BarniMagen.com

det var ikke planlagt graviditet... ble gravid mens jeg gikk på pilla..

akkurat slik ble min samboer også! han fikk panikk rett og slett. I ettertid har han fortalt at tanker som "hvordan skal jeg klare å ta ansvar for et annet liv? vil jeg være en flink pappa?" farte gjennom hodet hans de 3 dagene etter pos. test. Han var rett og slett dårlig, klarte ikke å dra på jobb og bare suste rundt hjemme i sin egen verden. Han var rett og slett redd for å ikke strekke til, for å ikke være en god far. han så abort som eneste utvei. Jeg var veldig rolig og sa jeg synes vi skal tenke på saken, vi har god tid og vil at alt skal være nøye overtenkt.

3 dager etterpå har sambo et helt annet hunør. med et stort glis ser han på meg og sier "tvillinger hadde vært kult det!!". :) Nå har vi 5 uker igjen til termin og han gleder seg som en liten unge!! synger og forteller eventyr for magen. :)

Gi han litt tid.. han kan være redd for å ikke lykkes, redd for å ikke være en så god far han ønsker å være..

Lykke til!! :)

Tusen Takk :) Nå fikk du opp håpet mitt:)

Jeg har opplevd akkurat det samme, bare at jeg mistet.
Samboern min reagerte med at han ville at jeg skulle ta abort, og han ble utrolig kvalm og dårlig.
Etter at jeg mistet(2 uker etter at jeg fortalte det) fortalte han at for hver dag som gikk gledet han seg litt mer, og forberedte seg på å bli pappa:-)

Så han kommer nok til å venne seg til tanken, og glede seg sammen med deg!

Lykke til

Ja, dette kjenner jeg igjen! Sånn reagerte min samboer også. Han var "sur" og sånn i et par dager. Jeg gikk også på pillen, men hadde vært endel syk mnd i forveien, oppkast, diare og sånn uten at jeg tenkte noe videre på det.
Nå er jeg i min 13. uke og han er mer og mer positiv. Det tar litt tid selvfølgelig, det gjør det jo for meg også. Og det er nok som tidligere sagt her en grunning på om de kommer til å strekke til. Om hus, økonomi og sånne ting er i orden. Om han kommer til og bli en god far. :) Så ta tiden til hjelp, han venner seg nok til det :)

Lykke til med svangerskapet :D

hvordan er ståa HI? går det fremover..? tenker på deg. dette kommer til å gå veldig bra!!

Ståa er den samme :/ Men han ringer ofte å spørr om hvordan formen er ol da :) ( han jobber skift å er borte 14 dager i strekk).

Så håper han blir mer positiv med tiden, for valget mitt er allerede tatt! :) Abort kommer ikke på tale :)

Takk for oppmuntrende ord:)

Skal holde dere oppdatert, for han kommer hjem fra jobb nå til uka, så da får vi pratet skikkelig i lag :)

HI her....
Ingen forandring i situasjonen :/ Men jeg står på mitt, om jeg så skal bli alene med den lille :)

Mannfolk å tomflaska altså!!!!!!! :)

Jeg ble også gravid ved et uhell.. Og sambo er ikke helt fornøyd med situasjonen.. Men han er ganske flink synes jeg da. For han ønsker ikke et barn nå egentlig.. Så her snakker vi ikke så mye om det. Han orker ikke glede seg over det hvis det bare viser seg å gå galt.. Så han har bestemt at vi ikke skal si noe før etter 1 kontroll eller til vi er inne i 2 trimester.. Og det må jeg da jo bare gå med på..

Men er litt tungt å ikke snakke så mye om det da.. Men vet han kommer til å glede seg litt senere...

hei.
Hi her...

Vi snakker heller ikke om det her i huset, men håper ting blir forandret med tiden:)
Har gjort mitt valg, å han har godtatt det.... Så vi får bare gjøre det beste ut av det..:)

Lykke til :)
De blir nok glad å fornøyd med tid og stunder :)

Hei!

