BarniMagen.com

Det kan også sies at han prøver å prate meg fra å ta høyere utdannelse fordi han ønsker seg barn før han blir "for gammel".

Normal, men usmart :-)
Han føler seg avvist i senga, du gjør det i hverdagen. Er det ene verre enn det andre?
Hvis du er sur og sex-nektende, er han sur og selskaps-nektende. Snu spiralen. Ta han imot med åpne armer. Så lenge du leverer ditt, kan du kreve mer av han. Da kan du til og med begynne å si ting som at "vil du ha kos i kveld, vil jeg ha selskap til middag", men med et smil. Siden han nå vet at du holder din del, må han begynne å gi litt han og. Alle ønsker seg forskjellige ting. I blandt må man handle med ulik valuta.
:-)

kvinner trenger kommunikasjon for å ha sex, menn må ha sex for å kunne kommunisere.. Vond sirkel, det der..

"kvinner trenger kommunikasjon for å ha sex, menn må ha sex for å kunne kommunisere.. Vond sirkel, det der.." Godt sagt!

Men over på alvoret, for så enkelt er det faktisk ikke. Det at han føler seg avvist i senga, betyr ikke at han har "rett" til å oppføre seg som en dust! Skjønner han ikke at han ikke kan forvente at du vil ha barn med ham når han aldri er hjemme? Hvis ikke han er mer hjemme og viser deg at du ikke er alene om hus og hjem, kan det da umulig føles riktig for deg å sette et barn til verden! Tror nok du bør prøve å få formidlet til ham at du føler deg ensom i forholdet. Hvis han ikke er hjemme så du får pratet med ham, kan du kanskje prøve å skrive et brev eller en mail?

Angående høyere utdannelse er jo det noe som kan kjøres litt parallelt med å få barn. Men det krever jo at du ikke blir "fanget" som husmor mens han hele tiden er ute og flyr. Ellers vil jeg si at hvis du føler at du ofrer utdannelsen for å få barn, er det stor sansynlighet for at dette kommer til å bli et stort problem både for deg og barna senere. De dagene som er vanskelig, når ungene hyler og skaper seg og mannen bare er fjern, er det nesten garantert at dette er følelser som kommer til å komme frem igjen. Det er de dagene det er viktig at du kan stå for avgjørelsen med å få barn fullt og helt. Og de dagene kommer før eller siden, det kan jeg love deg!

Du må nok få igang kommunikasjon, for så lenge dere ikke kommuniserer kan dere verken ha et godt forhold eller skape et trygt hjem for et barn. Og har du forresten fortalt til ham at det er fordi du føler at han ikke er der for deg at du ikke vil ha sex med ham? De fleste menn er 100% kapable til å forstå med litt tid og forklaring, hvis de bare vil. Og hvis han ikke vil, bør du vurdere om han virkelig er mannen for deg...

Du er en reddende engel, du har noe mye rett i det du sier. I går kom han tidlig hjem, og spøkte med "blir det noe på meg i dag da" på en fin måte. "skal ikke se vekk fra det" sier jeg, og er kjempefornøyd med at vi endelig skal kunne ha en koselig kveld sammen som danner grunnlag for litt mer hygge senere på kvelden. Men så skjer det som skjer veeeeldig ofte..... Plutselig finner han noe å irritere seg for. Denne gangen var det at jeg ikke hadde kastet noe boss med èn gang han bad om hjelp (jeg satt midt i en samtale på msn, og brukte kanskje 1,5 minutt før jeg kom). Og da ble han dritsur. Og ødelegger heeele kvelden. Og det er ikke føste gangen han ødelegger slike kvelder med bagateller. Og da mister jeg all interesse. Og han klager på for lite action.... Og så fortsetter det i samme onde sirkel som dere sier....

Jeg har det ganske likt som deg.
Men vi har et barn sammen og et på vei. Og nå som vi burde vært i lykkelige omstendigheter, går jeg rundt og lurer på hvordan i all verden dette skal gå.

Jeg føler meg ikke særlig vel med sex og stor mage, sliter med å være mye trett, er mye alene for han jobber mye. Men han forventer likevel at vi skal ha et tipptopp sexliv, og det skal løse alle problemer.

Nå om dagene er han bare sur og "inni seg", og jeg forstår ikke hva jeg kan gjøre. Dette tærer skikkelig, og når jeg prøver å spørre han hva som er galt svarer han ikke og bare går.
Jeg føler jeg likegjerne kunne vært alenemor om dagene, dette ser ikke lyst ut!

Lykke til til deg!