BarniMagen.com

Ville nok ha snakket med JM/lege om dette jeg, få litt ekstra oppfølging. Høres ut som om du kan ha en depresjon/begynnende depresjon, selv om det selvfølgelig vil være helt normalt å ha svingende følelser under et svangerskap. Hadde selv ikke de helt gode følelsene i begynnelsen selv om barnet var planlagt. Venter også nr. 2.

Nei, få snakket med noen så fort som mulig.

Stor klem fra meg.

Huff dette hørtes ikke bra ut,vil gi det samme råde som hun ovenfor her,snakke med lege og jm om dette,jo fortere det blir tatt hånd om,jo større er sjangsene for at ting skal snu seg.

Hvis sf målet går nedover,reagerer ikke lege og jm på dette da og sender deg til en ul for å se om alt er ok,det skal jo ikke gå nedover,det skal jo oppover for så å jevne seg ut på slutten.

Ring på tirsdag den dag til fastlegen din og få en time hos ham samme dag,si at det haster,legg alle kortene på bordet for ham.

Masse lykke til og varme klemmer

venter også nr to, og har veldig varierte følelser rundt dette. har hatt mange tunge dager, etter at jeg og pappaen bestemte oss for å ikke være kjærester lenger.. har på mange måter ikke gått helt opp for meg hva jeg skal igjennom. gleder meg veldig til det lille knøttet komer, men samtidig så går jeg ikke rundt med sommerfugler i magen , og lykke følelse.. men jeg tror at det kommer etterhvert. når man har gått igjennom et svangerskap fra før, så er denne tilstanden ikke like spennende som førstegang. iallefall ikke for meg. men vi skal klare det her:-) tenk positivt:-)

Hei HI.

Du er ikke alene om dette nei. Jeg har hatt det sånn siden jul omtrent, og tilslutt oppsøkte jeg legen og han konkluderte med depresjon/svangerskapsdepresjon....
Jeg gikk rundt og gråt hele tiden, følte ikke at jeg gledet meg til noen ting. Hadde masse negative tanker og angret hele greia.
Skikkelig kjip situasjon, og jeg følte at nok var nok. Har pratet med både jordmor og lege, og de begge står klare til å gjøre hva enn jeg trenger.. Men i første omgang skal jeg gå i samtale hos legen, og følges tettere opp. Prøve og bli oppmerksom på de automatisk negative tankene mine, og snu de om til noe positivt.. Det hjelper bare det å ta tak i problemet, oppsøk legen eller jordmoren din og fortell de hvordan du har det. Skriv en liste hvis det blir vanskelig å prate, ta med deg mannen din om du vil Så kan han fylle ut, det hjalp hos meg...
Jeg er ikke helt tilbake enda, men jeg er ikke verre, og jobber meg sakte oppover igjen. Det går tilslutt, håper jeg! :o)

Lykke til!