Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
på`n igjen.. og jeg har fått "angst"
20:56 8.05.2008
Jeg har hatt virkelig lyst på en nr 2 en liten stund nå.. har en jente født aug. 06. har mast litt på mannen min som har virket fornøyd sånn som vi har det.. Men plutselig en dag kom han til meg og sa: Ja skal vi gå og lage en baby til? Og jeg fikk sjokk... Så her sitter jeg med tvilen. Jeg ble plutselig usikker på om jeg ville likevell jeg da nå som det ble så klart. Er jeg rar? Hva bør jeg gjøre? Har ikke fortalt han om at jeg plutselig ble tvilende, for jeg føler det er dumt.. Jeg vil jo men så ble jeg så redd også.. plutselig tenker jeg på alt det som ikke er så kos og gøy og bare det "negative" liksom.. Og han sier også at om vi skal ha en til så vil han gjøre det nå. Han vil ikke vente. Noe jeg igrunn er litt enig i siden vi ikke er så unge lenger.. Føler jeg trenger noen synspunkter fra dere her jeg på hvordan jeg skal klare å roe meg ned og heller være glad og kose meg over tanken på at han faktisk vil ha ett barn til med meg og jenta vår skal kunne få ett søsken!
Kan du ikke prøve å slappe av og ta det litt som det kommer?? Ikke bevist "sette igang å lage barn" liksom. Så blir kanskje ikke tanken så skremmende. Hvis det som skjer det skjer, ferdig med det!! Alle får jo litt angst ved tanken på å få barn om det er nr 1, 2 eller 3. Det som er fint er jo at denne gangen vet du hva du går til og er du redd for noe kan di ta det opp og snakke men noen tidlig i sv skap eller allerede nå for den saks skyld hvis det får deg til å føle deg bedre.
Jeg hadde litt på samme måte som deg da jeg "tenkte" på nr 2. (er nå igang på nr 3)
Hadde igrunnen vært klar for en til siden førstemann var 4 mnd, ble gravid da hun var 2 år. Men plutselig fikk jeg hetta, tenk om jeg har blitt gravid!!! Og det var jeg.. I det øyeblikket testen viste positiv var panikken borte, og jeg var overlykkelig!!
Vi er begge redde for at vi ikke skal klare enda en vi.. han har en sønn på 8år fra før som bor hos oss annenhver uke i tilegg til jenta vår. Vi snakket faktisk lit om det i dag og det var litt godt men gjorde tvilen min enda sterkere. Om jeg syns det er slitsomt med 1 og en halv så hvordan skal det da bli med 2 og en halv.. grøss. men jeg vil jo at jenta vår skal få ett søsken som er ordentlig søsken og som er litt likere i alder. føler meg så egostisk når jeg tenker at jeg ikke vil ha fler fordi det blir enda mer slitsomt.. uff. syns dette er vanskelig jeg!
