Tredje og siste trimester går fra den 29. uken, det vil si 28 (uker)+1(dager)og frem til fødselen.
Her kan dere som er i denne perioden av svangerskapet møtes og diskutere og utveksle erfaringer. Husk at vi alle er forskjellige og at det finnes mange sannheter!
Vi har bestemt, etter sterke ønsker fra dere, at du på dette forumet også kan være anonym. Dette kommer vi ikke til å endre på siden det ikke er mulig på så mange av de andre forumene. Riktig lykke til videre, hilsen jordmor Siri
min fantastiske fødsel:) dere trenger virkelig ikke å ha fødselsangst jenter, kunne gjort det igjen i dag:) (ganske lang, men verdt å lese)
14:25 9.05.2008
Sånn foregikk min fødselJ
Eg hadde gått dei siste dagane å vært kjempelei, gitt opp håpe på at eg noken gang skulle få sjå nurke mitt. Så låg eg i senga om morgenen den 04.05.08 å kjente etter dei vanelige morrasparka, men syns at nurke va så roli inni magen at eg bjynte å bli litt bekymra. Slo meg til slutt til ro me at eg kjente at ho bevega seg inni der sjøl om d ikkje va sånn som det pleide å være. Så sto eg opp å fikk me meg Bjørn på ei kjempeopprydding i leiligheta. Vi ommøbelerte soveromme og vaska å rydda alt som vaJ satte meg ned fleire ganga i løpe av ryddinga å helte i meg glas på glas me iskald saft for å sjå om eg fikk kontakt inni der, men d va fortsatt heilt roli. Lurte på å ringe føda for å høre, men slo det fra meg sida eg kjente at ho va i live. Så gikk eg å Bjørn Erik å kødda me at d bare va stille før stormen.
Så i løpe av dagen kjørte vi oss en tur og slappa av i fineveire. Kl. hal 8 om kvelden satte vi oss ne å såg på tv inne. Å leide som eg va fant eg ut at eg skulle prøve å stimulere brystvortene litt meir iherdi enn den halhjerta innsatsen eg hadde gjort dagane før. Det viste seg å være veldi effektivt for når kl va 8 kjente eg den fyste ria. Riene va veldi masete, det va alt i fra 2 min til 6 min i mellom kver ri, så eg blei skuffa å va sikker på at d kom til å gje seg igjen. Bjørn erik masa og masa på at eg skulle ringe føden, men eg va sikker på at d ikkje va nåke på gang so eg nekta. Når kl va rundt hal ti va Bjørn Erik bjynt å bli rastlaus å han klarte t slutt å overtale meg til å ringe føden. Der sa dei eg skulle komme inn me en gang, så når kl va ti på ti satt vi i bilen.
Eg e så utruli takknemmeli for at Bjørn omtrent tvinga meg til å ringe, for når vi kom inn på føden kl kvart på 11 va d 1 min i mellom riene. Jordmora sjekka åpninga å d va mellom 2 å 3 cm. Eg å Bjørn satt bare å tulla, eg trur ikkje vi skjønte heilt at no skulle d endeli skje. Sida eg va innlagt me ria og 3 cm åpning i veke 33 so trur eg vi rett og slett hadde gjett opp håpe.
Når kl va 12 sjekka dei åpninga igjen å då va d blitt litt over 4 cm. Jordmora masa en del om smertestillande men eg ville ikkje ha nåke. Syns egentli ikkje at eg trengte d. I 2 tida sjekka jordmora åninga igjen å då va d blitt 6 cm. D va då 30 sek mellom kver ri og dei varte i 50 sek. Jordmora spurte om ho kunne sette nåken akupunkturnåle i meg. Eg sa ja bare for å ha prøvd, men fikk ho t å ta dei ut igjen me en gång for eg syns dei va i veien. Dei stakk jo ut alle plassa så eg fikk ikkje bevegd meg skikkeli. Vanskeli når man har veldi smertefulle ria. Kl 3 sjekka jordmora igjen å då va d 8 cm så ho bestemte seg for å ta vatne. Det va en enormt rar følelse. Følte meg plutseli så lettJ nesten rett etter ho tok vatne bjynte pressriane så vidt å komme. Men dei hadde ingen effekt. Eg låg på ryggen i senga å følte at eg rett å slett ikkje fikk til nåken ting. Uansett kor hardt eg pressa hadde d ingen effekt. Låg sånn i sikkert en hal time før jordmora klarte å overtale meg til å stå på alle fire i senga. I tilegg fikk eg en nasespray som forsterka riene. Då skjedde det ting. Plutseli blei det full effekt. Eg kjente at det virkeli blei fart på sakene. Så etter nåken få press jompa eg meg over på ryggen igjen for å presse siste pressa sånn at eg kunne få beibien på bryste me en gang. Etter nåken få press va vidundere vårt ute kl 03.46 den 05.05.08 uten bedøvelse. Bjørn Erik va en fantastisk støttespeler igjenom d heile. En og del ting blei sagt i løpe av fødselen som vi lett kan le av i ettertid å d va fleire ganga han holdt på å bejynde å le mens eg låg der. Men fødselen va heilt fantastisk. Ingen ting å grue seg for. Eg kunne gjort det igjen i dag uten nåke problem. D va virkeli ikkje så vondt som et hadde trudd d skulle være. Ja d va vondt d ska eg innrømme men for d fyste forsvant alle smerte me en gang ho va ute og for det andre så va det så utruli verdt dJ
Sv: min fantastiske fødsel:) dere trenger virkelig ikke å ha fødselsangst jenter, kunne gjort det igjen i dag:) (ganske lang, men verdt å lese)
14:32 9.05.2008
Gratulerer så mye :)
Ser mer og mer frem til min egen fødsel etter solskinnskhistorie på solskinnshistorie her inne! Håper mye av smerten sitter "mentalt".. at man liksom kan forberede seg litt. Man vet jo aldri hvordan fødselen vil bli, men har på følelsen av at går du inn med et åpent sinn og viten om at ja, dette gjør vondt-men det er ikke farlige smerter, så takler man det bedre!
Sv: min fantastiske fødsel:) dere trenger virkelig ikke å ha fødselsangst jenter, kunne gjort det igjen i dag:) (ganske lang, men verdt å lese)
14:37 9.05.2008
AKkurat det prøver jeg å tenke også....."positive smerter". Ja, det gjør vondt, men det er ikke farlige smerter som du sier. Er veldig spent på hvordan jeg kommer til å takle de, men prøver å tenke at jeg skal jobbe meg gjennom smertene.
38 +5 i dag, så det kan jo skje når som helst....Har vært litt tøff i kjeften og sagt jeg skal føde denne helga, så da får vi se om jeg gjør det da :)) hehe....
Sv: min fantastiske fødsel:) dere trenger virkelig ikke å ha fødselsangst jenter, kunne gjort det igjen i dag:) (ganske lang, men verdt å lese)
15:36 9.05.2008
gratulerer så mye leah prinsessa i magen:) dette hørtes jo helt fantastisk ut! jeg har igjen 12 uker nå og tida bare fyker avgårde. har ikke begynt å tenke så mye på fødselen enda.. men det er jo ikke lenge igjen! tusen takk for oppmuntrende historie og gratulerer med nytt familiemedlem: =)
