BarniMagen.com

Eneste som funket her var tid. Jeg ventet i over fem år.

5 år????????? hadde jeg måttet ventet så lenge hadde jeg gått fra ham...

Det hadde jeg sagt også, men nå har det gått 3 og jeg elsker ham så masse at her er jeg fremdeles uten barn... Men har jo fått signal på vi skal en gang da...

Vet ikke helt hva jeg skal svare her jeg... Hvis du sjekker "Mannen ikke klar" forumet, så er jeg langt fra alene om å ha ventet i mange år. Jeg elsker samboern min og det har jeg alltid gjort. Derfor har jeg også respektert at han ikke har vært klar. Ikke har vi vært så gamle at det har vært noe kritisk i forhold til vår fruktbarhet å komme igang raskest mulig heller. Det har vært viktig for han at vi hadde ordnede forhold før vi fikk barn og nå har vi det (jeg er ferdig med lang utdanning og jobbet et par år, vi har kjøpt bolig osv.). Mye av hans grunner til å ikke være klar har i mine øyne vært ganske legitime selv om jeg ønsket meg barn veldig sterkt allerede etter to år i forholdet. Han har et barn fra før som han fikk da han var relativt ung og ikke klar i det hele tatt. Det har nok preget han.

Jeg har vært inne på å forlate han hvis det ikke skjedde noen endringer i hans mening om å få barn innen et par år. Dette pga. at nå har vi faktisk alt han ønsket på plass. Om jeg hadde forlatt han om han ikke ble klar det er en helt annen sak...

Jeg mener at tålmodighet er viktig i et forhold. Dette er mannen jeg skal dele resten av livet mitt med. Fem år er i den sammenheng en ganske kort periode....

Jeg merker at jeg nesten blir litt provosert av måten du skriver at du hadde bare dumpet han. Mulig at det er meg, men svaret ditt høres veldig umodent ut..

hei!
Jeg har vært sammen med min mann i litt over 7 år, og har lenge ønsket meg barn. Han har nå gått med på at vi skal ha barn, så i august forsvinner p-plasteret. men han er nok ikke egentlig helt klar til dette, (Men helt klar tror jeg aldri han hadde blitt, han har gått med på dette siden han vet at det er så viktig for meg) Jeg har alltid sett for meg at jeg skulle få barn før jeg fylte 25, men det rekker jeg nå ikke, men avtalen var at vi skulle snakke om temaet barn når jeg nærmet meg 25.Det har vi nå gjort. Først ble han stiv av skrekk, og noen små krangler har det blitt. Jeg satt å så litt på nettet etter tips for hvordan jeg skulle få min mann til å ville snakke om temaet, på "mannen snart klar" fant jeg ett innleg som sa noe om hvor viktig det er å sette en dato for når det er greit å begynne prøvingen. Så jeg satte meg ned med mannen min og spurte ham om når han kunne tenke seg at det var greit å prøve, jeg sa litt om når jeg syntes det var greit, (disse datoene var ikke så nærme hverandre akkurat) så startet vi forhandlingene derfra. følte at han ble fornøyd for å "få noen mnd" og jeg lovet han at jeg ikke skulle mase meg til å forskyve den datoen framover, med mindre det var greit for ham.
du må ha lykke til!!!