BarniMagen.com

Forstår tankene dine så utrolig godt. Jeg skal ha tvillinger og av "2 onder" så tror jeg at jeg velger meg keisersnitt og får stingene i magen denne gangen. Vet at det ikke er noen snarvei å ta keisersnitt men jeg skal komme meg etter det også.

Valget ble ikke vanskelig for min del. Jeg fødte også for et års tid siden. En traumatisk og vond fødsel med problemer i ettertid.
Jeg tør bare ikke ta sjansen for at dette skal skje igjen så her blir det helt klart keisersnitt selv om jeg ikke akkurat gleder meg til det eller- men av to onder så tror jeg vaginalt er værst i mitt tilfellet.

Jeg har født vanlig og hatt keisersnitt, og aldri i livet om jeg noengang ville ha valgt keisersnitt frivillig!!!
Det tok mye lengre tid for kroppen å komme til normalen igjen, og selv om det er snart 4 år siden, så klør og stikker det enda litt i arret, og spesielt nå som jeg er gravid igjen..
Nei, ALDRI I LIVET om jeg hadde tatt frivillig keisersnitt..

Men det er jo opp til en og hver og bestemme selv da... :)

Fød vaginalt så lenge det ikke foreligger medisinske grunner for KS! Det er naturlig for kroppen. Alle som har vært gjennom en operasjon vet at det er noe dritt å komme seg til hektene igjen etterpå. Ved vaginal fødsel er man "seg selv" igjen etter kort tid! Har selv født vaginalt 2 ganger, håper at jeg unngår KS også denne gang.

Jeg har kun tatt KS (fikk ikke velge pga seteleie og trangt bekken) Håper jeg får lov til å føde vanlig denne gangen, for KS unner jeg virkelig ingen å gjennomgå. Det var helt forferdelig både før, under og etterpå :(

Mie3 ikke alle er seg selv igjenn etter kort tid etter fødselen. Tok meg 4,5 mnd før jeg fungerte noen lunde. Skal denne gangn ha ks. planlagt er bedre enn haste. Det er trygt og skjer i rolige former og man får vær våken. Er skjansen stor for at det ender i et haste snitt kan jeg ikke skjønne at noen tørr sette igang md vaginalfødsel og kanskje ende opp med både rier i xxx timer og keisersnitt med narkose. Nei HI hadde helt klart valgt planlagt keisersnitt. Og sluppet risken for både bleiebruk og fastsittende baby.

Må bare si at jeg ente med hastesnitt sist fødsel, og hadde ingen problemer med keisersnittet i ettertid. Arret er lite og fint, er gravid igjen og merker ingen ting til det. Du må bare være veldig obs på at du ikke løfter mer en tyngden på babyen de første ukene etter på.

Jeg skal prøve meg på fødsel nå, men har blitt lovet raskere keisersnitt denne gangen skulle det vise seg at det går samme veien som sist, og det gjør meg ingen ting om denne fødselen også ender i keisersnitt.

Skjønner hva du mener! Kjenner ei som har det på akkurat samme måte. Men som er i tvil om hvordan hun skal gjøre det. Jeg anbefaler deg og ta en prat med sykehuset der du skal føde, slik at dere kan være enige på forhånd hva som skal skje! Kanskje denne fødselen kommer til og være den fineste du noen gang kommer til og oppleve, og det er synd og gå glipp av. Så hvis det ser ut som om det blir komplikasjoner så kan man ta keisersnitt. Tror det i allefall er viktig og ha en god dialog med sykehuset, slik at de er klar over ønskene dine også :)
Jeg er førstegangs og er nødt til og prate med sykehuset før fødsel om at hvis det skulle oppstå komplikasjoner som tilsier at jeg må ta keisersnitt så er de nødt til og legge meg i narkose. Jeg er livredd for å være våken og bli skjært i. Så neitakk! Da får det bare være at jeg ikke får sett baby før jeg har kommet til meg selv igjen altså.. Hehe..

Men du burde uansett få en samtale med sykehuset, så du kan bli beroliget og slippe og tenke på dette lenger. Det kan ikke være noe særlig og ha dette hengende over seg :)

Lykke til :)

Jeg har kun tatt ks pga av seteleie og jeg har ingen negative erfaringer med det. Dette er nå 19 mnd siden og har ikke hatt noen plager med hverken såret eller å komme i form igjen. Begynte å trene 8 uker etterpå. Nå er jeg gravid i 26 uke og arret har enda ikke gitt noen plager. Hadde jeg fått valget mellom ks og vaginal fødsel denne gangen så hadde jeg nok valgt ks igjen.

