Parforhold-debatten
Fortvilet ( trenger råd) |
11:05 29.04.2008 |
|---|---|
Jeg og samboeren har en herlig gutt sammen på 2 år . Det siste året har ikke vært så bra mellom oss. vi har vært sammen i 4 år. Samboeren er ofte irritert og kan slenge med leppa. Og jeg er nærtagen når han sier ting. så det blir så lett krøll.eks : han kan bli irritert for at han kommer til en full søplebøtte når han skal kaste noe. gjennom de åra vi har vært sammen så har han aldri vært veldig støttende og ikke forståelses full. Han har aldri fått meg til å føle meg noe spesiell. jeg føler at ting bare baller seg på inni meg . nå det siste året har vi hatt lite sex og jeg orker ikke nærkontakt med han. Når han blir i det irriterte humøret og irriterer meg kjenner jeg så sinne inni meg noen ganger at jeg har lyst til å vri om hodet hans 2 ganger.. hehe.. uff.. Jeg orker ikke da å ha noe intimt med han.. han sier det selv når jeg tar opp at jeg ikke har det noe bra at han heller ikke har det noe bra. men kun når jeg tar det opp. ellers er han helt vanlig akkurat som ingenting har skjedd. Når det kommer til soverommet så skjønner han ikke at vi ikke kan ha sex og blir sur . føler nesten at det kun er for å få seg et nummer. for vi har det jo ikke noe bra ellers. Men jeg blir så sliten av å gå sånn. skal jeg ha det sånn resten av livet liksom.. er det dette som er normalt. Men samtidig så orker jeg ikke tanken på å ha 50/50 deling med minsten. han er jo gutten i livet mitt , hvordan skal jeg klare å være uten han annhver uke, det e nesten så jeg begynner å gråte av å tenke på det. Jeg er så sliten og lei av dette. Trenger råd og litt synspunkter.. noen som har vært gjennom det samme? |
|
| Anonym | |
Sv: Fortvilet ( trenger råd) |
16:13 29.04.2008 |
|---|---|
Det er et par ting dere kan gjøre for å få snudd forholdet i riktig retning igjen. Det ene dere kan prøve er å ta et samlivskurs. Lær dere å snakke sammen. Det andre dere kan gjøre er å ta kontakt med familievernet (http://www.bufetat.no/?module=Articles;action=ArticleFolder.publicOpenFolder;ID=243). Funker ikke dette, dvs hvis han nekter, eller det ikke hjelper, må du vurdere om dette er et verdig liv for dere (husk at din sønn skal vokse opp under disse forholdene, tro ikke at han ikke merker noe!). Synes du ikke det er det, må du finne en annen måte å leve livet deres på. Husk at følelser forandrer seg med tiden, og at kommunikasjon er den eneste veien å gå. Ihvertfall hvis du vil at ting skal bli bedre. Det er ikke sikkert at samboeren din vet hva det vil si å tilfredstille deg følelsmessig, det kan kanskje være verdt å prøve å lære ham det/vise ham det før du gir opp forholdet? Og kanskje plutselig en dag merker du at de gode følelsene i forholdet har begynt å blomstre igjen. Men det er dessverre ikke alle som er villig til å ofre noe for forholdet sitt, og er situasjonen slik at bare du er villig til å gjøre noe for at ting skal bli bedre, kan jeg si allerede nå at forholdet deres har tapt. Men hvis han kan tenke seg å jobbe sammen med deg for forholdet, er det mye som kan endres på med litt insats. Lykke til! |
|
| Anonym | |
