BarniMagen.com

samme problemet her. skal sette opp en liste over hvem som skal gjøre hva, og når det skal gjøres. sånn skal vi fordele arbeidet likt:P kom med det forslaget i går, for jeg er dritt lei, og han sa seg enig at vi kunne gjøre det slik. håper det funker:)

ja ! får håpe d! her blir d litt vanskelig, når han har "vendt seg til" at jeg tar dritten uansett til slutt...
Jeg har nemlig prøvd flere ganger å bare la ting stå til han tar d selv, men det går ikke, for han tar d aldri, og det kan stå til det blir mugg på d, og tar jeg d, og det vet han!

Til og med greeir han å prestere å si her en dag jeg hadde gitt faen i å rydde, at jeg burde gjøre mer! ( rydde osv!)
jeg trodde jeg skulle fly i strupen på han, for jeg gjør ikke anent enn å rydde å vaske etter både meg og han

Det er ikke fullt så ille hjemme hos oss... Problemet er at sambo knapt løfter en finger hvis jeg ikke tar initiativ til det. Hvis jeg sier at NÅ MÅ VI VASKE RUNDT HUSET, så blir han med og tar sin del, det er ikke noe problem. Men han har ALDRI foreslått det selv... Litt slitsomt, selv om jeg kanskje ikke burde klage i forhold til deg. Han kan også gjøre litt forefallende, som å tømme søppel og ordne oppvaskmaskinen - selv om jeg nok gjør det oftere enn ham...

Huset så ut som et kråkereir i 1tri, da jeg ikke maktet å gjøre noe annet enn å ligge på sofaen etter at jeg kom hjem fra jobb. Det ble ikke vasket på to måneder - og på den tiden hadde vi åtte innekatter i huset, siden vi hadde et kattungekull på fire akkurat da. Du kan jo tenke deg hvordan det så ut. :/ Jeg var dårlig, og det VISSTE HAN, men gjorde han noe selv? Nei...

Jaja... Jeg elsker ham jo likevel, da. :)

Trikset hjemme hos oss, er at vi må gjøre husarbeidet SAMMEN. Da blir det morsommere også. Tror du at du kan få ham med på det?

ansett vaskehjelp hver 14 dag og bli enige om en fordeling av resten..eg går hjemme så det blir litt ekstra på meg,siden han jobber 15 timers dager...men når han kommer hjem hjelper han meg mye..

Jeg flytta sammen med en mann som var "mamsens lillegutt", og ikke vant til å gjøre noe som helst. Jeg var veldig klar helt fra forholdet var ferskt at rettferdig fordeling av husarbeid så jeg på som en selvfølge.

Da vi flytta sammen så jeg fort tendensene til at han ikke var vant til å gjøre noe som helst, og jeg tok tak i det med en gang. Vi hadde et par - tre seriøse samtaler omkring hva det vil si å ha hus & hjem, og jeg ga klar beskjed om at jeg ikke kom til å finne meg i unnasluntring. Vi jobber tross alt 100 % begge to, og det er ingen grunn til at den ene (meg) skal være slave og drive med opprydding etter en annen voksen person.

Det var en del episoder det første året som samboere hvor han "prøvde seg" og lot ting skli ut, men jeg sa fra på en skikkelig måte HVER ENESTE GANG. Dette har hjulpet, og i dag deler vi rettferdig. Dvs vi gjør ikke det samme, men omtrent like mye. Jeg vasker for det meste klær, mens han bretter sammen og legger på plass. Han vasker alltid alle gulv (jeg har ikke vasket et eneste gulv på sikkert 2 år). Jeg vasker badet, syns jeg er flinkere (hehe).

Den som lager middag er fritatt for opprydding etterpå.Oppvaskmaskinen tømmes omtrent likt av begge, han er nok litt kjappere der enn meg. Han vasker vindu, jeg ordner med gardiner (innkjøp, vask, stryking), han henger opp gardinene.

Bilen har han ansvaret for, jeg ordner med uteplanter etc. Maling, pussing av båt og slike ting gjør vi gjerne sammen da begge liker det.

Man behøver altså ikke gjøre halvparten av det samme, men omtrent like mye, slik at det blir rettferdig. Jeg tror ikke at du skal "sparke mannen din i gang", men ta en seriøs samtale (eller ti) hvor du er helt klar på hva du forventer at han bidrar med i sitt eget hjem. For noen menn er det nødvendig å få listet opp alt som finnes av husarbeid i en slik samtale, hvis han ikke er vant til å gjøre noe så ser han gjerne heller ikke hva som bør gjøres i begynnelsen.

