Jeg har aldri vært borte fra jentene, de er 18,5 mnd. De kom 11 uker for tidlig og hadde en veldig tøff start, har tatt veldig tid med alt. Men det er ingenting i veien for å dra fra dem nå, og har ikke vært det på i hvert fall et halvt år. Man trenger kanskje ikke ha premature barn for å føle det sånn..
Hun var 10 mnd da vi var borte fra henne begge to en natt. Ikke så lenge etter var vi borte i 3 netter. Gikk kjempefint. Etter det har hun rett som det er vært på overnatting hos besteforeldrene, går kjempefint.
Tror egentlig det blir værre og værre jo lenger man venter. Både for foreldre og barn ;)
Godt det er andre som venter litt også:) Det er nok hele sykehusopplevelsen som sitter sterkt i enda hos meg, følelsen av at det ikke er mine barn og at jeg ikke har noe å si..har vel gjort at jeg tviholder i det lengste. Og minstejenta har hatt mye panikkangst rundt andre mennesker. Men klart, det blir nok verre jo lengre jeg drøyer nå. De begynner i barnehage når de blir to, så da må jeg jo uansett:)