BarniMagen.com

Høres for enkelt ut? og litt rart, var det liksom alt??? Jeg ville sjekket om han virkelig mente det, ta deg en tur ut ikveld, la han sitte barne vakt. Stell deg og gjør deg HOT før du drar ut. Vis deg sterk og med selvtillit...

Det virker som om han bare har ventet på en unnskyldning til å gjøre det slutt når han lar noe sånt være grunnen til et brudd. Han er ikke noe å samle på. Du fortjener bedre :-)

Skjønner ham skikkelig godt! Selvfølgelig orker ikke han være i et forhold der det ikke er tillit til ham! Det er veldig leit at du har hatt en dårlig oppvekst med mye svik, og selvsagt setter det spor.
Men jobben er din. Hvis han ikke har gjort ting som gir deg grunn til å mistro ham, riktignok. Selv om årsaken ikke har noe med ham å gjøre, er det jo han som tar hele konsekvensen. Selv om man er glad i noen, kan man ikke bare betingelsesløst godta de vanskene som følger med dem... Kanskje du har prøvd å gå og snakke med noen, men hvis ikke, bør du absolutt gjøre det. Så burde du fortelle ham at du jobber med tillitsproblemene, og at er det noen i verden du ser for deg at du skal kunne komme til å stole på, så er det ham.
Tenk deg selv å skulle dele et helt liv med en som mistror deg i alt. Jeg hadde aldri orket det, uansett årsak.
Lykke til.

Selvfølgelig føler han det vanskelig å være i et slikt forhold!
Jeg ville heller ikke klart å være i et forhold der partneren ikke har tillit til meg - og jeg ville skjønt det hvis mannen min ikke orket.

Hvis man ikke stoler på den man lever sammen med, så er jo noe av grunnmuren i forholdet borte. Og det er slitsomt å bli mistenkeliggjort. Slikt gnager på forholdet, enten man vil eller ikke.

Men i alle dager! Dette virker helt absurt. Men det er jo ikke sikkert at du forteller alt. For det første: Ønsker du å være sammen med ham? For det andre: Ønsker du å lære deg å stole på ham? Og for det tredje: Ønsker han å være sammen med deg, hvis du kan lære deg å stole på ham?

Hvis svaret er ja på alle spørsmålene synes jeg du bør oppsøke hjelp. Ta noen selvhjelpskurs, snakk med psykolog, ta et oppgjør med fortiden din. Vær åpen med samboeren din om hva det er som har skjedd da du var yngre, la ham ta del i din prosess til å bli et tryggere menneske.

Det er klart at han blir redd hvis du bare slenger ut at du ikke stoler på ham, og han ikke skjønner hvorfor. I en slik situasjon ville nok jeg og gått fra min kjære. Men hvis du derimot tar tak i situasjonen, og inkluderer ham i det hele, vil han nok føle seg tryggere og gi deg tid til å komme deg gjennom prossessen.

Men det er selvfølgelig hvis han ønsker å være med deg. Har han bare ventet på en unnskyldning til å gå fra deg er saken en annen. Ta deg en prat med ham, og se hvor det ender. Men det er jo for gale at dere skal gå fra hverandre på grunn av en misforståelse!

Istedet for at være ked af det, så tag mod til dig og ring til familieværnkontoret- de er der for dem som ikke kan eller vil fortsætte videre, det vil blive nemmere for jer at komme videre. Måske finder I løsning og måske ændrer han mening efter samtaler, ikke vær ked af det- det kan barnet mærke- vær stærk og be om hjælp af familie venner og ikke mindst familieværnet:)

Mange forstærkende kram, ønsker godt for alle

Hilsen jane