Fikk brev idag fra sykehuset med dato for planlagt keisersnitt: 30.juni. Ultralydterminen er 11 juli, så sånn sett er dette vel "passelig", nå er det bare det at jeg ikke stoler på UL-terminen i det hele tatt, jeg mener at termin er 2.juli, maks 4.juli. Dette ut fra at vi faktisk bare hadde sex en eneste gang den aktuelle måneden, siste mens, og at jeg har en kropp som er tydelig på det meste, jeg er nokså sikker på når jeg har eggløsning, og jeg får graviditetssymptomer tidlig og tydelig! Så ut fra graviditetssymptomene tror jeg heller ikke på teorien om at det befrukta egget har gått i dvale i en uke hos meg.... Derfor syns jeg at 30.juni var seint å få utført det planlagte keisersnittet! Jeg ble lovet på samtalen om forløsningsmetode at keisersnitt skulle utføres 14 dager før UL-terminen, så ble det altså 11 dager før...Dette er kanskje ikke all verden å stresse seg opp over, men jeg kjenner at det stresser meg likevel! Grunnen til at jeg skal ha keisersnitt, er ruptur ved forrige fødsel for tre år siden, og en lukkemuskel som derfor nå er bare delvis fungerende, jeg har hatt endel plager særlig med å holde på luft. Har trent opp lukkemuskelen bl.a med apparat med strømimpuls og med måling av knipeevne, og fungerer nå greit nok, men føler at de første to årene etter skaden var tøffe, og jeg vil for enhver pris beholde den funksjonen jeg har og ikke gjøre ting værre med en fødsel. Alle jeg har vært i kontakt med i helsevesenet, anbefaler meg også keisersnitt.
Det jeg nå blir stressa og redd for, er at fødselen skal starte før 30.juni, og gå fort slik at det blir en vaginal fødsel istedenfor keisersnitt likevel! Forrige fødsel var en uke før termin, og åpningsriene varte i bare litt over 2 timer, så derfor tenker jeg at det fort kan skje! Har ikke spesielt lyst på et hastekeisersnitt heller! Og kommer det til fødsel og at ungen MÅ ut gjennom skjeden, ser jeg for meg at jeg kommer til å få helt panikk og ikke tørre å presse!
Så unødvendig tenker jeg at jeg skal gå og uroe meg for dette, jeg hadde slappet mye mer av om sykehuset hadde hørt på meg og satt opp keisersnittet litt tidligere, istedenfor å krampholde på å gå ut fra ultralydterminen.
Nå er det jo noen uker igjen, og jeg tenker å snakke med jordmor om dette, som jo faktisk iallfall idag uroer meg så mye at det går ut over nattesøvnen.... Hvis de ikke kan framskynde datoen litt, så tror jeg jeg kommer til å stå på døra til føden annen hver time fra st.hans og ut for å sjekke om hver minste lille kynner kan være et tegn på at fødselen er igang.... |
