jeg var på besøk hos naboen da vannet mitt gikk sist.... det ble en skikkelig kneppelyd i magen.... rakk heldigvis å komme meg på do før det begynnte å renne... så gikk jeg inn og sa til de at jeg var sliten og gikk hjem...
vel hjemme måtte jeg jo sende sms til gubben som fremdeles var til naboen om at han måtte komme hjem NÅ!
så ringte jeg til føden og var så forvirret at det jeg klarte å få ut av meg var:
det sa pang i magen min, og nå kommer det vann ut... (skikkelig lur...)
dama i andre enden lo litt av det....
vel slik var det hos meg... kanskje ikke så morsomt, men likevel...
Vi kjøpte oss ny bil et par uker før termin, og det første samboeren min sa da vi satte oss inn i bilen var: du, nå kan ikke vannet ditt gå i bilen altså! den er jo ny.
jeg lovte selvfølgelig at det ikke skulle skje. 3 uker senere var jeg på vei hjem fra ei venninne, i nye bilen, og pratet med samboeren min på tlf. i det sekundet jeg la på sa det knepp i magen, og det nye bilsete ble vått! men da jeg kom hjem og unnskyldte meg veldig for at jeg hadde "ødelagt" bilen, brydde han seg ikke mye om det alikevel:)
Da jeg kom inn på føderommet, med hyppige rier, fikk jeg for meg at jeg måtte dusje. Jeg satte meg på huk i badekaret de hadde der, fikk bare dusjet litt ja jeg får en ny ri. Mamma(hun var også med) skrur av vannet. Og plopp, hørtets ut som en champagne kork spatt,litt på grunn av at jeg satt i et badekar tror jeg. Først trodde jeg at jeg feis veldig høyt og sa til min mor og mann at jeg trodde jeg feis, men mamma sa at vannet hadde gått . Og helt riktig, da jeg så ned var det litt sånn blod tråder, vanskelig å få forklart det. Så heiv de meg over i føde sengen og ut kom en søt liten pike:)
Elsker fødselen min, det var helt fantastisk, å kjenne hva vi kvinner er bygdt til, og så ikke minst å få den som har ligger i magen i 9 mnd opp på magen:)
Og må jo få med meg at i de første pressene, ropte til jordmor at nå bæsjer jeg...hehe, men hun lo bare,og sa nei det er nok bare ungen som kommer!
Vannet mitt gikk da vi var på besøk hos svigersen. Jeg var to dager på overtid og veeeeldig fødeklar. Jeg og de to svigersøstrene mine hadde spilt et spill og ledd mye. Da jeg skulle reise meg etterpå kjente jeg plutselig at det bare rant og rant...Heldigvis var det kort vei til toalettet og jeg styrtet inn der og reiv buksa av meg. Den hadde rukket å blitt litt våt, men jeg hadde heldigvis et ganske tykt bind på meg som samlet opp det meste :) jeg var selvfølgelig overlykkelig for at noe var på gang og løp ut i stua og sa: gjett hva som skjedde? Vannet gikk!
Mannen min, som er litt pysete når det gjelder sånt, ville kjøre til sykehuset med en gang, men svigermor sa at vi kunne godt roe ned og spise middag der først. Jeg hadde ingen rier, så vi tok det med ro en liten stund før vi dro opp på sykehuset for kontroll. Alle var SÅÅÅ spente og spurte hele tida om jeg ikke kjente noe...første barnebarnet og tantebarnet og alt vettu...Så mens vi spiste middag, satt jeg på et håndkle og tenkte på at snart skal vi endelig få hilse på det lille vidunderet vårt...Og ca 1 døgn og tre timer senere kom en skjønn liten prins til verden :)
Jeg satt i sofaen og reiste meg for å gå på do. I det jeg reiser meg hører både jeg og samboer et skikkelig smell, tenkte at no knekte jeg nakken på den stakkar babyen. Gikk på do, og det bare rant og rant, i en evighet! Like etter kom riene og da var det i gang..
Jeg var forkjøla og lå i senga og hostet (det va mitt på natta), så jeg sto opp for å finne meg noe å drikke, så da jeg sto på bade fikk jeg et hoste anfall og splasj, der gikk vannet gitt så da var det rett på sykehuset....men hadde ennda så masse fostervann igjen at jeg ble sendt hjem i gjen;) men lille ble født den dagen han;)
vi var på sykehuset, og jeg hadde blitt satt igang. rundt halv 9 tiden lå jeg og sambo i dobbelsenga på rommet og slappet av litt. mamma satt i stolen og strikket. =) plutselig hører jeg et knepp, (jeg hadde hørt at noen hadde snakket om den lyden før) å ropte. æsj, no tror jeg vannet mitt gikk.. sambo hoppet ut av senga, for han så for seg at hele senga skulle oversvømmes av grønnt fostervann.. hehe.. det begynnte å renne når jeg reiste meg opp, og det kom mye.. så kom riene like etterpå, å 22.42 var jenta ute*=)
Tre uker før termin. Hadde akkurat sovnet etter en hyrdesstund med sambo og våknet etter max en halv time av at det rant ut av meg. Jeg trodde selvsagt at det var hans "søl" som kom i retur, men det var da utrolig hvor ye det skulle være. 6 t senere var lillejenta født. Jordmor spurte etterpå om jeg kunne huske at vannet hadde gått - ikke før da gikk det opp for meg at det var sambo som hadde "stukket hull" på vannet :o) Litt treg......
