Det er ikke bestandig at vi har en temadebatt som dekker det du måtte ha på hjertet. På denne siden kan du prate om hva som helst.
Ps. Ikke svar på innlegg som du mener bør slettes. Send oss en link til innlegget: moderator@babymedia.no
Jeg var så redd for å fortelle ham det...
22:59 8.05.2008
Jeg har vært i et useriøst forhold i ca 3 mnder.
For to uker siden fant jeg ut at jeg er gravid med ham og jeg visste ikke hvordan jeg skulle fortelle ham det...jeg trodde han kom til å bli helt hysterisk!
Jeg fortalte ham det og han ble veldig stressa, noe som er forståelig.
Han sa vi ikke burde fortsette å treffes på den måten vi hadde truffet hverandre på fremover, han mente det var en dårlig idé.
Jeg ble fryktelig lei meg...jeg skulle ha barn med en som ikke ville møte meg for kos engang av og til.
Jeg dro utenlands og var borte i to uker...da jeg kom tilbake så jeg at jeg hadde fått melding fra ham midt på natta en lørdag.
Tok det som et veldig bra tegn at han hadde savna meg... da han fant ut at jeg var kommet hjem igjen inviterte han meg hjem til seg.
Jeg dro over til ham og han lagde mat til meg og kosa mye med meg...jeg spurte hva vi skulle gjøre fremover osv.
Han trodde jeg pressa på at forholdet vårt burde bli seriøst.
Og da sa han det - >"jeg er ikke forelska i deg..."
Selv om jeg visste det på en måte, så var det veldig trist å høre. Mannen jeg er gravid med vil ikke være sammen med meg fordi han ikke er forelska i meg.
Jeg måtte bare lufte tankene litt her inne...for jeg ble veldig lei meg.
Håper han får følelser for meg etterhvert som han ser magen min vokse og når barnet kommer...jeg ønsker ikke å være alene om dette...
Huff, ja, ikke lett. Men han var i alle fall ærlig da. Tror det er en fordel.
Ellers, uten å ville drepe alle håpene dine, hadde kanskje ikke forventet alt for mye. Det viktigste er gjerne at han bryr seg om barnet. Det er flere fisk i havet og du kommer til å klare dette utmerket selv om du skulle bli alenemor. Jeg ville gitt han litt tid og rom og ikke presset meg på han, var jeg deg. Men invitert han med på kontroller og ultralyd hadde jeg nok.
Han ønsker å ta del i alt, så det er jeg ikke redd for.
Men han er bare ikke interessert i at det skal bli mer.
Jeg syns det er så rart, for han virker så forelska i meg av og til...han koser med meg hele tiden. Vi er hos hverandre hele tiden, vi ler mye sammen og har det veldig bra.
En helt utrolig kjemi.
Når vi går på gata sammen vil han alltid holde meg i hånda...så jeg skjønner liksom ikke helt.
Jeg fikk ikke sove lenge idag... Fyren "min" fikk telefon i 7-tiden... Han sa bare: Er du full? Nei, jeg må dessverre på jobb...
Da han var og hentet frokost til meg så måtte jeg bare se hvem som hadde ringt ham...og det var en jente han rotet med før... han sier han bare vil ligge med meg og at han ikke kommer til å gjøre noe, men jeg tror ikke akkurat på det... Dette er veldig lite gøy!
Så du ligger over der og dere holder hender når dere er ute? Men han vil ikke være sammen med deg??
Jeg bare må spørre hvor gammel han er? Høres litt umoden ut.
Høres veldig frustrerende ut for din del, syns jeg. Vanskelig for meg å si hva jeg ville ha gjort om det var meg. Man kan jo ikke bestemme over et annet menneske, men man kan stille et ultimatum og si enten-eller...
Men da må man stå på kravene og ikke gi etter, for da vil han jo aldri ta deg alvorlig.
Med tanke på at han kanskje fortsetter sånn, så tror jeg det vil bli mer og mer vanskelig å kutte ham ut etter som tida går. Men dette forholdet kommer til å slite på deg, og du kommer til å trenge energien din til å ta vare på deg selv og babyen. Jeg syns virkelig at du fortjener bedre enn dette når du er i denne situasjonen....
Hva med å ikke gi ham d han vil ha. Altså ikke gi ham muligheten til å ha et useriøst forhold til deg. Ikke ligg over hos ham stadigvekk, men inkluder han likevel i alt med babyen. Dere kan jo møtes selv om dere ikke ligger sammen. Kanskje han innser at han vil forholdet skal bli noe mer etterhvert. Sånn det virker nå, så har han full kontroll og forholdet er på hans prinsipper. Hvis du ikke gjør noe, så tror jeg ikke forholdet kommer til å vare. Du blir bare en han kan krype til når han trenger litt omsorg, og han vet han blir godt mottatt, samtidig trenger han ikke å gi deg det du trenger tilbake. Men nå vet jeg jo ikke alle detaljer og sånn så dette blir bare synsing. Lykke til i hvert fall! Det høres ikke så kjekt ut.