Men du må ikke - under noen omstendigheter - finne deg i å ha det slik at du skal gjøre husarbeidet alene. Dette er noe du må ta NÅ mens dere er unge og før (u)vanene setter seg. Ikke minst er det viktig å ha dette på stell før babyen kommer, da vil det føles enda mer urettferdig for deg å både ta vare på babyen OG huset mens mannen din surfer gjennom livet med 24 timers service på hjemmebane.

Lykke til!

:-)

har d åsså litt sånn... han e utroli lat... i bynnelsen va han veldi flink å gjøre ting når æ va heime på besøk hos foreldran mine... men no greie han så vitt å få heve søppla før æ kommer heim... å vi har åsså oppvaskmaskin.... veldi irriterans t tie... æ har fått beskje om at æ må holde mæ mer i ro no.. så han sa han sku gjøre mer da... vente ennå på at d ska skje... han har da hatt hjemmeeksamen i ei uke no, så d har han vært litt unskyldt pågrunn av den, men æ gjør husarbeid når æ åsså har hjemmeeksamen...

æ veit at han kan holde leiliheta røddi å rein, så e så irriterans når han da ikke gjør nåkka før æ mase en 100 gang før han løfte på ræva... han sir sjøl at no ska vi holde d røddi når vi har fått d fint ijæn... men d e æ som gjør alt da før å holde d røddi...

e vell sånn dem har blitt vant me heime at mødran tar alt uansett..............

d værste er jo at han mener når jeg har fridager så har jeg tid til å ta det..han mener selv at siden han jobber så mye, og jeg har mer fri enn han, så er d rettferdig at jeg skal rydde.
EH??
skal jeg liksom bruke mine fridager på å rydde og vaske og leke hushjelp?
Skal jeg lide for at han jobber mye overtid?
skal han slippe unna å rydde opp etter seg fordi han jobber?
det er jo ikke riktig at jeg skal rydde etter 2 stykker, fordi jeg har mer fritid...

Godt svar Chezka!

Jeg er i den heldige situasjon at jeg er sammen med en veldig ryddig og renslig type. Vi er omtrent like gode, vil jeg tro. Jeg liker å ha det ryddig, så jeg rydder mye og han er glad i å vaske og holde på med bilene, så han gjør det. Ellers har vi en 50/50 deling på det meste. Det eneste vi ikke klarte å finne ut av var husvasken, så da endte vi opp med å få oss vaskehjelp. Det funker som bare det, det er en investering i forholdet.

Ellers tror jeg det er viktig å velge sine slag - og ta dem! Ikke la det skli ut for å beholde husfreden. Det som irriterer i dag blir bare 100 ganger mer irritirende for hvert år som går. Det er faktisk slik at veldig mange skilsmisser (og oppløsninger av samboerskap) skjer på grunn av uenigheter om fordeling av oppgaver i hjemmet.

Selv om det er han som er en latsabb har du selv et ansvar for din situasjon. Et godt forhold krever masse ARBEID, dvs å ta de vanskelige diskusjonene mange nok ganger til det sitter. Og hvis det er sånn at han sier at han ikke har intensjon om å ta sin del av arbeidet i hjemmet - så har jo du et valg, ikke sant? Kan du leve med det eller er det like greit å bare se på det som en uoverstigelig uenighet og avslutte forholdet?

Nå hørtes jeg veldig dramatisk og oppviglersk ut her, men poenget mitt er uansett å ta ansvar i situasjonen og ikke la det gå for lenge før man tar det opp, på en skikkelig måte som Chezka skriver.

Her i huset gjòr jeg alt, fordi jeg gàr hjemme og han er ute i jobb. I helger og andre fridager gjòr han sitt, men han spòr meg alltid om hva som skal gjòres,og hvordan ting skal gjòres for han ser det ikke alltid selv. Det kan ogsà vaere litt drygt, for han ble bortskjemt nàr han bodde hjemme, og mora gjorde alt. Nàr det er sagt da, sà var det slik fordi HUN ville gjòre alt, ikke fordi han ikke gadd....

Nà har jeg ogsà fàtt beskjed fra legen om à ta det med ro, pga. en blòdning jeg hadde tidligere og fordi jeg har mange og kraftige kynnere...Vi kan ikke engang ha sex!! hehe.... jaja... :-) Sà han mà hjelpe til litt etter jobb ogsà, som à rydde opp etter middagslaging feks. Jeg gjòr jo alt annet!

