BarniMagen.com

er det bare meg???
jeg blir så oppgitt når jeg hører om, prater med folk som snakker dritt om unga sine. de sier piss som at de er så krevende å kan ikke være hjemme, det blir bare krangling, osv.
de sender de i bhg alt for lenge, plasserer de vekk når de er sjuke og i helger. og når de snakker om unga sine så er det bare negativt.
sånn som pokker og, planleggingsdag på fredag, det blir et helvete da må jeg være hjemme med barna.

koker inni meg.
her sliter folk med å få barn, noen får kronisk syke barn, noen får aldri barn, noen barn dør, ja alt mulig.

å jeg er selv av typen som ikke hadde så veldig lyst på barn, eller jo jeg ville jo ha barn en gang, men det var liksom ikke sånn åååå vi må få barn. men når jeg fikk førstemann ble jeg solgt. nå har vi to. å jeg bare forguder å være med de. de er det beste som har hendt meg og min mann, å vi er dypt takknemmelig.
vi tilbringer mye tid med de. når de har sovna om kvelden må vi alltid inn å se på de å sier til hverandre vi er så ufattelig heldige som har hverandre og disse barna. en trenger ikke penger i banken når vi har gull i huset.

jeg kan ikke komme på at jeg har slengt drit om mine barn, selv om det selvfølgelig skjer at jeg blir så sint som fy osv.
klart jeg og blir irritert og sliten, helt normalt det.

men jeg blir så lei meg på barnas vegne når foreldrene gir så uttrykkelig beskjed om at de ikke vil være med de.
bare det at de prøver å plassere de vekk 4 uker i ferietiden om sommeren. for de klarer ikke være med de.

arg ble bare så forbanna nå, for fikk en tekst melding av mora til bestevenninna til jenta mi i bhg. hvor det stod om jeg kunne la vær å ha jenta mi så mye fri fra bhg, for nå var hennes jente også begynt å mase på å ha fri, å det kom ikkje på tale om det brant i helvete.
å om hun kunne bli med hjem til de imorgen sånn at de fikk slått ihel den tiden mellom barnehagen og leggetid.
ja slått i hel du - eg spyr. ho har klaga sånn på ungene sine, at eg blir helt dårlig. men ungen e veldig snill å grei, for vi har jo hatt ho hjemme her.
eg forstår bare ikkje. kjenne eg e heilt på gråten på barnas vegne.

koffor får de flere barn, når de syns det er så fælt.

å hvis den ungen skulle dø, så vet jeg ikke om jeg klarer å syns synd på foreldrene.... pga de har aldri vist tegn til at de liker å være med barna sine. man viser mye kjærlighet i sine handlinger ja.

måtte bare få det ut.

stakkars meg som må sende jenta mi bort dit, slik at foreldre ikke blir plaga fra bhg tid til leggetid. men jenta mi merker nok ingenting til den holdingen håper eg.