BarniMagen.com

Tror kanskje ikke det er heelt normalt, men likevel ikke unormalt, om du skjønner:)

Det hadde sikkert vært lurt å koste på deg noen timer hos psykolog (eller noen andre som har peiling på post traumatisk opplevelser), mulig det hjelper å sette ord på og bearbeide følelsene rundt fødselen. Det er jo ikke helt bra at du blir dårlig av bare tanken..

Har ikke hatt det slik, men har slitt en del med angst. Virker som du ikke har fått bearbeidet fødselsopplevelsen din ordentlig. Fikk du snakket igjennom fødselen din med jordmor i etterkant?
Forstår godt at det kan virke skremmende, og med fare for å skremme deg litt til så ville jeg vel ikke satset på at det skulle gå over av seg selv.
Viktig at du kanskje får snakket med noen om hva du opplevde som traumatisk. Om det eventuelt var følelsen av å miste kontrollen, smertene eller helt andre grunner er nok da viktig å få satt i system slik at du kan bearbeide det slik at du slipper slike reaksjoner, for det er jo ganske slitsomt.
Lykke til:o)

Jeg får også litt panikk pga jeg syns det er helt for jævlig vondt å føde!!!

Nei jeg har ikke fått snakket med noen for dagene og ukene etter fødsel syntes jeg at det gikk helt fint men det var nok etter en måned ca at det begynte å komme tilbake til meg og jeg føler at det ikke blir noe bedre selv etter 11 måneder! Jeg tror at det som var vanskeligst og som jeg sliter mest med var menneskene som jobbet på sykehuset den dagen for de fikk meg til å føle meg som en dritt som bare klagde uten grunn. Jeg klagde ikke i ettertid fordi jeg var nok bare glad for at jeg hadde babyen og alt var fint så jeg innså nok ikke hvordan det egentlig var for meg - før etter nesten en måned. Og nå er jeg redd for at hvis jeg tar kontakt med en jordmor f.eks at hun skal være på samme måten som de andre og at det bare blir værre. Jeg elsker babyen min over alt på jord og jeg elsker å være mamma så jeg skjønner ikke hvorfor jeg sliter så masse med dette..uff jeg blir helt deprimert. Tusen takk dere som har svart :o)

En fødsel er noe jeg syns at alle kvinner bør være veldig stolte av å ha gjennomført. Det er en bragd i tålmodighet, uvisshet, ikke ha kontroll, smerte osv.
At du føler at du ble behandlet som en dritt syns jeg er veldig trist, for du hadde nemlig lov til å både klage og bære deg! Kanskje du var uheldig både med timingen og personalet som var på jobb den dagen.
Du trenger noen som kan fortelle deg at du gjorde en fantastisk jobb, men at det også var lov til å være "vanskelig" mens det sto på.
Skulle ønske du kunne fått snakket med noen som kunne rette opp dette litt for deg.
Det å være mamma for barnet ditt behøver jo ikke nødvendigvis ha noe med fødsels- og barselopplevelsen din å gjøre.
Sitter heller ikke igjen med veldig positiv barselopplevelse fra føden, men velger å se den tiden isolert fra mammarollen min nå.

Jeg har det sånn som deg, så helt uvanlig er det nok ikke ;-) Det vil si, jeg kan prate om fødselen min helt overfladisk, men orker ikke å snakke om detaljer. Knekker som en kvist hvis jeg ser fødsel på tv. Trodde jeg hadde kommet over det verste, men da jeg så en episode av den svenske jordmor serien skjønte jeg at jeg sliter nok mer enn jeg trodde. Klarte ikke puste og gråt ;-(

Jeg hadde jo en sånn ettersamtale med jordmor, men jeg klarte nesten ikke si noe siden jeg gråt så kraftig. Det går sikkert over etterhvert, det er jo en voldsom opplevelse å føde. Jeg skal aldri føde igjen, det kan ikke ti ville hester få meg til. Men vil gjerne ha flere barn. Jeg føler selv at jeg fungerer godt i hverdagen, og kommer ikke til å oppsøke hjelp for dette, men hvis det plager deg ofte ville jeg gjort det.

Lykke til - og vit at du er ikke alene!

Vet du, jeg trodde jeg hadde taklet fødsel nr 1 helt OK ( helt vanlig fødsel, men veldig voldt og jeg var veldig redd) Helt til jeg i gravid tilstand satt og sa å jordmødrene på NRK. Fikk helt noia og brukte resten av svangerskapet på å grue meg. En fødsel er veldig stort på alle måter og det er ikke noe rart at det har preget deg og at du kan reagere slik. Hvis det fortsetter å plage deg ville jeg som andre her sier tatt noen timer hos pskykolog. Litt dumt hvis dette f.eks skal hindre deg i å få fere barn på sikt.