Hei,

Jeg er ikke sikker på om alle innleggene her hjelper deg noe særlig. Jeg er så lei av all skremselspropagandaen.Jeg tror det er helt umulig å skulle ta en slik avgjørelse basert på andres opplevelser. Fødsel, uansett om det er vaginalt eller keisersnitt, oppleves helt ulikt fra individ til individ. For noen vil noe oppleves som smertefullt mens det for andre kan være en fin opplevelse. Noen føder vaginalt uten problemer mens andre møter vanskeligheter og komplikasjoner. For noen oppleves et keisersnitt som traumatisk mens det for andre vil være et fint alternativ til vaginal fødsel. Jeg tror det viktigste er at DU tenker deg nøye gjennom og vurderer hva som vil være fordelene og ulempene for DEG. Ikke la deg påvirke for mye av alt andre sier og skriver, det vil bare gjøre deg mer forvirret. Stol på deg selv og dine egne følelser og ønsker så er jeg sikker på at du kommer frem til det beste alternativet for nettopp DEG.

Lykke til!

Takk for svar "lille Persille" :) Du har veldig rett i det du sier!! Dilemma er rett og slett å finne ut hva som jeg føler blir mest riktig i denne sammenhengen...Fødsler og keisersnitt er utrolig individuelt. Noen bruker lang tid på å komme seg etter et keisersnitt, mens andre er oppe å går allerede neste dag. Det samme gjelder vaginal fødsler. Selv om man som regel skal komme seg raskere etter en vaginal fødsel er det ikke alle som gjør det heller. selv kunne jeg knapt gå etter 2 uker på grunn av mye smerter nedentil pga revning og hemorider etc etc, og i tillegg var 2 døgn i fødsel noe som tærte på meg både fysisk og psykisk. Kan hende går neste kjempefint vaginalt, men man vet aldri. Jeg orker ikke å utsette meg og min lille familie for noe slikt igjen, for det er viktig at vi fungerer og at mor ikke blir helt nedbrutt....

Snakk med en jordmor/lege du stoler på om dette. Det er jo enda lenge igjen til fødselen, og du har god tid på deg til å komme fram til hva som blir best for DEG. En fødsel som du ikke blir livredd og/eller får dårlig samvittighet av å tenke på. Både før og etter fødselen.

Jeg har aldri født før, så jeg er kanskje ikke den rette til å svare. Jeg aner jo ikke hva det vil si, hverken fysisk eller psykisk, å gå gjennom en knalltøff fødsel. Men på meg virker du veldig reflektert, og det er tydelig at du har tenkt mye på dette. Hvis du forsøker å formidle tankene videre til mannen din, og helsepersonell, vil du nok med tiden finne ut av det selv.

Lykke til!!!

Da synes jeg det høres ut som om du egentlig har bestemt deg :o)
Selv skal jeg ta keisersnitt og det er helt riktig for meg.

Lykke til!

De jeg kjenner som har tatt keisersnitt, anbefaler det ikke. Det tar såpass lang tid før man kommer til hektene igjen og såret er ømt og vondt. Man kan heller nesten ikke løfte noe osv... Jeg er redd for begge deler egentlig, hehe. Livredd for å få et ugjenkjennelig underliv etterpå og rakne som fy.. Men barnet må ut;) Får ta det som det kommer. Alle fødsler er ulike som de sier. Vil helst unngå keisersnitt etter at jeg jeg har sett mine veninner etter dette, det så ikke mye bra ut.

Svigerinnen min tok planlagt keisersnitt, og hun var oppe å gikk etter 5-6 timer! :) Hun har ingen problemer med arret nå i ettertid heller.

Jeg skal selv ta keisersnitt denne gangen pga totalruptur grad 4 sist.
Jeg tar IKKE sjansen på at det skal skje igjen, og at jeg må bruke bleie pga inkontinens i en alder av 27...

Kan jeg spørre deg hvilken grad du revnet? Det kommer også veldig mye an på arrvevet og elastiteten i mellomkjøttet om man velger vaginal fødsel eller keisersnitt etter en sånn revning.

jeg måtte ta katastrofekeisersnitt sist etter 11/2 døgn på føden..... jeg var oppe å dusjet og hoppet inn og ut av sengen(for jeg hadde ikke fått med meg at den kunne heves og senkes.....) 6 timer etter forløsning. ikke noe problemer uten om litt infeksjon i såret. fikk beskjed om å leve normalt etter på. spurte om det var noe jeg ikke kunne gjør eller løfte, og det var det ikke. innimellom stikker og klør det litt i arret mitt, det er 3 1/2 år siden jeg fødte.

siden jeg hadde en ganske traumatisk fødselsopplevelse, ønsker jeg oxo nå å få KS, men jeg må vel diskuterer meg til det......

Lykke til med ditt valg:-)

Det er mye verre og større risiko for barnet når man tar tar keisersnitt... Hvordan det er for barnet er det viktigste spør du meg

Vilhabebis:) :

Selvsagt er det barnet som er viktigst, men man skal også ta hensyn til mor! :)

Det blir jo ikke tatt keisersnitt dersom det ikke er nødvendig...

