Parforhold-debatten
noen som har noen gode råd? |
15:16 19.05.2008 |
|---|---|
Sambo og jeg har vært sammen i ca 2 år og har verdens nydligste datter på 8 uker sammen. Vårt forhold begynte kjempe bra. Sambo var virkelig drømmemannen og jeg var forelska oppover øra. Jeg følte meg som verdens heldigste jente da vi ble kjærester, etterhvert flytta sammen og da jeg ble gravid. Men så begynte ting å skrante. Jeg fant ut at han hadde vært utro i begynnelsen av vårt forhold. Og da jeg tok det opp med ham så løy han.. Det er vel ca 6 mnder siden jeg fant det ut og etter det har det blitt tatt opp ca 1000 ganger. Jeg er så forferdelig bitter på ham. Når han i tillegg sier at han ikke visste om han ville bli sammen med meg på den tiden blir jeg enda mer sint og såra. Jeg visste at han var den jeg ville ha fra første gang vi møttes.. Det gjør så utrolig vondt! Jeg var så forelska og gjorde ikke annet enn å tenke på ham og vente på ham. Og da var han ute på byen og kosa seg med andre damer. Jeg blir så sint på meg selv, med tanke på hvor naiv og blind jeg har vært. Jeg elsker han av hele mitt hjerte, men han svikta meg... Jeg har sagt at jeg har tilgitt ham.. men det var vel kun ord.. Nå klarer jeg ikke å tenke på annet. Jeg orker ikke nærhet, i hvert fall ikke sex. Han sier at han angrer og at han elsker meg nå. Han klarer ikke å leve uten meg osv. Han har til og med tenkt til å fri til meg.. Men jeg bare stenger han ute. Noen ganger blir jeg bare kvalm av å ligge inntill ham. Det eneste som jeg tenker på er at han har vært utro. Hva skal jeg gjøre? jeg vet at jeg ikke klarer å leve uten ham, men jeg klarer jo ikke å leve med ham heller... han knuste drømmen min og gjorde akkurat det som jeg aldri i livet trodde han ville gjøre mot meg.. |
|
| Anonym | |
Sv: noen som har noen gode råd? |
16:10 19.05.2008 |
|---|---|
Når i begynnelsen var det han var utro? Var det før dere flyttet sammen? Var dere ordentlig kjærester da han var utro eller datet dere bare? |
|
| Anonym | |
Sv: noen som har noen gode råd? |
21:29 19.05.2008 |
|---|---|
Er det så viktig om de hadde flyttet sammen? Er man i et forhold uten å bo sammen, så er det fortsatt utroskap å kose seg med andre. Vet ikke helt hva jeg skal si, annet enn at reaksjonen din er høyst forståelig og normal. Hva med parterapi? Mange som har opplevd utroskap har hatt nytte av det. På den annen side, det med løgner er ikke lett å se forbi. Tillitt er alfa og omega for meg, så jeg tror ikke jeg hadde klart å leve med et sånt svik. |
|
| Anonym | |
Sv: noen som har noen gode råd? |
23:33 19.05.2008 |
|---|---|
Jeg er litt enig med hun over her... Det er ikke spesielt uvanlig å være litt usikker i starten av et forhold, når man er i date-fasen. Da er det gjerne flere involverte. Jeg har selv datet opptil flere på samme tid, noe som er greit så lenge det ikke er seriøst med noen av partene. Men med en gang man bestemmer seg for noe fornuftig, så avslutter man jo med de(n) andre. Det som kan skje er jo at den ene av datene har utviklet svært varme følelser før den andre har kommet så langt. Jeg synes HI må fokusere på det hun har i dag og ikke henge seg opp i fortiden og ting som skjedde i starten. Det betyr ingenting i den store sammenhengen. Skjønner det er ubehagelig, men skal du la den filla til ei kjerring vinne over deg så lenge i ettertid?! |
|
| Anonym | |
Sv: noen som har noen gode råd? |
10:27 20.05.2008 |
|---|---|
Jeg shoppet også litt rundt på begynnelsen av forholdet med min nåværende mann. Ikke sex, men klinte med litt fler kanskje litt lenger enn det min mann ville syntes ha vært greit på tidspunktet... Men kort fortalt; han "vant", jeg ble sikker på hvem jeg ville ha. Da kuttet jeg selvsagt ut alt annet, vi er nå gift og venter barn, og jeg elsker ham høyere enn himmelen og kunne ALDRI vært utro. Kjærlighet vokser ettersom man blir kjent, det er mye å forvente at man skal være sikker fra dag en. Ville absolutt ikke vektlagt den episoden, men tenkt på at det var deg han valgte. Selvfølgelig ikke helt ok at han løy om det, men han var sikkert bare dum og håpet han kunne skjule det siden det var helt ubtydelig både for ham og for forholdet deres slik det har utviklet seg. Husk at man ikke møter en fiks ferdig kjæreste, man vokser sammen og danner er forhold. Hvis ikke du klarer leve med det, får du bare dumpe ham og komme deg videre. Brutalt men sant! Det tjener ingen av dere at du er bitter og mistenksom, jeg tror nemlig ikke du har noen grunn til det :-) |
|
| Anonym | |
Sv: noen som har noen gode råd? |
11:18 23.05.2008 |
|---|---|
Helt enig med anonym over her.. Som om jeg skulle skrevet det selv!!! Ta et valg, kom over det eller ut av det. Høres ut som han virkelig elsker deg så vær så snill å vær forsiktig med å gjøre noe du virkelig vil angre på!! Har selv måttet ta et lignende valg ( de lå ikke sammen, men mye annet), men angrer ikke en dag på valget mitt selvom tanken fortsatt streifer meg en gang iblant. Er så trygg i forholdet og får nok av bekreftelser på at jeg er alt for ham! Vi har nå vært sammen i fire år og venter en atpåklatt i oktober.:) Lykke til!!!!! |
|
| lille knert | |
