GRAVID og ny her på BarniMagen?
Det er gratis å melde seg inn
Velkommen! Registrer deg her
Alle forum på BIM

Terminkalkulator:
Siste mens:

(husk punktum)

Les mer om terminberegning

Testosteron vs. østrogen

Kvinner spør menn og omvendt. Det kan jo være noen spørsmål man har lyst til å stille til samme art som makkeren uten å bli hudflettet....
Lykke til!
Vennlig hilsen jordmor Siri
Hva synes dere?
22:52 2.05.2008
Hei!
Her er min historie: Forholdet til min kjæreste skrantet noe før jeg ble gravid, men noe vi trodde vi kunne arbeide mer med. Så ble jeg gravid, er i uke 10 nå. Først ble han glad og redd, så redd og til slutt vil ikke ha det. Jeg sa fra første stund at abort er uaktuellt. Dette var vanskelig for han å takle, mente jeg overkjørte han, at jeg var egoistisk for ikke ha abort som en løsning, gittret han inne i et hjørne og at han hadde to valg; å dilte etter meg eller å gå egen vei.
Han nevte familierådgiver noe jeg ble glad over. Enten for å ordne vårt forhold eller for å legge mest mulig tilrette for et godt samarbeid mellom oss hvis vi skulle gå fra hverandre. Han ombestemte seg så at det ikke var vits i fam.rådgiv. når jeg var så firkantet at jeg ikke ville ha abort som en løsning engang. (fra begynnelsen ville han ikke abort, men nå noen uker senere sier han at han ikke vil ha barn). Det ble mange diskusjoener og frem og tilbake mellom oss. Jeg sa også dette i affekt, at jeg klarer dette selv; kan ta omsorg og økonomisk ansvar selv. Han mener dette: et barn skal vokse opp med to voksne som bor sammen, tror ikke vil vil holde mer enn to til tre år. Vil ha garanti mot skilmissebarn, og at å bo hver for seg er ikke noe han vil hans barn skal gå igjennom. Jeg har prøvd å si at det finnes mange altenativer; delt omsorg- foreldre ansvar osv men dette går ikke inn hos han. Verdt å nevne at han er adpotivbarn, tror det har mye med det å gjøre.
Det siste er at han vil betale en "symbolsk sum" i atten år, mener at jeg ikke skal gå til staten for å fastsette barnebidrag selvom privat avtale blir vanskelig da vi ikke snakker bra sammen, jeg flytter nå ut, sier han ikke har mer følelser¨, begynner å bli lei jeg også, OG han vil ikke ha noe med barnet å gjøre i det hele tatt!
Drit kjip situasjon! Meninger om dette?

mitt vakreste barn

mitt vakreste barn
Sv: Hva synes dere?
02:11 6.05.2008
atter en gang en mann som lar frykt styre følelseslivet sitt....det er desverre ikke annet å si om dette......symbolsk sum kan han bare drite i.....høres helt fjollete ut.....send inn og krev offentlig bidrag....må ikke finne på å la en sånn katastofe av en komplett idiot få lov til å sette opp reglene for økonomiske løsninger.....

vær bare i skrekkblandet fryd lykkelig for at du ikke skal oppdra dette barnet sammen med han......helt lov å miste følelsene når noen blir gravid visstnok....men å ikke ville se barnet etter at dere har hatt et lengre forhold er helt fantastisk.....kan jo skjønne folk som blir fedre etter en one-night-stand.......men det var jo ikke saken her.....

pass på å få han merka eller kastrert så han ikke går hen og formerer seg på nytt.....adoptert my ass.....finnes ikke noen fullgod unnskyldning for såååååååååååååååååååå tragisk adferd.......

lykke til med ungen din og deg.....dere klarer dere....
gangster-hippie
Sv: Hva synes dere?
19:15 6.05.2008
Gangster- hippie: tusen takk for støtte og dine meninger! :)
mitt vakreste barn
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg. Klikk her for å logge inn eller bli medlem

(Fyll inn mottakers e-post adresse og klikk send. Du kommer tilbake til denne siden etterpå)


------- Annonser -------