Det er flere ting som kan spille inn.
I min situasjon der jeg fikk totalruptur grad 4, og barnet knakk kragebeinet, så ser jeg for meg at keisersnitt hadde vært bedre ja! :)

Så det skal jeg denne gangen. Men jeg hadde selvfølgelig villet født vaginalt dersom alt gikk fint sist! :)

Nina_J :

Jeg skjønner kjempegodt at det bli ks for deg da altså:) Og selvfølgelig skal man gjøre det som er best for begge to! :) Synes bare ofte (ikke akkurat her) at det er snakk om å "velge" ks fordi man bare synes det var jæ... vondt og det tok lang tid osv.. ikke pga medisinske årsaker, og da synes jeg det blir feil :) Var egentlig ikke rettet helt mot denne tråden, men generelt :)

Jeg var faktisk på en keisersnitt samtale i dag. Jeg endte opp med en dato, men i hodet mitt er jeg fortsatt svært uenig med meg selv...Akkurat nå heller jeg faktisk mest til å prøve meg vaginalt en gang til. Forrige fødsel var knall hard, men jeg ble satt i gang lenge før jeg var moden, så det har nok også mye av årsaken. Tenker liksom at det umulig kan bli værre enn sist...Jeg revnet en god del, men jeg fikk ikke slik grad 4 som noen av dere fikk. Fy...det må jo være skrekken. Da hadde jeg i alle fall gått for snitt! Men jeg var plaget av mye psykisk etterpå pga hardkjør i fødselen - 2 døgn med 5 min mellomrom med fulle rier, null mat og søvn, og i forkant av fødselen hadde jeg 5 døgn uten søvn, derfor ble jeg satt i gang fordi jeg ikke sov og kroppen min var allerede utslitt før jeg fødte....så da havnet jeg i en fødsels psykose etterpå, og kom meg ikke før etter 3 mnd...ER redd for å oppleve at det blir tøft igjen og havne i en slik depresjon...Derfor tenker jeg eventuelt på keisersnitt, for å slippe å unngå noe slikt. Men....får se....Hadde vært flott om jeg visste om en ekte synsk person som kunne spå hvordan neste ble...Da hadde det vært mye lettere å bestemme seg!!!

Jeg har kun hatt planlagt ks, og må nok gjøre det denne gangen også. Hadde jeg fått velge, hadde jeg født vaginalt, men legene mener det ikke er medisinsk forsvarlig. Lillegutt var prematur, og slet lenge med vann i lungene fordi det ikke ble presset ut under fødselen. Jeg fikk betennelse i såret, stingene sprakk opp igjen og totalt tok det 4(!) mnd før såret var såpass bra at jeg kunne fungere normalt. Slet lenge (og fortsatt) med "brannskadesmerter", det er når det svir noe forferdelig, når nervene vokser i sammen igjen. Sier ikke alt dette for å skremme deg, men ks er ikke så rosenrødt bestandig som mange skal ha det til. Syns du har fått mange gode råd, men det viktigste er at du gjør det du føler er mest riktig for deg ;)

Hadde hastesnitt første gangen. Denne gangen veit eg ikkje kva det blir til, men kan føde vaginalt. Så eg reknar med at det blir planlagt vaginalt. Alt etter kva legane seier.

Men, alle fødsler er ulike om det er vaginalt eller keisersnitt.

Eg hadde ingen plager etter keisersnittet sjølv om det var eit hastesnitt som var litt planlagt og pga av fødselsframløpet.

Ja man er som regel ikke i form i tiden etter et snitt, men med meg tok det seks mnder(!!!!) før jeg var helt smertefri, -og det etter en vaginal fødsel....

jeg skjønner så godt hvordan du har det....stingene mine løsnet i underlivet en uke etter vaginal fødsel med klipping sist,det tok ett år før jeg var "funksjonell" igjen,det var etter 10mnd.med krangling med sykehuset at de oppererte meg på nytt,da hadde jeg måttet gå all den tiden uten å være sydd skikkeli etter fødsel,med de smertene det førte med seg både fysisk og psykisk.Legen min mener at dette er ikke noe vi gidder en gang til,så jeg må på en sånn samtale på sykehuset,for å vurdere hvor store sjansene er for at dette kan forværres etter en ny vaginal føsdsel,så sjansene er visst veldig stor for at jeg også får et planlagt ks.men selv synes jeg det mest naturlige er å avslutte en graviditet med en naturlig fødsel,føler at ks.er så kirurgisk og upersonlig(ingen personlige erfaringer,bare en følelse)men prøver å slå meg til ro med at det beste både for meg,barnet og resten av familielivet er at jeg ikke blir "ødelagt"noe mere nedentil i an alder av 25 år...håper du finner den løsningen som er best for deg og dine,men først deg selv i en slik situasjon:)barnet ditt vil nok få det bra uansett om det blir ks.