BarniMagen.com

Nei,men eksen lurte meg!!! Han skulle ikke komme inni meg.

Resulterte i en kjempefin gutt.

he he...men du vet vel at sex kan føre til baby uansett om han kommer eller ikke. Hadde nok ikke omtalt meg selv som lurt om jeg var deg...

Er ikke anonym over her - men vi har blitt enige om hoppe-av-i-svingen (vet at det ikke er fullverdig prevansjon), dersom mannen plutselig bestemte seg for å ikke hoppe av hadde jeg nok følt meg litt lurt ja!

tja....vil jeg si til det...

Om han innrømmet at han kom inni deg, eller du oppdaget det selv hvilket jeg håper du er smart nok til å oppdage, kunne du vel bare tatt en angrepille...

Viss du har ubeskyttet sex og belager deg på hoppe av metoden
(som de fleste vet fungerer dårlig) og i tillegg glemmer å ta angrepiller....ja da er du max uheldig om du blir gravid...

Tviler på at dette er en vanlig situasjon

er ikke alle som tåler angrepille :) men er såklart klar over at det kan komme en baby ut av denne metoden, selv om vi har klart oss i mange år vi!

uansett - hadde som sagt følt meg lurt dersom han hadde gjort noe sånt uten at vi hadde avtalt det på forhånd!

Hvordan vet du at du ikke tåler en angrepille da?

Har du hatt ubeskyttet sex sååå mange ganger?

Uansett hva du har kommet med her inne av unnskyldninger har jeg hatt tro på at du har blitt LURT av kjæresten..

Har du ubeskyttet sex KAN du bli gravid...så vet du det til neste gang du er iferd med å drite deg ut

jøss litt av et glupt innlegg..... jeg vet at jeg ikke tåler en angrepille fordi jeg ikke tåler stoffene de inneholder (av samme grunn som jeg ikke tåler p-pille) trenger ikke å prøve den for å finne ut det - det er en stor risiko for meg med tanke på andre sykdommer som jeg ikke har tenkt å utsette meg for.

jeg sier jo selv at jeg hadde følt meg lurt av kjæreste DERSOM det skulle skje, det er jo det som er hele poenget med innlegget mitt. klart jeg vet at ubeskyttet sex gjør at jeg kan bli gravid, men det er en forskjell på å avtale å hoppe av og likevel bli gravid, og å avtale dette mens mannen likevel ikke følger avtalen. I det siste tilfellet hadde jeg følt meg lurt.

og ang. ant ganger jeg har hatt ubeskyttet sex har jeg virkelig ikke tall på, men det blir en del når man har vært i et forhold i ganske mange år!

oi.....

da er du vel enten gravid til stadighet, eller infertil da...kjipt begge deler

nå har diskusjonen sporet litt av tema her - men nei, har kun blitt planlagt gravid - og det skjedde i løpet av relativt kort tid. men som sagt - er klar over at det ikke er en fullgod prevansjon - men viser seg å fungere godt for oss.

Søs gjorde det. De var sammen en del år, men det gikk uansett til helvete til slutt. Han ville jo egentlig ikke være sammen med henne, hadde kjærlighetssorg pga en annen faktisk.

Men må innrømme at samme tanke har slått meg. Mest pga alder og tikkende klokke. Min kjæreste vil ikke ha flere barn (vi har ingen felles barn), og klarer ikke helt slå meg til ro med det. Jeg har kun èn... men det blir nok med tanken ja.

Jeg ble ikke gravid på over fire år med å hoppe av i svingen med eksen min, men gravid omtrent på første forsøk med pappa til mini... Kan si hva man vil, men å hoppe av i svingen ER jo ganske sikkert, om enn mer usikkert enn andre former for prevensjon...

Jeg er anonym 22:44 15.05.2008

Åjoda, jeg ble lurt. Når han lover og hoppe av i svingen, men ikke gjør det.Da er man litt lurt.
Etter at jeg ble gravid sa han at han hadde håpet på det resultatet,sånn at jeg ikke skulle gå fra han. Han sa faktisk akkurat det. Så han hadde planlagt å smelle meg på tjukka så absolutt,ja.

22:44 15.05.2008 ble lurt.

Har ikke gjort det personlig, men har en venninne....

Ungen er nå 8-9mnd, pappaen har holdt han kanskje en halvtime til sammen, aldri stelt han, aldri badet han, aldri gitt han flaske osv osv. Ungen er nå redd sin egen far og vil ikke på fanget hans!

Forholdet er gått fra litt dårlig til værre enn værst og dama kommer snart til å flytte ut for å bli alenemor. Men hun fikk sitt etterlengtede barn da, bare ikke familien hun også ønsket på kjøpet.

Tror ikke det å få barn kan redde et forhold, det å få barn er slitsomt og krevende, derfor er det en belastning/knekk på forholdet. Ikke uten grunn at veldig mange går fra hverandre i småbarnsfasen... Men forstår likevel venninnen din, i den alderen (som jeg er i selv) begynner tiden å renne ut, vil hun ha barn må det skje nå. Men hun må jo være forberedt på at hun kanskje blir alene med det..

Jeg gjorde vel egentlig det...men han viste jeg hadde glemt pilla og han lå med meg uten kondom alikevel. Jeg håpa det ville skje og jeg var klar for det...så ble jeg det. Han var litt usikker i begynnelsen, og spurte meg om abort var aktuellt, men det var det jo aldeles ikke. Han har heldigvis vokst enormt med oppgaven. Vi ville jo ha barn i alle tilfelle, men jeg ville ha det nå.

