Det er ikke alltid mannen og kvinnen får det samtidig - ønsket om å få barn.
Ofte må nok jentene jobbe litt og vente litt før de får mannen sin på gli... Her er forumet for de som venter på at mannen skal bli klar.
Kanskje du har noen gode råd til andre?
Vennlig hilsen jordmor Siri
Helt alene..
22:06 15.05.2008
Hei..
Jeg er gravid i 5. uke og vet ikke helt hva jeg skal gjøre..
Hadde en abort da jeg var 26.. Vi hadde ikke fast jobb og bodde ikke sammen, han var veldig klar på at jeg måtte ta abort.. Jeg var gravid i 9. uke og måtte bestemme meg fort for å få plass og bestilt time på sykehuset.. Det var noe av det verste jeg har opplevd og kommer aldri til å gjøre det igjen.. Gråt i et helt år etterpå og har fremdeles vondt når jeg ser barn.. Tenker på hva jeg gjorde..
Jeg møtte en gutt for noen måneder siden, som jeg ble forelsket i..
Etter at vi hadde etablert et "forhold", fant jeg ut at han hadde kjæreste..
Sjokket var stort da jeg fant ut at jeg var gravid i forrige uke..
Det første han sa, var at jeg skulle ta abort. Han kunne ikke få barn nå ! Passet ikke ! Ville beholde kjæresten, sa han..
Det første jeg tenkte var at : dette må jeg gjøre helt alene !
Graviditet, fødsel, ansvar - både økonomisk og oppveksten.. Våkennetter, barnets første skritt, første ord osv..
Kommer ikke til å få noe støtte fra ham.. Vi hadde jo ikke et "ordentlig" kjæresteforhold.
Vet at det er veldig egoistisk av meg å beholde barnet.
Men jeg klarer ikke å ta abort en gang til.. Er voksen nok til å ta vare på det (30 år).. God jobb, så økonomisk vil det gå bra..
Er det galt av meg å være glad for at jeg skal bli mamma ?
Synes dette er veldig vanskelig..
Anonym
Sv: Helt alene..
00:48 16.05.2008
For å ta det siste først.. Det er absolutt ikke galt av deg å være glad for å skulle bli mamma. Det er jo livets under!
Jeg kan forstå at det er et veldig tungt valg å ta, uansett hva du bestemmer deg for.
En abort nå vil være vanskelig å leve med for deg.
Tenk på hva du har å tilby barnet ditt. Du er moden, og har livserfaring, du har stabil økonomi, og såvidt jeg skjønner, et ønske om å bli mamma en gang.
At barnet kanskje vil vokse opp uten et nært forhold til sin biologiske far, trenger ikke være veldig galt. Dette med at du nå ikke har barnefaren å glede deg sammen med, kan jeg tenke meg er sårt. Kanskje du har familie eller gode venner i nærheten som kan fylle litt av denne rollen?
Og hvem vet, kanskje du møter den store kjærligheten senere? At du er alene med barnet nå, behøver ikke bety for evig. En god familie er ikke ensbetydende med den biologiske familie alltid..
Anonym
Sv: Helt alene..
14:14 20.05.2008
Tusen takk for svar..
Har bestemt meg å vente med å fortelle det til familien til jeg er 3-4 mnd på vei.. litt sikrere da.. derfor jeg også føler meg ekstra ensom..
Men har venner og et kjempefint forum her inne hvor man kan få råd og støtte. Det setter jeg veldig stor pris på.
Jeg har masse kjærlighet å gi, så barnet mitt kommer til å bli elsket over alt på jord, både med eller uten barnefaren.
Anonym
Sv: Helt alene..
15:04 21.05.2008
slik du beskriver livssituasjonen virker det som du fint kan ta vare på et barn alene. (og tror det er endel støtteordninger også for enslige forsørgere). Det er i dagens samfunn mange barn som vokser opp med bare en forelder, så det er jo normalt i samfunnet nå, og ikke noe jeg tror omgivelsene vil reagere noe særlig på. Du får være glad dette ikke er for 50 år siden....
skjønner at det må være trist og gå igjennom alt alene, men hva med å innvolvere en god veninne i dette?, ei du stoler på og som kan støtte deg disse mnd? det er sikkert tøft å være alenemor, men det er sikkert mange gleder også ved å få barn. Og finnes mange kjekke og ansvarlige menn også, kansje møter du en fin fyr som ønsker både deg og barnet inn i livet sitt. du trenger jo ikke forbli enslig i årene framover.
Syntes absolutt ikke du er egoistisk vist du beholder barnet. den eneste som er egoistisk må være barnefar, som ikke støtter deg og stiller opp..
Du må ha lykke til!!
Darthe ønsker baby
Sv: Helt alene..
11:47 24.05.2008
Vettu, er helt enig med deg. Kan jo ikke bare ta abort, selv om en ble gravid. Er i samme situasjon selv, og jeg syns ikke det er egoistisk av deg å beholde barnet. Jeg har gjort det. Er nå i 20. uke.
Jeg støtter deg!!! Lykke til!
Anonym
Sv: Helt alene..
23:43 27.05.2008
Min bestevenninne på 28 år og var i akkurat samme situasjoen som deg, For henne var abort utelukket siden hun hadde gjort det før og fordi hun følte at hun vill ha barnet.
Barnefaren var jo aldri spesielt glad for dette og forlangta at hun skulle ta abort, Heldigvis var hun sterk og stod i mot presset.
Nå har hun nettopp fått en liten gutt og er helt forelsket i han, det finnes ingen tvil om at barnet kommer til å få det bra. Barnefaren har meldt seg helt ut, og venninna mi sier at hun driter i det og har overlatt alt til det offentlige. I mellomtiden koser hun seg med lilleprinsen sin ;)
Anonym
Du må være innlogget eller medlem for å skrive innlegg.
Klikk her for å logge inn eller bli medlem
