BarniMagen.com

Jeg skal IKKE bytte :) var vel egentlig ikke svar på spm ditt da ;)
Noen som mener at det er en "ære" om man tar mannen sitt etternavn,syntes det før jeg også,men jeg beholder mitt eget,det spiller ingen rolle for mannen,siden jeg har et navn som ikke er så vanlig så bryr jeg meg ikke om å bytte.Barna har begge etternavnene da.
Skal du skifte etternavn da?

jeg skal bytte, synes det er så kos å ha samme etternavn:)

hadde han hat et vanlig norsk navn hadde vi nok tatt mitt som er litt spesielt, men siden hans også ikke er helt vanlig så er det spesielt uansett!

Er nok litt gammeldags der:)

Vi tar mitt mellomnavn (min mors pikenavn) og hans etternavn og setter sammen med bindestrek. Synes det var litt symbolsk og fint:-)

Jeg beholder mitt eget!
JEg vet ikke hvorfor, men synes det er rart å plutselig skifte etternavn i en alder av 25 år. Dessuten har jeg 2 etternavn fra før av, og synes det er passe drøyt med 3 etternavn :) har vel litt med identitetsfølelsen. Min husband to be har ingen problemer med det

Jeg tok mannens etternavn. Synes det er hyggelig at vi heter det samme, og når vi forhåpentligvis får barn vil vi hete det samme alle sammen!

MEN: Jeg har gjort en liten "vri"... Har tatt et ekstra etternavn, etter et familiested som er veldig spesielt for meg. På de måten vil barna ha noe fra både meg og han :)

jeg skal ta sambos etternavn og mitt som mellomnavn :)
synes det er greit at vi heter det samme når vi er gift.....
venninna mi gadd ikke å skifte pga det var så mye pes å ordne nytt pass, førerkort,bankkort osv.....! dummeste jeg har hørt.....

Forrige gang tok jeg han etternavn med mitt som mellomnavn.
Denne gang beholder jeg mitt eget!

Det er faktisk rimelig mye pes å bytte navn, ikke bare på alle id-kort, men også i alle offentlige register, hos bokklubben, posten, treningssenteret and you name it. For ikke å snakke på jobb, når du ringer til folk og presenterer deg...ja du vet... Kari Nordmann...som før hette Kari Olsen....:-)

Sant! Har selv byttet navn en gang (til et gammelt familienavn) og det var veldig mye styr! Universitetet har ennå ikke klart å lære seg mitt nye navn, det blir stadig feil på viktige papirer (karaktetutskrifter, attester osv), VISA-kort (!) og mere til. Jeg tror likevel jeg kommer til å ta min manns etternavn etter bryllupet (i tillegg til mitt), men gruer meg veldig til å gå gjennom alt dette styret igjen!

Får hans navn som etternavn, og bruker eget som mellomnavn. Det samme heter ungene. Han beholder bare sitt eget.

Bytter etternavn. :)

Jeg skal bytte etternavn. Spørsmålet nå er vel heller om jeg beholder mitt eget etternavn som mellomnavn, eller fjerner det helt.. Tror jeg beholder det..

Jeg beholder mitt eget så klart! Synes det ville være merkelig å oppgi familienavnene mine som jeg har en sterk knytning til. Det samme gjelder for ham, så her blir det ulike navn. Hva barna skal hete er foreløpig åpent, men dobbeltnavn kommer vi ikke unna. Spørs bare hvilket som kommer først eller sist.

Kommer fra en familie hvor jeg de familiemedlemmene kan telles på en hånd som har byttet etternavn i forbindelse med giftemål de siste tre generasjonene. Gårdsnavnet på morssiden er imidlertid bevart som mellomnavn eller som etternavn for å sikre overlevelse. Skjønner at mange synes det er hygglig å ha samme etternavn, men det spiller nok stor rolle hvor mye av identiteten sin man knytter opp mot etternavnet, og hvorvidt man synes det er greit å "bryte" tilknytningen til egen familie og knytte seg tettere mot mannens.... Det er jo tross alt kvinnen som bytter navn. Fortsatt.