Jeg har gjort det!
Og er utrolig glad for at jeg gjorde det!!
Det reddet forholdet vårt,og i dag er vi en harmonisk lykkelig familie på 3...

Syns du det er rettferdig ovenfor barnet? Og bli født med en oppgave; nemlig å reparere forholdet til foreldrene? Et enormt ansvar å pålegge et lite barn.. Egoistisk, syns jeg, men all ære til dere som klarte å få forholdet på beina..

Syns det er helt for jævlig at noen damer lurer mannen på den måten. Hadde noen gjort det mot meg, hadde jeg gjort det slutt på dagen, og heller vært aleneforelder.. Egoistiske og kyniske, selvsentrerte kj*****ger... Dere får takke Gud for at dere sitter på den "makta" for hva hadde dere selv gjort i mannens sted? Og ikke si at han bare kunne brukt kondom (dere i et forhold), for det er ikke nødvendig for mannen å bruke det om dama bruker p-piller.. Han stoler på deg, og du misbruker tillitten hans på det groveste!!

Du får høre fra de som synes det er forkastelig uansett, du kan ikke diktere svarene du får. Man redder ikke forholdet ved å bruke et barn som lim, derimot kan man ødelegge både det som kunne vært et forhold (men neppe er å regne som det lenger) og ungen. Patetisk og kynisk.

Sug lut..du vet ikke hva du snakker om..i mitt tillfelle var det et barn som måtte til for å redde forholdet..
Og det barnet er høyt elsket og lider ingen nød fordi at h*n ble laget på det grunnlaget..

Jeg også gjorde det. Det fungerte helt bra for oss. De to neste barna var det mannen min som pushet for å få...


Forholdet skranter før første graviditet, nå går det strålende, ette 10 år som foreldre!!!!

Nei men vurdere det:=) Men må nok vente litt pga minsten er 4 mnd

Jeg har ei venninne som ggjorde dette. Hun hadde ikke vært sammen med typen sin mer enn et par mnd før hun "glemte" p-pilla og ble gravid. Dette gjorde hun, som hun sa, fordi hun følte hun begynte å dra på åra og hadde et sterkt ønske om et barn til (hun hadde ei fra før på 6 år).
Det ble en relativt turbulent start på forholdet og hun har nok måttet bite i seg en del hun vanligvis kanskje ikke ville gjort fordi hun "valgte" å gjøre det sånn, men de er nå engang sammen fortsatt etter 7 år, men jeg må si det er noe av det mest dysfunksjonelle forholdet jeg noen sinne har sett. Hun innrømmet det for typen sin etter nesten 4 år og jeg tror han hele tiden har mistenkt det, men straffer både henne og barnet for det fortsatt i form av å være totalt følelsesmessig utilgjengelig. Uff, ikke noe koselig å se på....

Hvis det "må et barn til" for å redde et forhold sier vel det ganske mye om forholdet. Går det på å tjore fast en uvillig mann til forholdet, slik at man fremdeles har ham hjemme, uten at han er glad i deg? At ansvarsfølelse og kjærlighet til barnet skal tvinge ham til å også inkludere deg, selv om han egentlig ikke ønsker å være i noe forhold med deg?

Det kunne ikke jeg levd med.

Tror nok ikke det er den rette måten å redde et forhold på...

Et barn er den største prøvelsen på et forhold.

Få et barn for å redde forholdet? Trodde alle viste at det ikke funker sånn.

Uansett, å få et barn er jo noe enormt,er jo ikke noe man kan tvinge på en person, så jeg hadde aldri i livet kunne lure mannen til å få barn.

man redder faen ikke forholdet med et barn! Det går vel heller stikk motsatt vei, herregud... Å lure noen til å bli far er forferdelig. Åssen kan noen gjøre det mot noen, for å så leve med det i ettertid..

Skjønner at det begynner å haste for hennes del hvis hun vil ha (flere?) barn.

Men tror ikke hun skal tenke at det vil redde forholdet, tror at man i den sitvasjonen må være forberedt på at det kan bryte forholdet.

Me med hennes alder i tankene ville jeg nok ha satt ultimatum, enten går du med på å få barn eller så går du.

Er jo ikke så han har årevis å dra det ut på.

Jeg gjorde også det, enda vi bare hadde vært kjærester et halvt års tid! Og jeg følte absolutt ikke min biologiske klokke tikke heller. Er i midten av 20 åra. Vi hadde allerede snakket om at vi begge ville ha barn sammen en gang og følte oss veldig sikre på hverandre.
Er en enorm prøvelse for forholdet, det merker jeg. Men vi er utrolig gla for beibisen vår! :) Og vi har det bra sammen som par og!
Han vet ingenting.

Vi har to barn sammen. Min mann vil ikke ha flere. Jeg storkoser meg som mor. Å være alenemor til de to vi har sammen, ser jeg ikke på som noe krise, men det og bli alenemor til tre blir værre. Jeg tror at hvis vi hadde hatt et barn nummer tre, hadde jeg slått meg mer til ro og ikke tenkt på alt annet tull... Jeg blir så oppgitt over at jeg ikke klarer å slå meg til ro med han. Jeg vil jo det så gjerne. Har hatt den slemme tanken om bare å bli gravid, fordi jeg har masse kjærlighet til et barn til. Jeg ønsker meg et barn til og tror det vil få meg på bedre tanker.
Dette ble rotete og jeg skriver med anonymknappen nå, fordi jeg skjemmes over tankene mine.