BarniMagen.com

Du kommer til å klare deg uansett!
Hvis du er imot abort i utgangspunktet, kommer du bare til å angre og bli deprimert i etterkant. Du vil få litt ekstra fra nav som overgangsstønad, dobbel barnetrygd + kontantstøtte..så du greier deg nok.

Men det er bare du som kan avgjøre hva du skal gjøre.

Lykke til

Her gjelder det å trå forsiktig, så ingen spytter ut "feil" råd til deg. Men umiddelbart tenkte jeg, at det er jo helt feil, hvis du, (som er imot abort), skal ta abort likevel, for KANSKJE å redde et skrantende forhold. Det vil jo bli en helt forferdelig tung byrde å bære, hvis forholdet engang går dukken. Jeg er forsåvidt ikke imot abort, men det er da ikke en "løsning" kvinner skal velge, hvis de er i tvil! Økonomisk kommer du nok til å klare deg helt fint, hvis du velger å beholde barnet og flytte! Følg ditt hjerte!

Hei. Enig med hun over. Du må lytte til hjertet ditt. Og ut i fra det du skriver så er valget klart....og du vet det selv også, du har bare ikke innsett det. Lykke til i livet kjære deg :)

Du må ihvertfall ikke finne på å ta abort for å redde et forhold til en mann som sier han ikke har følelser for deg og som prøver å presse deg til abort.

Følg hjertet og magefølelsen. Jeg har aldri hørt om folk som angrer på at de ikke tok abort. Men jeg har hørt at noen har det vanskelig etter å ha tatt bort et foster.

Hva kjenner du? Hva vil du? Jeg har aldri tatt abort, men når jeg skal ta viktige avgjørelser så passer jeg på å ikke gnage for mye på det. Jeg bare prøver å sove godt ei natt, og så kjenner jeg etter hva magen min liker best når jeg våkner uthvilt neste morgen.

Jeg tror hvis du skal bli lykkelig, må du gjøre det som er riktig for deg. Tar du abort kan det være du vil angre i ettertid. Jeg ville ikke valgt ut i fra trusselen som du fikk. For meg er ikke det kjærlighet når mannen din sier han går fra deg om du tar abort. Hadde det vært meg ville jeg beholdt barnet og flyttet. Du har ingen støtte i din mann. Han er like mye ansvarlig som deg. Hvis du tar abort ut ifra det økonomiske. Kan jeg skjønne det. Det koster mye med barn, og det blir dyrere etterhvert som de vokser til. Men ofte så klarer man det man i utgangspunktet ikke trodde en skulle klare.
Kanskje din samboer vil forandre mening hvis du beholder. Menn kan være trege. Og ditt tredje barn vil sikkert bidra til mye glede om du velger å beholde.

Hei..

Jeg syntes du ska føle ditt hjerte,og høre på din indre stemme.Ikke gjør noe du føler at andre forventer av deg.Ta det valget du føler du kan leve med..Ikke føl deg presset av typen din.Synets han er litt "slem"mot deg,det var da litt av et valg han gav deg..Han minner meg om min eks..grøss.... Jeg har tatt abort før,det var helt jævlig(ikke smerter,men tankene som svirrer i hodet ditt,men det var et riktig valg,jeg tenkta da på de 2 jeg hadde fra før,at jeg skyldte dem å være der 100% for dem,hadde innmari dårlig samvtighet da,sia dems far hadde forlatt oss) Jeg kan ikke fortelle deg hva du ska gjøre,men jeg tok abort.Han brydde seg faen ikke,bare han slapp å ta ansvar.Det er en ting som iritere meg da,han sa "det er jo bare å ta abort",,hallo,det er faktisk ikke bare å ta abort..Det er masse følelser,og tanker der.Jeg vil råde deg til å ta kontakt med Ametha.Dem tilbyr gratis tjenster,dem veit alt om dette,ring dem.Tjenstene dems er gratis.

Legg meg gjerne på msn hvis du trenge en å snakke med...

michellelaila@yahoo.com



Lykke til...

Det første som slår meg her, er: for en jævla idiot til type du har!!! Hadde det vært meg, så hadde jeg flytte fra han uansett... har ikke så mye å si om akkurat aborten, utenom at du må følge hjertet ditt, og gjøre det du tror er riktig for deg selv.

Jeg sjønner jo ut ifra innlegget ditt at du ikke velger å beholde barnet for å redde forholdet deres. Men at du velger å beholde for din egen del i tilfelle.

Det er vanskelig å råde andre når det gjelder abort, men jeg kan snakke av egen erfaring.

Jeg tok en abort helt i starten av forholdet vårt, en del år siden nå, men jeg angrer enda på det. Selv om vi har fått to nydelige barn i ettertid.