Vil bare si at jeg forstår hvordan du har det! Jeg hadde det litt sånn med mannen min, riktignok før vi ble gravide, men han var fryktelig dobbel i meldingen sine til meg. Jeg gjorde til slutt som mammalisa foreslår her, det handlet liksom litt om å beholde sin egen integritet også. Og da fikk han også tid og plass til å tenke hva han egentlig ville. Jeg er derfor veldig enig med mammalisa!!!
min mann sa det samme noen år...sannheten er vel at han var veldig forelsket:) enkelte menner trenger tid:) i dag er vi gift og det var han som fridde (mere enn en gang) kanskje det blir betre etter hvert?
Ja def, gi han "the cold treatment" i en periode. Se om det lokker han tilbake. Da har ihvertfall du styringen. Akkurat nå lever du i "hans makt" og han kan komme og gå og gjøre som han vil med deg. Ingen burde synke så dypt eller gå sånn på akord med sin egen selvrespekt.
Jeg vet ikke hvor gammel dere er, men jeg antar han er en ung mann som ikke har blitt helt tørr bak ørene enda.
Bit tenna sammen og ta noen skritt tilbake nå. Det er eneste måten du kan oppnå hans respekt på om ikke annet....
Ja jeg vet, det er det som er problemet. ;)
Har hatt et lignende forhold selv.Du må bare være sterk en periode, så tror jeg du vil få det bedre. Han vil nok sannsynligvis sende deg meldinger og prøve å kontakte deg når han begnynner å savne deg. Da gjelder det å ikke gi etter, altså du kan jo for all del møte ham, men bare ikke gi ham det han vil. Da tvinger du han til å ta et valg etterhvert. Om han egentlig vil være sammen med deg eller ikke. Selv om han sier han ikke er forelsket i deg, så betyr det jo ikke at han ikke blir det og det kan godt hende han bare sier det for å slippe å forplikte seg.
Hvis han bestemmer seg for at han ikke vil være sammen med deg, så har du uansett fått noe mer konkret å forholde deg til og slipper å leve i uvissheten om det kanskje kan bli noe mer. Da vil du bare bli skuffet gang på gang. Det er ganske tøft å ikke bli satt tilstrekkelig satt pris på av noen man er glad i. (d har jeg erfaring med, og humøret mitt bare sank ettersom tiden gikk, men jeg knep meg fast i alle små kommentarer eller tegn som kunne type på at han var glad i meg)
Det som er flott er at han vil stille opp for barnet, så dere må uansett samarbeide mye i fremtiden, da er det beste å sette seg i respekt med en gang.
Håper det løser seg for deg!
Du må slutte med å være tilgjengelig for han! Så lenge han kan "bruke" deg til det han ønsker, kommer du til å lide under det og faren for å gå på en skikkelig smell, øker. Det er sikkert vanskelig, men du er nødt til å ta kontroll over situasjonen for å bevare selvrespekten og muligheten for et bra samarbeid om barnet.
Jeg antar at abort er helt utelukket? Det hadde vært mitt valg i din situasjon. Abort + sikker prevensjon etterpå...
Når det er sagt så tror jeg at dere har rett...jeg bør trekke meg unna for å se hva som skjer...
Det er bare så vanskelig å være så mye alene om natten...
Jeg tror virkelig han hadde klart seg uten meg...
Det som er veldig rart er at han vil at jeg skal møte moren hans...jeg blir forferdelig forvirra av dette!
Ikke gjør noe som han foreslår for dere og som føles feil for deg - du blir bare mer forvirret og lei deg. Så lenge dere ikke er et par med framtidsutsikter, er det ingen vits å møte familien hans. Har han sagt noe om hvorfor han vil at du skal treffe mora hans?
Jeg er helt enig med mange av jentene her inne fordi jeg har også hatt det slik med min sambo i starten. Han klarte ikke å bestemme seg, men han var hos meg hele tiden, vi hadde det veldig fint og så plutselig kunne han bare finne på å gå. Jeg satt igjen som et spørsmålstegn. Han svarte ikke når jeg ringte eller sendte sms. Etter noen mnd med dette så kunne jeg selvsagt ikke holde på slik lenger. Jeg dro ned til ham for å snakke fordi nå var det nok av det tullet. Han åpnet ikke døra men jeg visste han var hjemme. Det var da jeg så et vindu som var åpent :) Jeg klatret opp veggen og hoppet inn vinduet. Der fant jeg ham på sofaen ( i gjemme seg stilling). Han ble sinnsykt forvirret da han så meg og jeg spurte han hva i alle dager han var så redd for??? Jeg sa at enten så får du slutte å kontakte meg eller så får du bli 100%. Jeg gidder ikke sånn halvveis tull!! Man leker ikke med andres følelser :/ Etter en lang prat så ble han med meg hjem og siden det har han blitt. Nå skal vi ha barn og han er helt oppslukt og avhengig av meg.
