BarniMagen.com

Hei, håper vi her inne på denne siden kan støtte hverandre i denne tøffe tiden. Kan ikke si at jeg har opplevd det samme. Jeg dro fra BF grunnet VELDIG psykisk oppførsel fra han sin side.
Har gitt han beskjed om å skjerpe seg, hvis ikke kan han glemme alt.

Føles nok helt uutholdelig akkurat i den tiden du er i nå, men jeg vet at det kommer til å ordne seg for deg, enten på den ene eller den andre måten. Kaksje det er for det beste at du slipper å forholde deg til en ustabil person akkurat nå (for han kan ikke være veldig stabil hvis han stikker fra landet) Tenk på det sånn - Er han som mister det største som kunne skjedd i livet hans.

Hvor langt på vei er du? Og hvor gammel er du?

Vi damer/jenter her inne er her for å støtte hverandre - så bruk denne siden å få ut alle tanker. Husk å bruk din familie og venner - nå må du spør om all den hjelpen du trenger. Men husk å kos deg med det lille vidunderet som vokser inni magen din :-) Tenk; noe så vakkert som et lite barn er snart ditt!

Stor klem til deg anonym :-)

Hei.

Håper det ordner seg for deg.
Hvis du trenger noen å snakke med om følelser og dine rettigheter så ta kontakt med Amathea klinikken.

De er veldig søte og kan hjelpe deg med mye.

Tlf nr finner du på amathea.no (hvis jeg husker riktig)

Lykke til

Uff, dette høres så vondt ut! Bodde dere sammen frem til han stakk av? Føler med deg, min har også stukket av. Har ikke hørt fra han på over en uke.... Men det var forventet, da vi kun egentlig hadde datet i 4 måneder og han ikke akkurat hadde gitt et veldig ansvarlig inntrykk frem til da. Han truet med å rømme landet selv og kanskje er det nettopp det han har gjort, men som Muffe sier: jeg kan ikke annet enn å se det som at HAN går glipp av det som kunne vært det største i livet hans.

Det viktigste nå er at du kommer litt på 'oversiden'. Tenk at han vil gå glipp av noe så fantastisk som å sette et nytt lite liv til verden! Snakk med alle venner og familiemedlemmer som du stoler på og som kan gi deg støtte og kjærlighet i en vond tid. Ikke skam deg eller føl at du har noe skyld i hvordan han oppfører seg! Det er hans liv og hans reaksjoner og det er KUN han som har ansvar for det han har gjort mot dere den siste tiden. Skriv dagbok eller brev til han (som du kanskje ikke sender) der du ikke legger fingrene imellom. Jobb deg igjennom det uforståelige og vonde. Tenk på alt som ligger til grunn for at du skal klare dette helt flott alene. For du er ikke alene, du har familie og venner rundt deg, og hele den norske stat som verner om deg og den lille.

Klem fra meg

Jeg er 19 og er nå i uke 30..så er bare litt igjen nå..

uff så trist ;( men se det positive i det :) du skal få et nydelig barn.. noe som vill føles godt. Holdt hode oppe :)
Du VILL klare deg alene.. det tror jeg.. er selv 23år og er alene med 2 :)
er vondt når det hender på den måten.. bare stikke fra ansvaret liksom.. det viser ikke mye respekt.
Men kan jo være mange grunner til han velger det. Mulig han er redd får å mislykes ell noe.. jeg vet ikke men..

Uansett :) Lykke til med barnet da :)