Den eneste màten à fà til en rettferdig fordeling er à ta en skikkelig prat sammen, sett dere ned à snakk som "voksne mennesker!. Altsà ikke ta det opp fordi du er irritert over noe, men si det pà en ordentlig màte. Vaer klar i talen din, og forklar hvorfor du ònsker dette. Dette vil han garantert forstà. Folk flest gàr i forsvar og blir irritert nàr andre hever stemmen til oss og forteller oss hva vi skal gjòre.Selv om de har sitt pà det rene. Hàper det ordner seg for dere! :-)

Mannen min er veldig flink, og vasker blant annet leiligheten en gang i uka, som oftest uten hjelp fra meg. Jeg har imidlertid ansvar for økonomien (ganske mye jobb, for ikke å snakke om bekymringer), forsikringer, osv, pluss at jeg handler inn mat og lager mat/vasker opp hver eneste dag. Derfor tar han huset. Men han er ikke så flink til å gjøre det på eget initiativ, men bare jeg hinter litt så går det greit. Rydding er han flink til. Har formet han ganske godt opp gjennom årene vi har vært sammen:)

Mannen min er super snill og flink og gjør husarbeid uten at jeg trenger å be han om det. Jeg skjønner at det nesten er eksepsjonelt når det kommer til menn...
Jeg er nok den som tar mest av husarbeidet, men så gjør han alt annet som jeg ikke gidder som er litt mer "mannlige" ting. I begynnelsen av svangerskapet da jeg var bare kvalm og sov døgnet rundt, gjorde han alt! Lagde middag, vasket hus og klær... så jeg er veldig heldig :O)

Sambo er veldig flink, MEN han jobber en del. Han hjelper til så fort han har fri ol. Han er lært opp av sin mormor, som hadde støv på hjernen, så han er kjempe flink til å vaske og pusse vinduene.
Han roter heldigvis ikke så mye, eneste er all posten hans (driver firma), kan få litt fnatt av å se det liggende i en haug.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Jeg HATER rot, får helt noia av det og kunne aldri bodd sammen med en rotete mann eller en som ikke vet hvordan man bruker vaskefilla : )

hos oss må jeg vel innrømme at jeg kanskje gjør altfor mye... men han fikser oppvaskmaskina, kattedoen og sånne tunge oppgaver i huset (bære, fikse ordne) + at han har ansvaret for bilen og slikt. Han spør som regel om jeg vil ha noe hjelp da, men jeg liker å gjøre ting på min måte.. men heldigvis så liker han ikke rot han heller, så han holder det ganske ryddig.. jeg hadde nok vært ganske frustert om jeg ikke likte å rydde, men jeg har litt støv på hjernen:) er veldig fornøyd med hvordan jeg har det egentlig

hehe... her er samboer faktisk flink til å holde kjøkkenbenken ryddig, men det er vel det eneste også.. hehe.. Jeg går hjemme, så jeg tar det meste av husarbeidet, MEN han er ikke fritatt for oppgaver for det, ihvertfall ikke nå når jeg er gravid og har bekkenløsning. Jeg må le når han slenger brukte sokker på gulvet, eller bare går rett ut av shortsen på badet, og så klager han over at han ikke har rene sokker, eller shortsen hans er møkkete når han skal bruke den...Hans oppgave er å vaske badet, det syns jeg er vanvittig ekkelt, men jeg kan ikke si han gjør det så nøye, så jeg må alltid gå over etterpå i skjul.. Han kan godt støvsuge, men han banner og sverter seg rundt med støvsugeren...

må vel tilføye at hadde vi ikke hatt oppvaskmaskin, så hadde vi ikke vært sammen i dag.. Hadde bare kranglet om hvem som skulle vaske opp. =) Så all ære til dere som klarer dere uten oppvaskmaskin=)

Oooo.. hadde blitt rasende!! ville nok satt foten ned og gitt beskjed at han må se å få løfta på rævva han også!! Jeg kan bli rimelig forbanna ;o) så tror nok han hadde hørt på meg.

Er nå heldigvis så heldig at jeg har en mann som rydder og vasker like mye som meg(med unntak av doen da, men det gidder jeg ikke å hyle for mye om..) Han er utdanna kokk, så de har nok litt mere huslige tendenser enn de mannemenna :o) Lykkelige meg

Jeg tror ikke at det å bli forbannet og sinna vil hjelpe. Men som mange over her har sagt, en voksen samtale der du er bestemt, klar og tydelig.

