BarniMagen.com

Iq er en fin bil...

Misunnelig eller?

Hva er det nå da? Har nå vel ingenting med iq å gjøre dette! Om du blir forelsket eller ei skyldes ikke hvor smart du er. Han ser forresten frem til den dagen han kan kaste ut kona og bli sammen med meg...han er skilsmissebarn selv, og vet at barna hans får det gått selv om mor og far går fra hverandre. Det er faktisk jeg som holder igjen...ikke vet jeg hvorfor, fordi jeg vet jo at det er han jeg vil ha. Sambo ble jeg sammen med når jeg var 14 og han var 17...vi har holdt sammen i 10 år nå...det skal jo noe til at en i så ung alder treffer den man skal være sammen med for alltid. Og du vet nå ingenting om hvilket liv jeg har hatt med sambo...du har ikke grunnlag for å komme her og dømme før du vet hvordan jeg har hatt det med sambo!!!!!

Og nå lurer du vel på hvorfor jeg ikke har gått fra ham før? Det er rett og slett så enkelt at jeg er veldig pysete på den fronten...bekymrer meg for mye for all slags!!!

Misunnelig??? HAH! Ler meg skakk!!
Jeg har gudskjelov mer respekt for menneskene rundt meg enn det dere to har!

Greit nok at dere har fått følelser, men voksne mennesker avslutter det de er inne i FØR de begynner på noe nytt!
Spiller ingen rolle åssen liv dere har hatt sammen. Man bør ha såpass respekt for den andre parten at man går før man innleder noe nytt forhold!
Jeg er og skilsmissebarn, så jeg vet alt om det at man har det bedre med skilte foreldre hvis det bare er bråk. MEN, bråket kan fortsette etter bruddet hvis kona får vite at han har vært utro! Da blir det ikke mye gøy for barna!
Dere må slutte å være så JÆVLIG egoistiske, og tenke mer på de dere har rundt dere!
Blir kvalm av sånne mennesker som dere!

Og jeg blir kvalm av mennesker som greier alle under en kam...hva mener du med mennesker som "dere" da liksom? Går ikke an å sette mennesker i bås, ingen er like. Sånn er det bare. Og grunnen til at vi ikke har sagt noe til de andre enda er kanskje fordi vi vet de vil bli helt knust...selvfølgelig bryr vi oss om dem...

høres ut som du fremdeles lider av at foreldrene dine skilte lag, og dermed har du bestemt deg for å mislike alle som forelsker seg i andre!!!!

bare tenk på alle som er utro eller finner seg nye kjærester. Det er jo ikke noe en planlegger da! Sånn er livet....noen velger å offre egne ønsker og behov for å glede andre, mens andre er fornuftige og gjør det som føles riktig for dem selv. Jeg er i en situasjon hvor jeg egentlig vil ut av forholdet for å være sammen med han jeg elsker, men jeg velger foreløpig å ikke gjøre noe med det fordi jeg er redd for hvordan livet til sambo blir etterpå...og for sønnen vår selvsagt! Jeg vet det er feil å gå bak ryggen på han på den måten, og jeg hadde aldri gjort det hvis jeg elsket ham... På samme måte som han sikkert ikke hadde slått meg både gul og blå opptil flere ganger hvis han elsket meg

Jeg lurer litt på hvorfor du legger ut ettt slikt innlegg og forventer at det blir tatt godt imot blandt en haug av hormonelle kvinner?
Da burde du jo forvente en del kvasse svar tilbake..
Det er vel få som synes utroskap er greit?

Selv syns jeg egentlig bare litt synd på deg for at du ikke er tøff nok til å avslutte det du har.
Jeg kan sette meg inn i situasjonen du er i,har selv dels vært der.
(han samboer med barn,jeg singel med barn)
Jeg veit hvor vondt det var for han og ta standpunktet å gå,mest for hans barns skyld,men og hvor vondt det var å leve ut følelser i sjul.
Det holdt på lenge før han omsider klarte å gå,så jeg kjenner det å skåne alle rundt seg..

Men når det er sagt vil jeg og fortelle at han ble fullstendig psykisk kjørt og ødelagt av det.
For din egen skyld håper jeg ikke du drar det like langt.
Ditt forhold til din samboer er allerede kjørt og om det er sant det du sier,at han slår deg gul og blå,har du uansett ingenting der å gjøre.
Du trenger heller ingen annen grunn enn det til å snu ryggen og gå.

For ditt barn tror jeg at h*n har det bedre med en mor som er lykkelig på egenhånd enn to foreldre som til stadighet ender i basketak.

Jeg håper du finner ut av ting så fort som mulig,ønsker deg iallefall lykke til uansett hva jeg mener om ditt utroskap.

unnskyld meg! Men hvis du er så redd for hvordan det skal gå med livet til samboern din ettepå så er det ett eller annet som sier meg at det du forteller om at han slår deg gul og blå er bløff! For du skjønner at det ikke går an å argumentere godt for utroskap så da er det greit å få litt sympati og si at du blir lått! Hvis han gjør det så må det jo være GODT for deg å ha en mann som kan være der sammen med deg etter bruddet og spesielt hvis du er så forelsket! Da MÅ det jo være "enkelt/enklere" å gå fra å bli misshandlet! Og blir du misshandlet så skulle sønnen din vært den STØRSTE grunnen til å gå ut av forholdet for kan ikke tenke meg at han liker å se mor gul og blå titt og ofte å høre bråket i hjemmet! Barn får med seg tort sett alt selv om vi ikke tror det! Jag må si jeg syns du har en tåpelig måte å forsvare deg på! Er veldig enig i at følelser er noe man ikke kan styre men man må stå for det som skjer i livet og du møter deg selv veldig i døra med tanke på ting du sier! Tenk på barnet ditt og husk at god sex ikke er det som gjør dere til sjele venner! Du høres veldig ung ut i måten du uttaler deg på!

