BarniMagen.com

Nei det høres helt høl i huet ut!!!

Hos oss er det jeg som er dårligst til å gjøre husarbeidet, min mann er fantastisk....trodde jeg da... men nå har jeg kvalmet rundt i noen uker og da har huset langsomt blitt seende ut som en svinesti..!! Så da gjør vi vel 50/50 og sånn bør det være når vi begge jobber omtrent like mye!

Lykke til :-)

Og jeg føler utrolig med deg!

Klem

Hadde jentekveld her om dagen, og da kom dette opp - vi anser oss alle sammen som jenter med bein i nesen som alle forteller samboerne våre hvordan vi vil ha saker og ting, men likevel er det bare noen få av oss som føler at det er rettferdig fordeling i hjemmet når det kommer til husarbeid... Hvorfor er det sånn?
Jeg har en periode nektet å gjøre noe vesentlig arbeid på kjøkkenet, bortsett fra å lage middagen av praktiske/tidsmessige årsaker, og det tok kanskje tre uker før samboeren min begynte å klage over at han måtte gjøre alt og at dette ikke var rettferdig. Da spurte jeg hvordan han tror jeg føler det angående soverommet, gangen, badet og datarommet vårt...hvor det alltid er jeg som må ta ansvar. Jeg tror han skjønte poenget, dessverre virker det ikke som om han har tenkt å gjøre noe med dette.. :) Samtidig er det alltid han som fikser bilen, og stort sett bare han som reparerer ting rundt om i huset..

Det der er utrolig mystisk. Og frustrerene. Jeg vet jo om noen få som er relativt likestilte eller hvor mannen faktisk gjør mest. Men i det store er det kvinnen som gjør stort sett alt, eller hvertfall tar ansvar for det.

Det som provoserer meg er den mangelen på respekt som lyser av å overlate alt til kona. Jeg har jo påpekt hvor viktig dette er for meg, og han forsøker alltid å skjerpe seg, og så dabber det av igjen. Når man har barn sammen må man jo hvert fall prøve å opprettholde en viss standard hjemme. Så jeg synes det funker dårlig å streike. Forsøker jeg å rose det lille han gjør blir han sur, for det er jo en selvfølge. Roser jeg ikke blir han sur fordi jeg ikke legger merke til det han gjør (som om han legger merke til min innsats!). Jeg kunne aldri ha overlatt så mye jobb til andre mens jeg satt og surfet el så på TV. Ja, han skifter dekk og skrur i en skrue av og til, men det er ingen imponerende arbeidsmengde.

Jeg jobber 50%, studerer fulltid sosionom, gjør alt husarbeid/klesvask/middagslaging/innkjøp av klær og mat og er alene med ungene fra de kommer hjem fra barnehage til de legger seg. Gud vet hvor mange ganger jeg har tatt det opp, men det blir aldri noen forandring. Prøver jeg å droppe husarbeidet for å la ham ta over blir ingenting gjort. Til slutt står det da 20 bossposer (med bleier og det hele), ungene slipper opp for rene klær, vi har ikke et jævla rent håndkle i huset, ingen rene kjørler, huset flyter og dere skjønner tegningen. Til slutt har jeg altså intet annet valg enn å fortsette å være den slaven jeg har blitt, fordi jeg ikke kan leve i et grisehus - og ikke vil la ungene gjøre det heller.

Når yngstebarnet vårt nå våknet for en halvtime siden og nekter å sovne igjen er det en selvfølge at det er mamma som måtte stå opp. Gud forby at pappa skulle miste et minutt av skjønnhetssøvnen sin, han som har så inderlig god grunn til å være sliten.