Fordelinga på husarbeid her i huset er enkel: jeg er alenemamma, så må nok ta alt selv:)

Er man to i et hushold er man to om å holde det ordentlig... Men diskuter dere fram til hvordan det er ok at huset skal se ut! -Må det være strøkent til enhver tid???? Mannfolka har ofte en annen mening enn oss ;-)

Her i huset lager sambo all mat, og jeg vasker alle klær'ne... Ellers deler vi ganske bra mellom oss, vi tar i et tak når det trengts begge to, uten å diskutere så mye rundt det....

Hei, er på besøk fra "snart klar".

Ser at jeg er heldig som har en sambo som faktisk er veldig flink... Kanskje også litt mer flink med husarbeid enn meg.. Han vasker opp mest, lager nesten all mat, vasker klær, rydder osv... Jeg vasker badet hver gang, og gulv stort sett. Vi deler nok ganske likt tror jeg.
Er glad det er sånn, for da vil ikke en evt graviditet lage så store omveltninger for oss tror jeg ;)

Lykke til med samtalen med sambo, håper han skjønner hva du føler og tenker!

høres litt feil ut, men så bra at jeg ikke er alene om å ha det slik!
min samboer gidder ikke løfte en finger forutenom når jeg er sint, forbanna eller lei meg...det må et par salmer til før han setter igang, og han prøver å lure seg unna alt... vi harbodd sammen i 3 år, uten noe særlig bedring, og han vet at om han ikke bedrer seg nå blir han nødt til å flytte....så illehar det blitt

Jeg er alene og bestemmer selv når jeg vil rydde og ikke. Bor sammen med min sønn på 5 år, og prøver å oppdra ham til å hjelpe til. Han rydder alltid rommet sitt før han legger seg om kvelden. Nå har jeg kjøpt en sånn mini-støvsuger som han elsker å bruke, så da tar han smuler og slikt etter han feks. har spist frokost og sett morgen barneTV. Han legger klærne sine på plass selv etter at jeg har vasket og brettet dem. Kjempeflink! Gir ham noen kroner til sparegrisen av og til når han gjør en spesiell oppgave som han blir satt til, og da er han jo helt i 100. Tror rett og slett man må lære dem helt fra starten av å holde det rent etter seg, virker som gutter har et eller annet gen som sier at klær vandrer fra gulvet til vaskemaskinen av seg selv... men her i huset jobbes det altså med å snu den trenden...

Da har jeg fått det inn i hodet hans at er man to om å rote, skal man være to om å rydde, greide han ikke bite i seg det, fikk han flytte hjem til sin mor, eller anskaffe hushjelp, på hans egen regning! ;)
han har rydda nå=)

Har vert gift i 6 år nå og jeg har sliti med å få mannen med på noe som helst. Her om dagen tok vi en prat igjen og han sa: han var mer enn villig til å stille mere opp ( noe jeg betviler) men at det var måten jeg sa det på som gjorde at han ikke fikk lyst til å stille opp når jeg ba om det. (Syntes det er litt spesielt av han å si det), da syntes jo jeg at han får ta mere initiativ selv, om ikke for min skyld så i hvertfall for barnas skyld. Jeg føler at jeg har vanskelig for å vite åssen jeg skal legge det fram visst jeg ønsker hjelp, for han har stort sett vert neggativ og ikke villet høre og heller "hugget" av meg hode så snart jeg har ymtet på noe. Føler det går helt i vranglås for meg når jeg skal snakke med han, så ikke rart det kommer litt sjevt ut fra meg.
Han sa også at jeg skulle si ting akkurat som det var og ikke skjule kravene bak spørsmål om å gjøre ting. Ikke lett med kommunikasjon mellom mann og kvinne. Vi er gjerne mere følsomme. Håper hvertfall at ting ordner seg etterhvert som vi lærer å snakke samme "språk".

Vær tydlig og si det som det er og ikke forvent at de skal finne ut av det selv. Det er hvertfall det jeg har lært av samtalene med mannen.

Det er faktisk bare en eneste maate aa faa han til aa gjoere dette paa.

Oppskrift:

Ikke si noen verdens ting.
Ordne med dine ting, altsaa vask dine klaer, oppvask bare etter deg selv osv.
Ikke vask paa en stund.

Tragisk nok, dersom man har tatt alt selv en stund (noen aar) saa er det faktisk det man har laert opp mannen sin til at er normalen. Samme hvor urettferdig det hoeres ut, saa er det faktisk saann. Det er alltid vi selv som oppdrar de rundt oss til hvordan de skal behandle oss.

