Denne debatten er for dere som trenger egg eller sædceller, uansett hvilken seksuell legning eller hva slags sivil status dere har. Både for kvinner og menn. Her kan dere utveksle erfaringer og tanker rundt dette og ikke minst hvor man kan få hjelp da det er lite hjelp å få her i Norge. Hvor kan man få hjelp og hva koster dette?
Dette er ikke et salgssted hvor man kjøpe hjelpen her i Norge, for det er nemlig forbudt. Vi anbefaler sterkt at dette skjer gjennom godkjente steder i de landene der man gjør dette. Foreløpig kan man heller ikke donere egg her til lands, men i utlandet.
Vennlig hilsen jordmor Siri
Sæddonasjon sett fra donors ståsted
11:59 8.05.2008
Hei alle sammen.
Jeg er en Oslomann som har donert både på Rikshospitalet (for noen år siden) og ved et tilfelle på privat basis. Har vel egentlig ikke noe på dette forumet å gjøre, men har likevel med interesse fulgt innleggene her vedrørende egg- og sæddonasjon. Må virkelig si at jeg beundrer alle dere par som ofte går den tunge veien det er å bli foreldre på ”alternativ måte”.
”Noen” bør danne en pressgruppe med det formål å endre lovgivningen slik at vi kan få det samme tilbudet i Norge som i Danmark. Det er helt uholdbart at ikke norske par skal ha samme muligheten til å bli foreldre som man har i utlandet.
Noe jeg synes at er merkelig er at ikke spørsmålet om anonym vs. kjent donor er mer fremtredende i debatten. Det virker som om de aller fleste foretrekker en anonym donor, eller i alle fall er tilfreds med dette alternativet. Kun de få som får hjelp på Rikshospitalet (eller i Haugesund) får barn som kan få vite donorens identitet når de fyller 18. Muligens er det mange som ordner seg med donor på annen måte; for eksempel gjennom internett (Gaysir), gjennom bekjente eller rett og slett gjennom tilfeldige møter.
Det som i liten grad blir debattert er hvordan donor forholder seg til donorbarna, både følelsesmessig og praktisk. Selv er jeg akkurat like glad i mitt donorbarn som mine ”egne” barn, selv om jeg aldri har møtt donorbarnet. Får noen bilder i posten hvert år og det er helt klart årets høydepunkt. Når det gjelder donasjonen på Rikshospitalet fikk jeg ingen informasjon om sæden i det hele tatt ble brukt, og jeg vil tidligst om 16 år bli kontaktet av et donorbarn. Dette er mye lettere å forholde seg til. Jeg regner faktisk med at jeg aldri kommer til å bli kontaktet av noe donorbarn. Foreldrene har rett og slett ikke fortalt sannheten til barna! (Dette støttes også av svensk forskning på donorbarn fra 80 tallet; svært få kontaktet sine donorer og forklaringen er trolig at de ikke vet at pappa ikke er deres biologiske far!).
Da man blir sterkt følelsesmessig knyttet til donor barnet bør man etter min mening ikke en donor ha mange donor barn. Ser at enkelte menn på nettet skryter av å ha både 10 og 20 donorbarn! Ikke bra. Selv ønsker jeg meg i alle fall ikke flere.