Vært oppi samme situasjon selv. Jeg er 18, går på videregående, han er 24 og lærling. Vi hadde ikke vært sammen mer enn nesten en år, og tidspungtet var ugunstig. Tok test etter at mens ikke var kommet, pluss hadde følt meg litt rar siste ukene. Typen kom hjem fra jobb, og jeg fortalte det. Han blei skikkelig sjokka, og hans umiddelbare reaksjon var at jeg måtte ta abort. I ukene etter blei det mye diskusjoner fram og tilbake, men jeg er imot abort og tror ikke jeg hadde klart å leve med meg selv etterpå, så jeg valgte å ta valget selv uten å ta hensyn til han.

Han følte at livet hans var over og ut, og i tillegg fikk han panikk fordi han ikke er vandt med unger i det hele tatt. Forholdet vårt blei vanskelig etterpå, og han hadde vel dårlig samvittighet ovenfor meg også, fordi var jo ikke planlagt fra min side heller.

Vi fortalte det ikke til familien før jeg var i 6 mnd, og da lettet alt. blei mye lettere for han når han fikk så mye positive reaksjoner fra venner, vordende besteforeldre og andre. Nå gleder han seg faktisk til å bli pappa, selv om han er litt smånervøs for hvordan han kommer til å bli som forelder.

Akkurat sånn jeg har det med samboeren min nå. testet positivt idag, å han reagerte meg å bli forbanna og han vil jeg skal ta abort. det gjør jeg ikke, er imot det. Jeg har funnet ut at jeg ikke skal snakke noe mer om det å bare vente til han nevner noe. han sier han ikke gjør det slutt om jeg beholder, men redd det blir annerledes, men jeg tar IKKE abort azz.

Utrolig befriende å lese disse innleggene. Var som jeg skulle skrevet de selv. Jeg tok test 26. mai og den var positiv. Gikk på pilla men har blitt gravid likevel. Aner ikke hvordan, da jeg ikke kan huske å ha vært syk med oppkast e.l. heller, men sånn er det nå bare.

Fortalte det til sambo samme kvelden, som jeg visste ikke kom til å være klar. Hans reaksjon var at han vil at jeg skal ta abort. Så langt har han ikke endret mening, og vi skriver nå 30. juni. Vi har hatt flere samtaler, og på torsdag har jeg bestilt time hos amathea. Jeg er over 10 uker på vei, og har bestemt meg for å beholde. Jeg håper bare at sambo endrer mening etter hvert. Han har sagt at han uansett støtter meg, men det er ikke sikkert han kan klare å leve sammen med meg hvis jeg velger å beholde. Blir nok noen samtaler og endelige svar til hverandre denne uken...

Oppdatering! :)

Sambo er nå superklar å snakker ikke om noe annet en magen min :) Gleder seg villt til vi skal på ultralyd, å vill gjerne starte å handle babyting med en gang :p

Så under kan skje :p

HI :)

jeg kjenner at jeg misunner dere som får sambo med på det etterhvert.. var ikke noe protester da jeg sa at testen var positiv, men det finnes ikke interesse der i det hele tatt.. til og med broren min var mer lykkelig da han fikk kjenne at lille ungen sparket, men han viser ikke interesse for å kjenne etter en gang!!! er i uke 26 nå, og håper at det blir bedre etterhvert, selv om jeg nå begynner å miste trua.... nå får han ikke vite noe lenger, da det bare er sårende når han ikke svarer en gang... prøvde å dra han med ut for å shoppe litt til den lille her for noen dager siden, men enda da vi kom hjem, og jeg ivrig som en helt, dro opp tingene vi hadde kjøpt, og viste han det jeg hadde kjøpt etter at han hadde reist (jeg skulle på jobb), var det null interesse.. begynner egentlig å merka at jeg blir sur på meg selv pga jeg innbiller meg hele tiden at ting vil bli bedre, men får et slag i trynet hver gang..