Barna våre har mitt etternavn og hans etternavn. Når vi gifter oss så vil jeg beholde mitt etternavn og i tilegg ta hans så jeg heter det samme som barna! Han vet ikke helt om han skal ta mitt også så vi heter det samme alle mann...

Blir litt sjokkert, nesten, når jeg leser her! Er det fortsatt så vanlig å ta mannens etternavn når man gifter seg? Er det INGEN menn som tar kvinnens etternavn? Og hvorfor synes så mange at det er helt naturlig???

Er vel mange som synes det er litt fint med det tradisjonelle. Synes forsåvidt jeg også, men jeg synes det er minst like flott når mannen tat konens etternavn. Min kommende mann tenker litt på å ta mitt etternavn, men vi har ikke bestemt oss for noe...

Jeg har tenkt å ta mannens etternavn. Jenta vår har bare hans etternavn, så da heter vi det samme alle 3. Har ikke noe spesielt forhold til mitt etternavn, og de høres IKKE bra ut sammen. Føler ikke det er noe savn å droppe det =)

sukk, det er litt det som er problemet her, hvordan få mannen til å skjønne at han faktisk kan ta mitt navn - uten å bli stemplet som en tøffel av hele kompisgjengen....

Jeg er også sjokkert! Det var mange her som skulle bytte...Tenk å bytte navn bare fordi man gifter seg....fordi det er "koselig".... Jeg synes det er noe forelda tullball! Når man har hatt et navn i mange år- de fleste i 20-30 år- så er det jo blitt en del av ens identitet..Like ille synes jeg det er når man tar mannens etternavn i tillegg til sitt eget...og barna blir hetende f.eks."Linn Marie Olsen Stokkeland"(tilfeldig valgt navn)...Det er nesten barnemishandling...

Beholder mellomnavnet mitt og tar hans etternavn

oioioi, du heter ikke rødstrømpen for ingenting, skjønner jeg :P at du orker hisse deg sånn opp over at noen synes det er "koselig" med samme etternavn i familien! barnemishandling med to etternavn? hihi, komisk.

Rødstrømpen - hvordan har du tenkt å gjøre det med etternavn da? Er eneste svaret at manne skal gi fra seg sitt navn som han har hatt i 20-30 år? Er det ene mer rettferdig enn det andre? Vi venter med å bytte etternavn ti vi får barn - fordi det er pes å bytte pass, bankkort etc. Føler vi har nok annet å styre med frem mot bryllupet. Men vi har diskutert etternavn og er vel delvis enige om å ta hverandres, med bindestrek - vi har begge sjeldne etternavn, hans er det færre enn 200 som har. Men - da ender jeg opp med fire navn alla Linn Marie Olsen-Stokkeland ;-) Enig i at det ikke er en ultimat løsning og kommer nok til å ende opp med å si Linn Olsen-Stokkeland... Men, ingenting avgjort enda.

Jeg er helt enig med deg!

Jeg tar min kjæres etternavn, men beholder moammas pikenavn som mellom navn.
Jeg er ikke så knyttet til etternavnet mitt, har byttet 2 ganger før, da mamma ble skilt, og da mamma giftet seg igjen. Også er jeg litt gammeldags da jeg synes det er fint at vi har samme etternavn da, spesielt med en baby som kommer noen mnd. etter bryllupet....

Men skjønner de som velger å beholde sitt, og de hvor mannen tar hennes. Det er jo det som er så fint i dag, vi kan velge det vi vil, det som passer oss :o)

Jeg tar hans etternavn.
Nå har barna kun hans etternavn, så skal bli koselig at jeg får samme etternavn som mann og barn:)

Jeg skal ikke skifte etternavn.