Dersom ingen gjoer noe for han saa maa han til slutt gjoere det selv.

Det hoeres utrolig irriterende ut, men det henge nok igjen i hva han er vant med (dessverre), hva han forventer (som du dessverre har innfridd, sier ikke at du gjoer noe galt, men at du har innfridd hans forventninger, tross alt) og saa er han nok ikke vant til aa gjoere noe (fordi han ikke maa og fordi ingen menn i hans familie har vaert rollemodeller)

Haarda bud, men sett stanarden men HANDLING, ikke ord. Ikke vaer sur, ikke send hint, men bare ta vare paa ditt en stund. Menn reagerer mye bedre paa adferd enn paa masse ord og forklaringer... ;o7

Lykke til!

Her gjoer vi noe begge to, mannen min er flittigst til aa vaske, jeg vasker mest klaer og lager mat. Men han kan ogsaa gjoere det, det er bare jeg som ikke liker saa godt aa vaske... Og han liker ikke saa godt aa vaske klaer.

Tipper mannen min egentlig gjoer 60% og jeg gjoer 40% faktisk. I perioder gjoer jeg alt og i perioder gjoer han alt, alt etter hva som passer seg.

Men jeg har vaert veeeeeldig bevisst dette fra starten av forholdet, har alltid tenkt langsiktig og ikke laget moenstre som blir vanskelige aa snu.

Men dersom det sklir ut, saa er vi begge raske aa si fra til den andre, evt la ting ligge, saa den andre forstaar hva som gjelder. Min mann har gjort det litt i det siste, og jeg har tatt meg sammen.... =o) Maa jo det, jeg er i god form, ikke kvalm og ikke syk saa ingen grunn til at jeg skal slippe unna noe billigere foer jeg er skikkelig hoeygravid.

Vi deler på alt, jeg liker nok litt bedre enn han å ha det ryddig, men han er flink til å holde det ryddig han også.
Tar storvask sammen en gang i uken, begge rydder opp etter seg og små rydder etter tuppa, tørker støv, støvsuger osv når det trengs :)

Men han har ikke alltid vært sånn hehe, må fortsatt minne han på noen ganger at han må plukke opp klærne sine, og det har vært noen grinerunder fra min side før han tok poenget med at jeg ikke er moren hans og at jeg faktisk ble sliten av å være vaskedame..

Du burde få skikk på samboeren din før babyen kommer hvertfall ;) hvis ikke så kommer dere til å få et stort problem!
Når man har barn så kan man bare ikke være "griser", det må være hvertfall sånn passe ryddig og rent, og om du skal måtte være vaskedame og mamma på heltid mens han sitter å slapper av så kommer du til å bli utslitt og SINNA hehe..

Det er nok rettferdig rydding og vasking hjemme hos oss. Jeg tar meg av de små ryddinger ,mens vi begge to er på de store..
Jeg hater å ta klær opp fra vaske maskin, så er det min kjære mann som gjør det isteden. Da kan jeg si, at det er mest han som vasker klær hjemme:)
Når det gjelder kjøkken arbeid, så hav vi en avtale: den som lager mat har ingenting med oppvask å gjøre!!!!
Det fungerer veldig bra... :)))

Før delte vi på det meste, men etter at jeg ble gravid er det stort sett mannen min som tar seg av husarbeid, klesvask og matlagingen. Jeg tar lette ting som støvtørking m.m. - de må dresseres tidlig i forholdet. Skjemmes de bort fra dag èn er det gjort. En god dialog er viktig....god kommunikasjon. Vær ærlig og si hva du mener, rett ut, på en ordentlig måte - det bør hjelpe. Lykke til.

hehe... høres ut som om du snakker om en hund, men så sant så sant.. =)

Jojo79
Hørt om ironi?? ;-)

jeg har faktisk det.. Derfor jeg skrev "så sant så sant" fordi jeg forsto hva du mente.. Er ikke helt treg i nøtta, heller =)

Høres ut som om du burde ta initiativet til å ta en ordentlig og voksen samtale rundt dette - uten å bli sint eller bebreidende. Noe som kan være vanskelig nok. Forbered deg godt slik at du kan forholde deg rolig og saklig hele tiden. Si at "dette går ikke lengre. Jeg synes at jeg har tatt det hele og fulle ansvaret for at det skal være rent og ryddig og ordenlig i hjemmet vårt i alle tre årene vi har vært sammen, men vi kan ikke fortsette å ha det slik. Jeg blir sliten og sint av å føle meg som en hushjelp her hjemme." Si at du skjønner at han har vent seg til at det er slik dere har det, men at du etter hvert merker at dere må gjøre en fordeling av arbeidsoppgavene hjemme. Lag en liste, gjerne sammen med ham, over alt som skal gjøres av husarbied, vedlikehold av bil, hage osv, og se om dere kan bli enige om en slags fordeling. Hvis det er åpenbar skjevfordeling, eller det er oppgaver ingen av dere vil gjøre, bør dere skaffe dere vaskehjelpp slik som mange her har foreslått.