Han har fortalt at han visste at jeg ikke var noe one night stand og han innså mer og mer at hvis han ble sammen med meg så var han tapt. Det gjorde han livredd. Derfor flyktet han og prøvde å holde igjen følelsene men han ville ikke miste meg heller. Så selv om han synes jeg var helt tulling som hoppet inn vinduet den dagen så skjønte han hvorfor jeg gjorde det :)
Vanskelig situasjon! Du sier det jo selv, og jeg er enig; spill hard to get. Hold deg opptatt med andre ting om kveldene, ha avtaler, si at det ikke passer å treffes, reis bort. Ikke så lett når man er i en så sårbar situasjon, men ihvertfall kan du tvinge frem en reaksjon. Er han seriøst interessert i deg, kommer han til å forstå det, og er han det ikke er det bra å skape litt avstand i steden for det usunne avhengighetsforholdet du har til han nå.
Jeg hadde nok valgt å ikke få barnet, men har respekt for at du tør å satse på å bli alenemor. Lykke til!
Babymais.... Du gjør det du vil i denne situasjonen! Jeg hadde nok beholdt det fordi menn tar til fornuft :) De har bare litt trangt for enkelte ting....og det kan ta litt tid.
Jeg er helt enig med deg, synes det er trist å lese at enkelte ser på det på den måten, at de bare ville fjernet lille babyen og ferdig med det liksom! Å spre slike "oppfordringer" kan gjøre det enda vanskeligere for en som er i en slik situasjon! "Fyren" det er snakk om her vil jo faktisk ta ansvaret og ha noe med barnet å gjøre! Det er jo kjempeflott!
Dette vil gå bra babymais! Stå på, du kommer nok ikke til å angre på at du beholder barnet!! Jeg tror det er mange flere av de som har tatt abort som angrer på det, enn de som har beholdt barnet og angrer på det!
Jeg sa det fordi jeg kjenner meg selv og vet at jeg ikke hadde taklet å være alenemor. Jeg har heldigvis ikke vært nødt til å foreta et slikt valg. Beklager hvis min kommentar om abort gjorde deg opprørt!
Ting er skikkelig vanskelig for tiden...jeg blir veldig lei meg...moren min har kuttet meg ut. Søsteren min likeså.
Alle sier at de kommer til å skjerpe seg osv, men jeg tror virkelig ikke det...og om de gjør det så begynner jeg å lure på om jeg har det bedre uten...de har laget unødvendig mye problem for meg i fortiden...:(
Men anbefaler deg å gjøre som de andre. Ikke la han få gjøre som han vil å ha makt over deg. Ha han på avstand, men likevel som en venn.
Så kanskje han finner ut at det er faktisk deg han vil satse på å ha et skikkelig forhold med.
Visst du mister han så er det igrunn like greit så du får kommet deg videre i livet.
Jeg hadde selv valgt å beholdt ungen visst jeg var i samme situasjon.
Det er ikke så hardt å være alenemor hell..for han stiller vel opp for ungen uansett vel?
Det at din mor og søster har kuttet deg ut er jo veldig synd da.
Jeg ble alene med mine to som da var 2 år og 5 år. Nølte lenge før jeg endelig tørte å ta steget, For mitt dilemma var jo om jeg skulle bo her som BF bodde eller om jeg skulle flytte tilbake til hjemmeplassen min som jeg da ikke hadde bodd på 10 år.
Var usikker om jeg greide meg som alenemor uten familien min i nærheten (tar 3,5 t med bil en vei)
Men valget ble å flytte fra han, men bli boende på samme plass.
Greide meg veldig fint. Og nå har jeg jo møtt mannen i mitt liv også å venter vårt fellese barn ilag.
Så alt ordner seg for snille jenter skal du se :)
Om det ikke blir dere to, så vil du en dag møte en mann som virkelig elsker deg. Og du vil klare deg fint som alenemor til den dagen kommer.
Men ikke la han ha makt over deg å få gjøre som han vil. Hold avstadn å se hva som skjer. Så kanskje han bestemmer seg for å satse på dere, at han faktisk har føleser for deg likevel. kanskje han bare er redd for å binde seg. Men å miste deg kanskje er et værre alternativ for han?
Men uansett. bedre det ikke blir dere enn at du skal al han få holde på sånn..
lillemais, ikke gjør deg så tilgjengelig.. la han få tid til å se hva han går glipp av! gå ut, ha det gøy, og selv om det gjør vondt så prøv å smil og le! møter han deg ute et sted, så kanskje han blir litt sjalu også :-)
er det ment å bli dere, så blir det dere på et eller annet vis!
vær egoistisk nå, kos deg med tanken på at du skal bli MAMMA! benytt sjansen til å kose deg, slik du vet at du koser deg! om det er å begrave deg i et stort pledd på plenen med en god bok, og digg, så gjør det, men kos deg! nyt dagene som kommer fremover, nyt sommeren som er på veg, penværet, og vær sammen med venner! drit i familie som ikke tar kontakt, de vil kontakte deg når de innser at de går glipp av deg og et lite nurk etterhvert!
jeg tror du kommer til å klare dette flott jeg, inviter han med på kontroller og ultralyd og sånne ting, og så får du heller se det an?