Det kommer nok til å bli knalltøft for deg dersom du blir alene med tre barn, men du har vel kanksje famile som kan stille opp for deg?

Dessuten så ønsker du vel kanskje ikke å bli i et følelsesløst forhold heller.

Nei, jeg kjenner litt på meg selv og jeg hadde nok ikke valgt abort. Du kommer jo ikke til å angre på at du får ett barn til?

Jeg tror at om du velger å ta abort, så hadde du nok kommet til å angre i ettertid.
Men du har jo ikke blitt gravid på egenhånd heller da! Dere var jo tross alt 2 om det.
Og jeg tror nok uansett om dere holder sammen eller ikke, så kommer du nok til å klare deg, for det er god støtte å få fra nav osv til alenemødre, og bra er det!

Men som de andre her sier, så er du nødt til å følge hjertet ditt!

om han kan si noe slikt til deg at om du beholder så må du ta med deg barna og flytte, da hadde jeg gjort nettopp det. uansett hvilke valg du tar. om du velger å ta abort så hadde jeg ikke ville bodd sammen med denne mannen uansett..

dere er to stk om å ha sex. og begge vet jo at man kan bli gravid da.. på meg virker det ikke som at du har lyst å ta abort. så jeg ville ikke gjort det hadde jeg vært deg. du kommer til å klare deg helt fint som alene mamma til tre stk. de økonomiske sidene ordner seg alltid.. lykke lykke til med valget.. håper ting ordner seg for deg

Hadde IKKE tatt abort i alle fall! Har gjort det en gang og aldri mer.:(

Forholdet ditt ser jo ikke ut til å vare uansett dersom han ikke har følelser for deg. Hadde jeg vert deg hadde jeg funnet ny leilighet, tatt med ungene og flytta med en gang! I alle fall ikke tatt abort fordi en person som ikke har følelser for deg lenger vil det! Dere kommer til å ha det mye bedre uten mannen, det er jeg sikker på. Og dere klarer dere alltids. er jo mye støtte å få for alenemødre hvis jeg ikke tar helt feil?

Lykke til!!!

HI her! Tusen takk til alle dere som har tatt dere tid til å svare. Jeg har enda ikke bestemt meg, men jeg svarer inne på anonymforumet fremover. Blir så mange innlegg å holde styr på hvis ikke;) Alle svarene har hjulpet veldig, selv om jeg ikke har tatt noen avgjørelse enda. Mvh meg.

Du sitter i en fryktelig vanskelig situasjon nå, men fortvil ikke. En abort kan du risikere å gå med på samvittigheten resten av livet ditt. Du kommer alltid til å ha "en for lite". Jeg tok selv abort som 16 åring og lever med det ennå til tross for at jeg har fire flotte, fantastiske barn fra 3-17, men føler likevel at det ER en for lite. Du kommer aldri til å angre på barnet ditt om du velger å få det. Det er jeg veldig sikker på. Dessuten er virkelig ikke mannen din mye å samle på om han tvinger deg til abort. Du kan få noe bedre enn han. Uansett kommer du garantert til å klare deg som alenemor til tre. Har selv prøvd akkurat det med tre barn og det eneste som kan stoppe deg er din egen vilje. Bestemmer du det for at dette ikke går, så vil det garantert ikke gå. Bestemmer du deg derimot for det motsatte så VIL du klare det :) Selv ble jeg værende hos min x mann i 8 år (ja, du leste riktig. ÅTTE år) etter at jeg VISSTE jeg ikke kunne leve sammen med han, fordi jeg var livredd for å ikke klare meg. Snakk om å sløse med min egen tid. Ikke gå på den blemma du også. Ta ungen , dropp mannen. Dette klarer du :)

Ønsker deg masse lykke til

Jeg håper du bor slik at du har slekt, familie, venner som kan stille opp for deg, hvis du makter å involvere de litt. Husk at alle snille, normale mennesker er glad for å kunne være til hjelp!!

Du trenger et sted å bo.

Du trenger hjelp med barna/avlastning, så du får rom/tid til deg selv.

Du trenger en oversikt over økonomien, og noen som kan hjelpe deg å skaffe den oversikten.

Du trenger ikke den mannen du bor sammen med nå, men du må være forberedt på at barna trenger han. Det er kanskje smertefullt å tenke på å dele omsorgen med en sånn drittsekk, men hvis han er en snill far, tror jeg du vil erfare at pappatiden blir bra for barna og et kjærkomment pusterom for deg.

Jeg håper du klarer å få en oversikt over situasjonen raskt. Ut fra innlegget ditt virker det som om du allerede har valgt bort mannen. Spørsmålet er om du skal velge bort barnet også.

(Velger du å få barnet, vil du vel få fødselspenger 1 år, i tillegg til andre stønader?. Det er kanskje ikke så dumt økonomisk heller?)