første gang gikk vannet mitt hjemme i senga - hørte og en knappelyd i magen, og rakk akkurat komme meg opp av senga før det begynte å renne...
2. gang gikk vannet på trappa på sykehuset... og da fosset det virkeli...I februar, med mange minusgrader, så jeg ble kald og god. Fødselen gikk kjapt, og da jeg i ettertid svarte jm på når vannet gikk, og jeg svarte på trappa her holdt hun på å le seg ihjel - hun skrev det faktisk i rapporten også;-)
artige historier. men har litt panikk or at vannet skal ødelegge, senga, eller bilen eller noe slikt... sist begyynte jeg å lekke, så de måtte sette i gang fødseløen, og da gikk vannet da de satte elektroder på hodet til mini.. men hørte ingenting... men var jo i min egen .liille føde modus verden...
Første gang jeg fødte gikk vannet da jeg lå på fødebenken, mens anestesilegen stod bak meg for å gi meg epidural i ryggen. men siden vannet gikk, så fikk jeg ikke epidural likevel, for da var det forsent sa han. Fødte ikke så lenge etter det :-)
Andre gangen lå jeg hjemme i senga og tok en liten høneblund på ettermiddagen, da kjente jeg plutselig at noe vått kom ut mellom beina på meg. Da var det vannet som gikk, men alt kom ikke på en gang, for da jeg kom på sykehuset fikk jeg sånne svære bind som jeg gikk med resten av ettermiddagen og kvelden, og det kom litt og litt ut hele kvelden. Fødte da midt på natta.
3.gangen gikk vannet også på fødestua, etter at jeg hadde fått epidural, og den gangen kjente jeg også det "kneppet" som de snakker om, før vannet kom ut. Kjente babyen snu seg, vri litt på hodet nede i bekkenet, og da gikk det hull på fostersekken.
Første gang gikk vannet tre uker før terminen. Vi hadde akkurat lagt oss da jeg kjente at jeg måtte en tur på do. Vi bodde i et GAMMELT og KALDT hus og jeg hutret ned på do og der ble jeg sittende. Det rant og rant og jeg spekulerte fælt, men skjønte etterhvert hva alt dette var.
Da det verste hadde roet seg tok jeg en diger håndduk mellom beina og trasket opp for å informere min kjære som da lå og sov godt.
Jeg kom opp og sa at vannet hadde gått. Gubben misforstod totalt hva jeg sa og satte seg opp og bannet....... Han trodde vannrørene hadde frosset for andre gang på kort tid! Jeg gjentok hva jeg hadde sagt og da han så meg med den svære håndduken skjønte han hva det dreide seg om.....
Vi har hatt det utrolig mye gøy med misforståelsen hans:)
Andre gangen kom det litt og litt, akkurat som om jeg tisset meg ut mange ganger daglig , i tre døgn, før sønn nr to ble født...
Jeg hadde hatt rier en stund og satt og spiste middag. Fikk en rie til og skulle reise meg for jeg klarte ikke å sitte mens de sto på. Det så knepp i magen i det jeg reiste med også sa det rett og slett plask! Det kom sikkert en liter vann i et digert plask, ikke noe med at det rant sakte, nei. Kunne se at magen ble slunken, gitt.
Mannen min fikk virkelig fart på seg da. Han løp rundt som en gal for å ringe taxi og sykehus og i det hele tatt. Personlig var jeg mest opptatt av å få på meg tørre bukser og et DIGERT bind.
Da jeg kom inn på sykehuset tyve min senere hadde jeg 6 cm åpning, så ikke så rart at det kom som en byge...
Tre uker før termin satt jeg på do og tissa. Kjente et slaks "skvooop" nede i magen, synes jeg tissa lenge også begynte det å demmre for meg at kanskje det var vannet som gikk (Tenkte nemlig ikke på det "skvooopet" før etter litt. ) fordi jeg følte jo at jeg var ferdig å tisse, men fortsatt så rant det liksom. Tok på bind og gikk ut i stua og måtte tenke litt kunne liksom ikke fatte det. Men når jeg bøyde meg så rant det og jeg ble sikker så jeg ringte føden.
