BarniMagen.com

Gratulerer! Kan jeg spørre hvorfor du søkte om KS? Hva skjedde under den forrige fødselen?

Forrige fødsel forløp normalt frem til pressriene, jeg fikk aldri full åpning, pulsen sank på jenta, og mens jordmor satte bedøvelse for å klippe presset jeg det jeg kunne og revnet grad 3b og livmorhalsen innvendig. Mistet et par liter blod og endte opp i full narkose på operasjonsbordet.

Grunnene for KS er at jeg ikke tør ta sjansene på at dette skjer en gang til. Det ville kunne bety bleie resten av livet. Og som tidligere nevnt, denne babyen ser ikke ut till å bli mindre enn sin søster som var neste 4,5 kg.
Og at jeg for første og eneste gangen i livet var overbevist om at : nå dør jeg!
Er redd for at denne panikken skal komme når jeg kjenner pressriene komme, vet ikke om jeg vil kunne gjennomføre da.

Men utover det skulle jeg virkelig ønske det ble en vaginal fødsel, synes det var en fantastisk opplevelse i seg selv, hvis man ser bort ifra de siste timene....

Skjønner :) Litt samme grunn til at jeg skal søke KS. Totalruptur og stor baby. Heldigvis var det ellers en normal fødsel. Og som du sier, helst en vaginal fødsel, men ikke på bekostingen av endetarmsmuskelen! Håper du har kommet deg greit etter forrige rupturen. Jeg har trent og trent og det har hjulpet.

Hei.

Det tok 6 måneder før jeg klarte å kjenne når jeg måtte på do, og enda litt lenger å få igjen kontrollen....tunge måneder sosialt sett!
Har en venninne som aldri har fått igjen følelsen og faktisk må gå på do etter klokka, og selv om hun lever helt fint er det klart det er en begrensning.
Nå 2 år etter forrige fødsel er det meste tilbake, men kjenner jo at med det ekstra trykket fra gutten i magen må jeg passe meg med det meste...

Godt det har hjulpet deg med trening!
Kvier meg for snittet, men det er ingen annen løsning kjenner jeg.
I alle fall ikke siden han der inne ser ut til å bli større en sin søster, og de da i alle fall vil gå for snitt.

Masse lykke til!
Hvor langt på vei er du?

Jeg er bare 8 uker på vei. Jeg har heldigvis alltid kunne kjenne om jeg skal på do, men likevel kommer det brått på og må jeg som oftest løpe før det kommer ut. Det var særlig ille i begynnelsen, etter fødselen. Heldigvis har det ikke hemmet meg sosialt noe særlig, men jeg tør f.eks. ikke ta noen dagsturer på fjellet. Heldigvis gjorde jeg det ikke så mye før uansett! Trening har hjulpet veldig, men jeg er fremdeles ikke helt som før og jeg kjenner jeg synes det er vanskelig. Jeg SKAL ha KS og vet heldigvis at ingen vil nekte meg det. Har du vært på 1 års kontrollen på Ullevål? Hvordan så det ut hos deg? Jeg har ikke vært enda (skal snart). Tror du nesten kan regne med at gutten din blir større enn jenta, hvis de har samme far i hvertfall. Jeg gruer meg allerede til sent i svangerskapet når babyen presser ned mot bekkenbunnen. Jeg fikk en stor gutt, 4,3 kilo.

Og det hørtes veldig slitsomt for stakkars venninna di. Det de får oss kvinner til å gå gjennom .... Selvfølgelig er KS også en risiko, men hadde jeg visst hva som skulle skje hadde jeg søkt KS med første barnet.

Dette var egentlig "oppmuntrende" lesning for meg. Jeg hadde en ganske lik fødsel om HI sist, revent grad 3b og ble sydd i full narkose etterpå. Så ikke sønnen min før 9 timer etter fødselen. Ikke så veldig stas. Nå er jeg gravid igjen, 12 uker, og redd for at det samme skal skje. Har fått fødeplass på Ullevål denne gangen også, og vil gjerne snakke med dem om hva som skal skje fremover. Sønnen min var 4.2kg og jge er jo redd at denne kan bli like stor. Har du blitt fulgt opp med flere ultralyder slik at de kunne følge med på størrelsen? Jeg vil jo i utgangspunktet føde vaginalt, men er redd jeg skal få helt panikk hvis jeg har gått over tiden og vet det er et stort barn som skal ut. Hva sa de om ev igangsetting? Var det et alternativ?

Hei du.

På ullevål var de virkelig fine ift denne problemstillingen.
De ønsker jo i utgangspunktet at alle skal føde vaginalt, men jeg opplevde ikke noe form for press. Legen foreslo som du ønsker at vi ikke avgjorde keisersnitt der og da, men fulgte opp fremover med UL for å sjekke størrelsen, siden jeg allerede hadde vært på flere ul som tilsa at dette barnet blir enda større enn sist så jeg ikke noe poeng i det. Ved like stort eller større barn ville de foreslå keisersnitt uansett. (ny UL nå i helgen, gjennomsnittet er 900gram men knerten ble estimert til1200...)

Vi diskuterte ikke igangsettelse, men har hatt en samtale tidliger ang det.
For meg ville det vært uaktuelt fordi jeg aldri oppnådde full åpning ved forrige fødsel og sjansene da er store for at dette i alle fall ikke vil oppnås ved igangsettelse. Men nevn det på samtalen.

Legen min sendte brev om forløsnings samtale like etter ordinær UL, og vi fikk høre at vi var ute i helt riktig tid.

Lykke til, det blir helt sikkert bra!

Jeg opplevde Ullevål som veldig okay ift igangsetting pga stort barn. Jeg hadde vært til flere ul'er som viste en baby på rundt 4,5 ca en uke over termin, og fikk selv bestemme igangsetting pga dette. Men det er jo en fordel om ting får starte naturlig, så jeg ventet til 10 dager over før jeg ble satt i gang, men kunne valgt tidligere enn dette hvis jeg selv ønsket. De sa forresten at barnet ikke vokser så veldig mye over termin (som vel de fleste tror), men mest frem til termin. Anyways, det hele endte med akutt ks på meg etter flere vakuumforsøk. Det er jeg nesten litt glad for, ettersom babyen var 4,9 kg og 39 cm rundt hodet. Uansett, følte jeg ble hørt ift mine bekymringer.

Tusen takk for svar:)
Kjenner at jeg ble litt beroliget nå. Jeg skal på ordinær ultralyd i midten av juli så da kan jeg jo snakke med dem. Veldig deilig hvis man kan senke skuldrene litt og ikke bruke hele svangerskapet på å grue seg. Godt å vite at man bli fulgt opp, så får man heller avgjøre etterhver hvordan selve fødselen skal skje.