Snart alenemor - debatten
Bor alene og har en "kjæreste" med ustabilt humør (ikke voldelig altså). Noen i likn. situasjon? |
21:24 1.05.2008 |
|---|---|
Jeg er sammen med en mann. Vi bodde sammen i over fem år, men av ulike grunner ble det slutt i fjor. Vi var helt uten kontakt i 8 mnd, så tok vi opp tråden igjen. Det var før jul. Nå skal vi liksom forestille kjærester da, men det føles ikke riktig slik. Og jeg er gravid og 19 uker på vei.... (ikke planlagt selvsagt), Det kan fort gå minst tre uker mellom hver gang vi treffes, og vi snakker ikke sammen på tlf hver dag. Det kan gå opptill 4-5 dager i mellom. Han er mye deppa, sint og sur pga alt som har skjedd i fortiden. Jeg har gått videre (vi har gjort mange dumme ting mot hvernanre begge to) men det hjelper så lite når han ikke har gjort det. Vi bor ca en time fra hvernandre og trives dårlig hjemme hos den andre, så vi møtes aldri på hjemmebane, men på nøytrale steder som ern park, kafe el. Vi krangler mye og jeg blir lei meg og redd av humøret hans som ofte er virkelig på bånn. Nå har vi begynt i familievernterapi, men hva det hjelper vet jeg ikke. Jeg synes det er trist og tungt å gå gjennom svangerskapet alene. Han spør aldri om hvordan det går, hvordan jeg eller barnet har det el. Jeg tviler på at han i det hele tatt husker helt hvor langt jeg er på vei.. Jeg har en jobb med en del reisevirksomhet og er avhengig av ham etter permisjonen. Jeg kommer til å flytte nærmere han når den tid nærmer seg selv om boligmarkedet nå er dårlig og jeg kommer til å tape penger på salg av leil. min. Uff, dette hørse sytete ut, takk for at du leser, men jeg er bare så fortvilet. Bf sier at han vil at vi skal flytte sammen, men når og hvordan vi skal få det til er ikke avklart. Jeg synes også det er skummelt å skulle flytte inn igjen med en person som er så nedfor, samtidig som jeg elsker han veldig høyt og jeg vat at han elsker meg. De periodene i forholdet vårt som har vært bra, har helt klart vært de lykkeligste i mitt liv. Jeg aner bare ikke når vi skal komme oss tilbake dit, eller om vi noen gang får det til... Er det noen som har vært eller er i en likn. situasjon? |
|
| Anonym | |
Sv: Bor alene og har en |
23:04 2.05.2008 |
|---|---|
Hei, jeg skjønner litt hvordan du har det. Føler også at jeg går gjennom dette alene - og det er slitsomt. Jeg er drittlei av hele BF nå, og ønsker nesten bare at han skal fordufte og forsvinne for alltid - men vet jo at jeg egentlig ikke mener det! Men jeg orker virkelig ikke snart mer - og ønsker ikke deg å få det sånn jeg har det nå. Kunne jo kanksje hjulpet hvis han fikk litt proffesjonell hjelp til det han sliter med/eller dere sammen?! Min BF har begynt med hjelp nå, men like jævla egoistisk fortsatt.... Dritt lei av å gjøre hele jobben (vet jo at han ikke kan hjelpe med det å bære barnet frem - men er de småtingen de kan gjøre som betyr noe) Har dere vært på UL sammen? Det gjorde at min BF forandret seg for et lite øyeblikk hvertfall.... Lykke til :-) Krysser fingrene for deg og dere! |
|
| Anonym | |
Sv: Bor alene og har en |
01:28 3.05.2008 |
|---|---|
Tusen takk for svar! Krysser fingrene for deg også :-) |
|
| Anonym | |
