BarniMagen.com

Ja, jeg brakk/bristet/forskjøv halebenet kraftig under fødselen. Jeg opplevde fødselen som svært tøff, og har fått angst i ettertid. Kunne ikke sitte normalt i laaaang tid etter fødselen.
Jeg fikk ingen spesiell oppfølging etterpå, noe som er min feil....Jeg var redd for å gå til legen, og håpet at det ville ordne seg av seg selv.

Først nå, ca 6 mnd senere, føler jeg at kroppen har blitt så og si normal igjen. Kjenner fortsatt smerter i halebenet, men mye sjeldnere nå.

Hei

Jeg brakk halebeinet under fødselen med nummer 1. Det er ingenting man kan gjøre med et knekt halebein, det må lege seg av seg selv så jeg fikk ingen oppfølging. Men jeg ble tatt på alvor og fikk fin forståelse fra jordmor og senere legen min. Gjorde vondt lenge etterpå, men er nå så godt som bra :o) (med mindre jeg sitter på veldig harde stoler/benker). Med nummer 2 brakk jeg ikke halebeinet :o)
Fikk et tips om at å føde på siden var det beste man kunne gjøre for å legge minste press på halebeinet. Nest etter det er skulle det være OK å stå på knæ. Det som oftest forårsaker halebeinsbrudd er å føde liggende på ryggen. (Jeg kunne av forskjellige årsaker ikke benytte meg av tipsene selv, så jeg fikk ikke testet dem ut)

Hva mener dere egentlig med å bli tatt på alvor? Skulle jordmor stoppet fødselen og bedt legen ta keisersnitt fordi halebenet brakk? Og hvor lett er det å avgjøre om det er det som gjør vondt og ikke fødselen i seg selv? Det finner man lettere ut etterpå. Dessverre er det vondt, men ingenting å gjøre med og det blir bra av seg selv.