Jeg har vært i et forhold slik som du er i nå med en mann som ikke så at hybelkaninene tårnet seg opp dersom jeg ikke vasket. Det var en STOR belastning for forholdet, og til slutt gikk jeg fra ham. Renholdet ble roten til mange konflikter etter hvert. Min samboer i dag er flink til å ta ansvar, og vi fordeler hagearbeid, vedlikehold av bil, hagearbeid,husvask, klesvask og reperasjoner noenlunde likt. jeg har liltt høyrer standarder enn ham, men har lært meg å leve med at arbeidsrom og gjesterom ikke er like striglet som resten av huset.

Og når det gjelder overtid som argument for at mannen skal slippe: Hvis det er slik at han jobber så mye at han ikke kan ta sin del av husarbeidet, hvordan i all verden skal han da ha tid til å ta seg av deres felles barn??? Å få en bedre fordeling av arbeidsoppgavene hjemme er en viktig forberedelse til at dere blir en familie!

Lykke til :-)

Hei! Jeg liker faktisk å gjøre det meste selv, tro det eller ei, hehe.. Liker å få ting gjort på min egen måte uten at noen andre skal komme og gjøre det feil:P Men synes selvfølgelig det er stas når samboer hjelper litt til, men det er helst med matlaging osv.. Resten av vasking osv gjør jeg nok for det meste selv. Jobber en del kvelder så jeg har dermed god tid til å få gjort en del før jeg må være på jobb. Men blir kanskje annerledes når babyen kommer, for da blir det jo litt andre ting å henge fingrene i;) Tror nok de fleste jenter tenker slik at begge skal gjøre sitt, i hvertfall tilby å hjelpe til. Du må nesten bare snakke med ham om det. Hint hjelper dårlig desverre, hehe.. Lykke til;)

huff hadde det vært meg hadde jeg sikkert dødd... jeg er så heldig at jeg har en superfantastisk mann som tar initiativet til slikt selv... rydder, støvsuger,vasker golv,klær,rydder på kjøkkenet... jeg gjør nesten ingenting føles det ut som hehe... jeg trenger aldri å be han om noen ting som helst når det gjelder husarbeid.

du må bare si det til han at vi faktisk lever i 2008, og at han godt kan gjøre noe for å bidra til å holdet huset i orden... det finns faktisk menn der ute som er villige til å gjøre sånt for å glede sin kjære..

skjønner godt at du blir provosert ja, hvertfall når han påpeker at du burde gjøre mer i huset..

Det hadde jeg aldri akseptert, for en sløv mann du har!!!
Ikke for og skremme deg, men hvordan tror du det blir når dere blir 3 stk da, enda mer å rydde..
Her deler vi godt...vasker halve huset hver, han tar oppvaskmaskinen fast, jeg setter på klær fasy osv osv:-)

Du bør ta en alvorsprat med han...det blir verre for deg når babyen kommer, hvis han er så lat!:-(

Da har jeg fått det inn i hodet hans at er man to om å rote, skal man være to om å rydde, greide han ikke bite i seg det, fikk han flytte hjem til sin mor, eller anskaffe hushjelp, på hans egen regning! ;)
han har rydda nå=)

La ut dette innlegget i tråden samme dag jeg skrev innlegget=) så takk for tips, men jeg fant nok min egen måte å få han til å rydde på;) jeg er klar i talen og beinhard når d gjelder slike ting, og den dagen var jeg temmelig lei..så ikke ut her... han trodde nemlig vi kunne la være å rydde, siden vi likevel skulle flytte snart:P hahaha, søt er han også=) men han har fått skikk på seg nå=)

Så bra at det har ordnet seg,får håpe det fortsetter og da:)
Jeg er så heldig og ha en kjempe flink samboer som støvsuger,rydder,henger opp og legger sammen klær og lager masse god mat:))Ellers har vi vaskehjelp til gulvene en gang i uka.
Godt å vær to om ting,for det er jammen slitsomt med alt som skal gjøres i et hus:)