Synes du skal komme deg ut av det forholdet ganske så fort jeg, og heller leve livet sammen med han du elsker. Ikke bra å gå bak ryggen på folk på den måten...dessuten, en dag kommer sannheten frem fra noen andre. Bare tenk hvor nedverdigende det måtte føles for de som blir bedratt...det er best du sier ifra selv...din samboer blir nok sjokkert og lei seg, men det er bedre han får vite det av deg ann fra andre.

Du kommer til å angre...gresset er ikke grønnere. been there-done that!
Når forelskelsen og spenningen roer seg, kommer du fortsatt til å savne noe.. man gjør det helt til man bestemmer seg for å være trofast. Du sa at dere ble sammen når dere var unge..Derfor tror jeg at du er forelsket i spenningen....
Uansett du må ut for å satse. Skriv ett brev, hvis du er redd for han. Skriv at du tar noen dager bort, slik at han får roet seg til dere kan prate ut og finne praktiske løsninger for bruddet.

Lykke til, jeg dømmer ingen!!

Overhode ikke missunnelig.

Jeg har nemelig herlig sex mef MIN SAMBO jeg..og slipper å være utro, og har det utrolig godt med mannen i mitt liv.

FY DERE!!!

Jeg hadde aldri villet blitt sammen med en som var utrol med meg for å si det sånn..da hadde jeg aldri kunne stolt på den personen..kanskje han går å forelsker seg bak din rygg når det har blitt "dere"

Stakkars samboeren din og kona hans og ikke minst barna deres.

ikke lett å være forelsket...kanskje det går over:) håper det...trist å ødelegge to forhold....

jeg er ikke imot at folk blir forelsket i andre, osv
men å være utro mot sin kjære er utilgivelig, man sier heller fra hvordan det er, barn eller ikke altså.

Fy skam til alle som faller for fristelsen og velger å holde det hemmelig gang på gang på gang.

Helt enig, IQ er en fiiin bil ja!

Rydd opp først ,vær singel og alene ,så date....ha litt selv respekt ...

Skjønner ikke hvordan du orker å leve med samvittigheten og deg selv nå.. Har du det ikke vondt?
Jeg har tdiligere vært mye utro!! og det var så j..vondt å leve slik. Vil aldri oppleve det igjen. Jeg synes det gjorde meg psykisk syk og ustabil. Vite at jeg bedro noen som trodde på oss. Jeg har vært utro i alle mine tidligere forhold og nå er jeg 31..Trodde aldri jeg klarte å være tro mot noen, mens nå er det helt utenkelig. Tidligere kan det ikke ha vært rett. Psykologen min sa at jeg gjorde dette fordi jeg var for feig til å gjøre det slutt. Helt enig!

DERE må uansett gjøre det slutt. Det kommer nok snart til ett punkt hvor du kommer til å lide stort. Unner deg ikke den smerten!

dette er ikke stede å komme med et sånn innlegg..
jeg ble ganske kvalm. hvordan får du sove om natten!! uansett.. hva han har gjort deg, ærlighet varer lengst. og dere som har barn sammen må kunne komunisere. dette er ikke veien å gå...

Tenk om noen hadde gjort det mot deg? Hatt sex med en annen jente mens de var samboer med deg. Hvordan hadde du reagert da?

Og da i tilegg etter at du har vært å hatt deilig sex med naboen så reiser du hjem å lever et "normalt" liv med samboeren din. Kjenner her at jeg blir kvalm og uvell av tanken... Æsj...

Jeg kunne ikke levd sånn. Hadde samboeren min gjort noe sånt mot meg vet jeg at jeg hadde blitt utrolig lei meg. Bare tanken av han i senga med en annen gjør meg uvell...

Men det er meg......

Jeg har ingen respekt for mennesker som ikke er voksne nok til å ansvar for egne liv. Om du ikke har det bra med din samboer, om han slår deg eller er utro selv, det har ingenting å si. Du tar ansvar for deg og ditt eget liv, han får ta ansvar for sitt eget.

Å "være redd for å såre" er bare en annen måte å si at du er feig og ikke vil ta konsekvensene av å måtte fortelle. Såre har du allerede gjort, og du gjør det hver eneste gang du sviker den som tror du elsker ham/henne. Det å såre noen har du bevist at du ikke har noen problemer med. Det er ikke sannheten som sårer, men det du har gjort.

Du kan rettferdiggjøre dette for deg selv og for alle som vil høre på, men det at du velger å være anonym, det at du ikke tør fortelle partneren din hva du har gjort. Alt dette sier noe om at du vet at det er feil det du gjør.

Og ingenting i hele verden kan gjøre det rett.

Visste du forresten at de aller fleste forhold som starter med utroskap (som i dette tilfellet der dere har bedratt hver deres partner) går i stykker på grunn av nettopp utroskap? Bare til ettertanke.

Blir mest lei meg når jeg leser innleget til Hi, har selv vært i et forhold i nesten 9 år hvor jeg fant ut at samboeren min bedro meg. Tror jeg kan si at jeg har aldri før har følt meg så såret, sviktet og deprimert. Kan ikke beskrives hvor vondt det er når den du elsker sviker deg på denne måten og til og med ikke har mot nok til å innrømme det.

For min del fikk jeg vite det av en felles venn, fordi han ikke lenger orket lyve for meg lengre og jeg avsluttet forholdet. Vi hadde heldigvis ingen felles barn.

Mitt råd til deg er å fortelle samboeren din det og gi han i det minste den respekten han fortjener!

Skjønner du ikke at dette er galt?!