så hvorfor gjør du ikke det? Jeg har selv vært i et dårlig forhold, og vet at man blir psyket ned. MEN, det er opp til deg om du vil la deg knekke av han! Du må ta deg selv i nakken, og si at nok er nok! Husk at man blir sterk av motgang, og at man skaper sin egen skjebne. Du har også ansvar for å gi barna dine en trygg og stabil oppvekst. Barn lærer det de lever, ikke la de vokse opp til og tro at dette er normalt. At du måtte ringe politiet på mannen din, burde vel vært en oppvekker?

Hvis du vil jeg skal hjelpe deg, sier jeg rett ut hva du bør gjøre. Jeg ble holdt til fange i frankrike og fikk hverken pass eller penger av min ex. Kunne heller ikke fransk og ingen franskmenn snakker engelsk. Min ex samboer viste seg å være kriminell, men jeg kunne ikke engang snakke med politiet pga at de ikke snakker engelsk.

Du må få noen du kjenner fam, venn etc til bestille billett til deg hjem. Du får en kode, ikke billett. Du sier til din kjæreste at din mormor eller en eller annen er syk/død. Du må hjem en tur.(.-men kommer tilbake). Da blir han ikke sint og du blir ikke redd. Fake gjerne retur datoen også.

Når du kommer hjem ordner du med rettighetene til deg og dine barn. Tro meg Norge tar vare på deg!! Fortell meg hva jeg kan gjøre evnt om dette kan være en løsning.