Med fare for å fornærme noen. Når jeg tenker på de i min egen bekjenskapskrets som har beholdt sitt etternavn så er de fleste av de damene mer selvstendige, har høyere utdannelse og har ofte et utradisjonelt yrke i motsettning til de som skifter til mannens etternavn.
Er det slik i deres bekjentskapskrets også?

Niks. Alle jeg kjenner som har giftet seg har tatt mannens navn, eller de har begges - og de er jurister, ingeniører, styrmann, ergoterapaut og geolog og biolog blant annet :-)

Æ ska bytte te mannen min sett etternavn,mye p.g.a tradisjon og at det e koselig å ha samme navn,for våre to barn har mannen min sett etternavn. Litt artig å kunne skrive : Hilsen fam.......... på brev,kort ++ :)

Jeg ser absolutt ingen grunn til at man skal ha samme etternavn...Jeg og mannen har selvsagt beholdt våre egne etternavn da vi gifta oss, og vi avtalte at dersom vi fikk ei jente skulle hun få mitt etternavn, og ble det en gutt skulle han få min manns etternavn..Kjempelett!

He he, har forsøkt meg på samme avtale som deg Rodstørmpe med tanke på fremtidige barn. Den gikk ikke igjennom, kan du si. Så eselv om jeg ikke kunne tenke meg å bytte navn når jeg giffter meg, ser det ut til at jeg må gi tapt med tanke på etternavnet til ungene. Søren!

Og til innleggeren over som antydet at det er mindre vanlig å bytte tternavn i kretser med høyere utdanning., så stemmer det riktig godt i vår vennekrets. Eneste unntaket er ei venninne som giftet seg inn i en gamle-penger-familie og som vel knapt hadde noe annet valg enn å bytte navn. I mine foreldres vennekrets er det også svært få som har byttet navn ved inngåelse av ekteskap, og for den generasjonen gjelder det nok ihvertfall at man i universitetsmiljøene så på det som et viktig prinsipp at man beholdt navnet sitt.

....og når det skal gå fort... Bær over med skrivefeilene mine over!!!

Det er faktisk dokumentert at det er mer vanlig å beholde etternavnet sitt i miljøer med høyere utdanning, står om det på SSB et sted - har lest det. Men - det behøver ikke bety at "alle" gjør det - man har det ofte med å følge strømmen i slike miljøer også, fordi det er det som er "riktig" innen et visst miljø. Vi er noen flokkdyr uansett hvilket utdanningsnivå vi har - tror ikke man skal gå rundt å tro noe annet... Selv har jeg over 7 års universitetutdanning og kommer ikke til å velge å beholde bare mitt eget navn. Har selv en onkel og tante som beholdt hvert sitt navn og hvor barna har begge foreldrenes. Det har rett og slett vært tungvindt og upraktisk med så mange ulike navn innen én familie. Bare en sånne enkel ting som å sende dem et postkort - må alltid skrive "Petter Nilsen m/fam., i stedet for "Fam. Nilsen". Og en annen ting - hva skjer når:
Kari Nilsen-Veum gifter seg med Ole Blix-Noreng? Hva skal de hete da? Noen navn må jo fjernes uansett.... Ikke vet jeg....

Jeg bytter navnet, og gleder meg masse til det! Da blir vi en "familie", jeg, ham og lille Sofie. Og forhåpentligvis flere barn etter hvert! For meg er det veldig symbolsk, i tillegg liker jeg etternavnet hans og barnet vårt har kun hans navn. Det hører med til historien at jeg har en bror med flere barn, så mitt familienavn dør ikke ut. Det blir rart å bytte navn, men etter et samboerskap på snart 11 år er jeg klar!
Og ps: Jeg er faktisk voldsomt rødstrømpe på en rekke områder :-)

Jeg skal ikke bytte etternavn, men sambo tar mitt. :-) og han er ingen tøffel!!!